Det globale økonomi- og finanssystemet begynner å ligne et slags galehus. Det er ei spekulativ bølge på aksjemarkedene og i andre områder, samtidig med tiltakende indikasjoner på en økonomisk nedgang og bekymringer om den amerikanske dollarens stabilitet som den globale valutaen.

Tirsdag satte både gull og kryptovalutaen bitcoin rekorder, som på hver sin måte indikerer den tiltakende mangelen på tillit til den amerikanske valutaen.

I handel nådde gull en rekordpris på $ 2 141 per unse, og slo den forrige rekorden på $ 2 135 satt i desember i fjor, før den falt tilbake til litt under det nivået på slutten av dagen.

En rapport i Financial Times sa at prisstigningen ble drevet av «investorer som jakter på nødhavneiendeler og måneder med eksessiv handling av sentralbanker og kinesiske investorer».

Stingningen i gullprisen begynte ved slutten av 2022 da gull ble handlet for $ 1 600. Den har blitt støttet av store oppkjøp av sentralbanker i kjølvannet av «våpengjøringen» av dollaren da USA organiserte frysingen av valutaeiendelene til Russlands sentralbank som del av sanksjonsregimet som ble innført etter invasjonen av Ukraina.

Den avgjørelsen sendte et sjokk gjennom finanssystemet fordi den gjorde det klart at dollar-eiendeler ikke var «trygge» og reiste utsiktene til at ethvert annet land kunne bli behandlet på samme måte dersom det skulle krysse USAs kurs.

Ifølge World Gold Council la sentralbankene i januar 39 tonn gull til deres reserver, det dobbelte av nettokjøpene i desember i fjor, og den åttende måneden på rad der oppkjøp har steget.

Oppgangen i gullprisene de siste 16 månedene har vært i strid med tidligere erfaringer. Normalt under betingelser med stigende renter, som har funnet sted de to siste årene, har gullprisen hatt en tendens til å falle. Tilsvarende har den en tendens til å stige når rentenivåene reduseres.

Følgelig har det vært noen kommentarer om at den siste stigningen skyldes forventninger om sentralbankenes rentekutt. Denne forklaringen ble imidlertid avvist av James Steel, analytiker for edle metaller fra HSBC, som pekte på dypere anliggender.

I kommentarer til FT sa han at endrede forventninger til rentene, som siden starten av året hadde vært fram og tilbake, ikke var hovedpådriveren for den siste prisstigningen.

«Det er nye aktører i markedet som opererer ut fra usikkerhet og ser etter gull som ei trygg nødhavn,» sa han. Implikasjonen er at den amerikanske dollaren ikke anses å være det.

«Det er helt mye penger som kommer inn ettersom det er ei smalere gruppe av finanseiendeler som er på moten, og gull er en av dem,» sa Steel.

Det er et mål på den iboende ustabiliteten i det globale finanssystemet, sentrert på bekymringer over hvor den amerikanske dollaren er på vei, at bitcoin blir ansett, i det minste i noen hold, som en alternativ finanseiendel.

Bitcoinprisen passerte tirsdag kort $ 69 990,90, og overskred den tidligere rekorden på $ 69 000 satt i november 2021.

Wall Street Journal pekte på noen av årsakene i sin artikkel om bitcoin-oppsvinget. Avisa bemerket at etter å ha falt i kjølvannet av store bitcoin-handelsselskapers kollaps i 2022 og FTX-konkursen i november 2022, som var eid av Sam Bankman-Fried, hadde cryptovalutaen begynt å stige igjen. Dette var fordi sammenbruddet av tre betydelige amerikanske banker i mars 2023 hadde «utløst frykt for ei større bankkrise».

Avisa forsatte: «Tokenet betraktes av noen å være et verdilager uavhengig av finanssystemet og derfor en tryggere finanseiendel i krisetider.»

Slike vurderinger understreker bare finansverdenens fullstendige skilsmisse, basert på spekulasjon, fra den underliggende realøkonomien.

Bitcoin inneholder ingen egenverdi. Dens eneste «bidrag» til økonomien er forbruket av enorme mengder elektrisitet for å drive datamaskinene som er nødvendige for å «mine» nye bitcoins i det virtuelle rommet.

Den siste stigningen for bitcoin har presset markedsverdien til alle kryptovalutaer til over $ 2 billioner for første gang siden november 2021.

