I hans første omfattende fjernsynskringkastingede intervju siden han vant 2024-presidentvalget for mer enn en måned siden, skisserte påtroppende president Donald Trump en agenda for massiv represjon av immigranter og forfølgelse av politiske motstandere, sammen med en ustanselig overrisling av skattekutt og dereguleringer for selskaps-Amerika og hans milliardærkolleger.
Intervjuet, gjennomført av Kristen Welker fra NBC News og kringkastet søndag morgen på «Meet the Press», markerte en vesentlig ny bestrebelse fra selskapsmedia for å «normalisere» Trumps fascistprogram og presentere ham som å ønske å gjennomføre en tradisjonell fireårig periode i Det hvite hus, fylt av tverrpolitisk samarbeid med demokratene.
Den faktiske substansen i det Trump sa motsier imidlertid både den smiskende tonen i Welkers spørsmål og den bevisst lavmælte måten eks-presidenten snakket på. Han oppfordret til handlinger på «dag én» av hans administrasjon som vil misakte den amerikanske Konstitusjonen, løslate hundrevis av fascistkjeltringer som stormet US Capitol den 6. januar 2021, og starte masseoppsamlingen av millioner av immigrantarbeidere og deres familier.
Som respons på et direkte spørsmål om hvorvidt han ville få alle 11 millioner papirløse migranter (det nåværende estimerte totalantallet) deportert i løpet av hans fireårsperiode, svarte Trump: «Vel, jeg tror du må gjøre det, og det er en vanskelig – det er en veldig tøff ting å gjøre.» Trump snakket om omfanget av den politi-militære mobiliseringen som kreves, ikke om lidelsene til millioner av arbeidere uten legal immigrasjonsstatus.
Millioner av amerikanske statsborgere, barna til disse papirløse arbeiderne, ville også bli fjernet fra landet. Spurt om de anslagsvis 4 millioner familiene med blandet immigrasjonsstatus, sa Trump kynisk at de kunne velge, men hvis barna ville bli hos deres fedre og mødre, ville de måtte forlate landet med dem.
Han ville også signere en utøvende ordre som opphever fødselsrettsborgerskap for barn født i USA av papirløse migranter. Mens en slik eksekutiv ordre ville bryte den amerikanske Konstitusjonen, erklærte Trump: «Vel, vi må få den endret. Vi må kanskje gå tilbake til folket. Men vi må avslutte det. Vi er det eneste landet som har det, vet du.»
Å avskaffe fødselsrettsborgerskap vil i praksis bety opphevelsen av Det 14. endringstillegget – en av tre «borgerrettighetsendringstillegg» som ble vedtatt som et resultat av borgerkrigen fra 1861 til 1865. Endringstilleggets klausul om fødselsrettsborgerskap hadde som formål permanent å forhindre de tidligere slavestatene fra å benekte frigjorte slaver rettighetene til statsborgerskap. Bestrebelsen for å utestenge statsborgerrettigheter for de som er født i USA vil i hovedsak markere en tilbakevending til de antiegalitære «prinsippene» som lå til grunn for Høyesteretts beslutning fra 1857, Dred Scott vs. Sandford, som nektet statsborgerskapsrettigheter til slaver.
Trump rettferdiggjorde dette angrepet på demokrati med reaksjonære løgner om immigranter, der han feilaktig hevdet at folk «strømmer inn på grensa vår som kommer fra fengsler og mentalinstitusjoner», at 13 000 immigrantmordere ble sluppet ut på gatene under Biden-administrasjonen, at migrantgjenger har tatt over amerikanske byer, og at som et resultat av dette er kriminalitet på et rekordhøyt nivå (i stedet for et historisk lavpunkt, i det minste i den moderne æra).
Welker gjorde nesten ingen anstrengelser for å stoppe, enn si utfordre, denne strømmen av løgner. Hun påpekte heller ikke det åpenbare faktum at den nyvalgte presidenten i USA tilsynelatende var full av vrangforestillinger og en tvangsløgner. Hun prøvde å trekke ut løfter fra Trump om kritiske utenrikspolitiske anliggender, deriblant at USA vil forbli et medlem av NATO, og å gi uttrykk for den øvre middelklassens bekymringer, sosiale sjikt tilknyttet Det demokratisk parti som hun selv er del av. Følgelig spurte hun Trump direkte om hans løfte om ikke å gå for å forby postordre-abortpiller, og virket tilfreds med hans enighet med å opprettholde dette løftet.