Dette har blitt næret av amerikanske finansregulerende myndigheters nylige godkjenning av børshandlede fond i kryptovaluta, satt opp av Wall Street hedgefond, deriblant verdens største kapitalforvalter BlackRock. Pengestrømmen inn i markedet har ført til en stigning på 60 prosent i bitcoin-prisen siden starten av året.

Siden januar da de ni fondene begynte å handle har investorer pumpet inn $ 15 milliarder, med BlackRock som står for mer enn $ 7 milliarder.

Der den spekulative bobla vokser seg stadig større – som det gjenspeiles i bitcoin- og aksjemarkedsstigningen på bakgrunn av forventningene om en profittbonanza fra kunstig intelligens (KI) – er realøkonomien i en nedadgående trend.

Tyskland, Storbritannia og Japan har sammen med store deler av eurosonen vært i resesjon gjennom hele vinteren.

Verdens nest største økonomi, Kina, er nedsunket i deflasjon og ei pågående krise i markedet for bolig- og eiendomsutvikling, som det siste tiåret har vært ansvarlig for så mye som 25 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Statsminister Li Qiang kunngjorde tirsdag i hans «arbeidsrapport» til Den nasjonale folkekongressen (NPC) at vekstmålet for dette året er 5 prosent. Men i fravær av konkrete tiltak for å oppnå selv dette – det laveste på tre tiår – ble det stort sett avvist som et «mål uten en plan».

På overflata ser USA ut til å være unntaket, med en vekst på rundt 2,5 prosent for det kommende året. Men det har vært titusenvis av oppsigelser i høyteknologisektoren, og med bilindustrien satt for store nedskjæringer etter hvert som den globale kampen i det internasjonale bilmarkedet intensiveres med utviklingen av elbiler.

Og det er tegn på en utviklende oppbremsing, om ikke en resesjon. Kapitalutlegg forventes å falle med 0,6 prosent i år. Cargovolumet befordret med trailere falt forrige måned med 4,7 prosent, ordrer for varige produkter falt i januar med 6,1 prosent (7,1 prosent dersom militærutlegg er ekskludert) og nybyggingen av boliger falt med 14,8 prosent.

Økonomikommentatoren for den London-baserte avisa Telegraph, Ambrose Evans-Pritchard, pekte på den «merkelige motsetningen» som har utviklet seg: «En langtrukken økonomisk nedgang på tvers av store deler av verdensøkonomien med ei stadig mer alvorlig kredittboble, ei som ser stadig mer ut som sub-prime-eksessene i 2007.»

Kredittbobla, konkluderte han, kunne ende på to måter, hver med potensial til å utløse kontantkrise.

«Dersom duene [dem som ønsker rentekutt] har rett, vil en svak økonomi sette i gang ei bølge av selskapskonkurser; dersom haukene har rett, vil en sterk økonomi føre til monetær tortur [fortsatt høye renter] og også ei bølge av konkurser.»

Anliggendet dollarens overherredømme opptrer ikke særlig i nyhetsoverskriftene. Men valutaens globale rolle og betydning for fortsatt amerikansk hegemoni er alltid tilstede i tankene til dem som har ansvaret for den amerikanske statens finanser. De vil så visst ha lagt merke til den stigende gullprisen og hva den varsler.

Nylige kommentarer fra Gary Gensler, sjefen for Securities and Exchange Commission (SEC), til Financial Times om foreslåtte nye reguleringer for å regulere handelen i makedet for US Treasuries, amerikanske statsobligasjoner, som er på $ 26,5 billioner, indikerer den voksende bekymringen for dollarens stilling.

Tilliten til dollaren har blitt alvorlig rystet siden 2008-krisa, der den siste erfaringen var frysingen av Treasury-markedet i mars 2020, da det i flere dager ikke var noen kjøpere av amerikansk statsgjeld, angivelig den sikreste finanseiendelen i verden.

Gensler-reguleringene er innrettet på å forhindre utbruddet av ei slik krise eller noe potensielt enda mer alvorlig.

«US Treasury-markedet er ... en veldig viktig funksjon for å promotere dollarens fortsatte lederskap rundt om i verden,» sa han.

«Det å ha denne pålitelige, trygge og lett tilgjengelige og omsettelige finanseiendelen er avgjørende. Det var avgjørende for britene i sin tid som lederne i valuta. Det var avgjørende for nederlenderne før det. Dette er en viktig del av det Fed, finansdepartementet og vi gjør her.»

Med andre ord, finanskapitalens voktere søker, under betingelser der dollartilliten blir rystet på ei rekke fronter, å iverksette tiltak for å prøve å forhindre at USA går samme vei som sine forgjengere.