Spurt om hans gjentatte trusler under valgkampen om å straffeforfølge og fengsle hans politiske opponenter, inkludert ledende demokrater som Biden og Kamala Harris, så vel som republikanske tidligere supportere som Bill Barr og Liz Cheney, gjemte Trump seg bak påskuddet at slike beslutninger ville bli tatt av hans nominerte til å lede justisdepartementet og FBI, Pam Bondi og Kash Patel.
Patel har ei «fiendeliste» på 60 personer som et vedlegg til ei nylig utgitt bok. Spurt om han ønsket at Patel skulle starte etterforsking av disse tjenestepersonene, sa Trump: «Nei. Jeg mener, han kommer til å gjøre det han mener er riktig.» Han la til: «Hvis de mener at noen var uærlige eller tyvaktige eller en korrupt politiker, mener jeg han sannsynligvis har en forpliktelse til å gjøre det.»
Mens han bagatelliserte hans tidligere oppfordring om å utnevne en spesiell aktor for å etterforske Biden, reserverte Trump hans reelle gift til medlemmene av Representantenes hus’ spesialkomité som gransket hans kuppforsøk den 6. januar 2021. Spurte direkte om han mente Liz Cheney, komitéens republikanske med-styreleder, burde fengsles, svarte Trump at «alle i komitéen» fortjente den skjebnen «for hva de gjorde».
Samtidig sa Trump at han ville benåde de dømte 6. januar-opprørerne den dagen han avlegger embetseden, 20. januar 2025.
Den største løgna i hele intervjuet var Trumps erklæring om at Social Security, Medicare og Medicaid er av bordet når det gjelder budsjettkutt, og at det ikke ville bli noen reduksjon i ytelsesnivåer eller skjerping av kvalifikasjonskravene, som å heve pensjonsalderen. Det er nettopp formålet med Trumps utnevnelse av milliardærene Elon Musk og Vivek Ramaswamy som et rådgivende «Department of Government Efficiency», med oppgaven å kutte amerikanske føderale utgifter med $ 2 billioner i året – en tredjedel av budsjettet.
Med militærutlegg for å opprettholde amerikansk imperialismes verdensomspennende imperium og rentebetalinger til Wall Street-milliardærene, ansett av begge kapitalistpartiene som urørlige, er den eneste måten å foreta kutt av denne målestokken å bruke kniven på rettighetsprogrammene så vel som praktisk talt å eliminere andre innenlandske sosiale utlegg, inkludert for utdanning, miljø, helsevesen og transport.
Trump har bare nevnt én budsjettprioritet for hans første 100 dager – å fornye skattekuttene for de velstående som han presset gjennom i 2017, som er satt til å utløpe neste år. Bare disse kuttene, som legger billioner i de superrikes lommer, vil kreve oppveiende utgiftskutt som vil ødelegge sosiale programmer for alle seksjoner av arbeiderklassen, spesielt de fattigste.
Trump har allerede signalisert dette som hans topp-prioritet gjennom selve sammensettingen av hans kabinett, med mer enn et dusin milliardærer nominert til toppstillinger og med kontroll over alle viktige stillinger knyttet til økonomisk politikk og skatter.
Disse klassemålene er bare tynt skjult av nasjonalistiske og populistiske slagord, spesielt fokusert på spørsmålet om tollsatser. Trump hevdet at det ville bli lukrativt å pålegge store nye avgifter på importer fra Mexico, Canada og Kina. «Det kommer til å gjøre oss rike,» skrøyt han.
Med henvisning til USAs handelsunderskudd, erklærte han: «Vi subsidierer Canada i en størrelsesorden på over $ 100 milliarder i året. Vi subsidierer Mexico med nesten $ 300 milliarder. Vi burde ikke gjøre det – hvorfor subsidierer vi disse landene? Hvis vi skal subsidiere dem, la dem bli en delstat.»
Disse kommentarene er ikke bare demente villfarelser. De uttrykker appetitten for erobring, annektering og selvberikelse som er karakteristisk for imperialismen i dens dødspine, og for amerikansk imperialisme spesielt.
Alle deler av styringsklassens knefall for Trump, inkludert Det demokratiske partiet og selskapsmediene, bekrefter bare at det er arbeiderklassen som må ta opp kampen for å forsvare demokratiske rettigheter og motsette seg den amerikanske kapitalismens vending til diktatur og verdenskrig.