Fagforeningen IG Metall kalte mandag varselstreiker ved nesten alle Tysklands VW-fabrikker, som et blindgate-utløp for den enorme motstanden blant bilarbeidere mot planlagte masseoppsigelser, lønnskutt og fabrikknedleggelser på tvers av Tyskland.

Den første streiken begynte i Zwickau om morgenen, etterfulgt av to-timers varselstreiker i Wolfsburg, Hannover, Emden, Braunschweig og Chemnitz. Seinere la også arbeidsstyrken ved andre fabrikkanlegg ned produksjonen ei kort stund. De korte arbeidsnedleggelsene, som IG Metall kalte «nålestikk-varselstreiker», ble gjentatt av hvert skift i noen fabrikker.

På en samling i Wolfsburg gjorde IG Metalls bedriftsrådsleder Daniela Cavallo det klart at fagforeningens og bedriftsrådets eneste bekymring var å kjøle ned arbeidsstyrkens raseri, ikke å ta opp en kamp mot selskapsledelsen. Med utløpet av den gamle kontrakten hadde klausulen om «arbeidslivsfred» falt vekk, og muligheten for symbolske streiker ble nå brukt, sa hun, «for å slippe ut damp». Tredje forhandlingsrunde ved VW ble avsluttet torsdag i forrige uke uten en avtale.

Cavallos utslitte fraser om at «vi nå slåss og viser tenner» lød fullstendig hule og patetiske. Hennes hovedkrav var at ikke bare arbeiderne «men alle» måtte gjøre oppofrelser.

«Vi forlanger at alle gir deres bidrag – inkludert styret og aksjonærene,» leste hun fra hennes talemanus. «Volkswagen har i nyere tid vært ei enorm profittmaskin.» Nå som selskapet vakler måtte eierfamiliene komme med deres bidrag. Hun kritiserte utbetalingene av utbytte og styremedlemmenes bonuser – som IG Metall-representanter og delstatsregjeringens sosialdemokratiske representanter, som har flertall i representantskapet, har sagt seg enige i.

Dersom Cavallo og de andre biksene i bedriftsrådet tror de kan holde situasjonen under kontroll med noen utslitte fraser og begrensede protester, tar de skammelig feil.

Sjokket over de bekjentgjorte massepermitteringene, lønnskuttene og nedleggelsene av fabrikkanlegg stikker dypt, og den reelle rollen til IG Metall som med-direktører, der de håndhever styrets og eierfamilienes direktiver, blir stadig mer åpenbar.

Det er bare knappe to uker siden IG Metall og bedriftsrådet tilbød VW-ledelsen lønnskutt på til sammen € 1,5 milliarder. Dette vidtrekkende tilbudet, som bedriftsrådet skamløst presenterte som en innrømmelse godkjent av arbeidsstyrken, ble ønsket velkommen av VW-ledelsen, men avvist som utilstrekkelig. Selskapsledelsen sa fabrikknedleggelser fortsatt var på bordet.

Cavallo oppfordret tirsdag til at VW-styret skulle tvinges til å akseptere bedriftsrådets «tilbud». Med andre ord, mens mange arbeidere vil slåss mot det generelle angrepet på lønninger og arbeidsplasser bruker IG Metall de symbolske streikene for å legge vekt bak tilbudet om dårligere lønns- og arbeidsvilkår. IG Metall foreslår at de 120 000 VW-arbeiderne ikke skal få en cent mer i lønn de neste 25 månedene, og at de gir avkall på bonusene de har krav på. Når bilsalget går treigt skal de jobbe kortere arbeidsuker uten at deres inntekter reduseres ytterligere – forskjellen skal imidlertid betales fra et «Framtidsfond» finansiert av arbeiderne selv. IG Metall ønsker å gå med på en nominell lønnsøkning som nylig ble fastsatt av den elendige kontrakten som dekker metall- og elektroindustrien, men dette vil ikke bli betalt inn i arbeidernes lommer, men skal gå inn i Framtidsfondet.

Det blir stadig tydeligere at VW-arbeidere – som arbeidere i alle andre selskaper – ikke kan føre en seriøs kamp til forsvar av jobber og lønninger uten å bryte seg løs fra fagforeningens tvangstrøye.

Mandagens symbolske streiker, som brakte hele produksjonen til stillstand i noen timer, gir en indikasjon på bilarbeidernes økonomiske og sosiale makt. En helhetlig fristløs streik av alle de rundt 120 000 VW-arbeidere ville være et viktig første skritt for å avvise selskapsledelsens innstrammingsplaner.

Støtten en slik kamp ville få fra andre arbeidere og det meste av befolkningen var også åpenbar mandag.

I Hannover marsjerte 5 000 streikende gjennom delstaten Niedersachsens hovedstad. Rop som «Styret må gå» kunne høres. Innbyggerne applauderte, fordi de vet meget vel at de truede nedskjæringene vil ramme hele byen. VW-anlegget i Hannover ble bygget i 1956 som selskapets andre tyske produksjonsanlegg. For tiden produseres det der modellene Multivan og den helelektriske ID.Buzz, som ble introdusert i 2022.

Rundt 14 700 mennesker arbeider på lokaliseringen. Det har vært en jevn nedgang i antall jobber siden 2020, hovedsakelig gjennom at ledige stillinger ikke etterfylles. 3 000 jobber har blitt kuttet siden den gang, med ytterligere 2 000 som skal følge innen 2029. Men siden styrets kunngjøring om å stenge ned tre fabrikker totalt og bruke øksa på alle de andre, frykter mange det verste.

Ved VWs nest største fabrikkanlegg, i Kassel-Baunatal, ble produksjonen også midlertidig brakt til stillstand av de symbolske streikene. Også der er frykten for konsekvensene av massepermitteringer og trusselen om fabrikknedleggelser allestedsnærværende.

Kuttprogrammet, som arbeidere ved VW skal betale for med deres jobber og inntekter, må sees i konteksten av den raskt stadig dypere internasjonale krisa i kapitalistsystemet. Det er en konsekvens av den bitre globale kampen om markedsandeler og profitter, som utkjempes på den internasjonale arbeiderklassens rygg og i økende grad fører til handelskriger og direkte kriger.

Volkswagen taper raskt markedsandeler, spesielt i Kina, hvor selskapet inntil nylig solgte én av tre av selskapets produserte biler. Volkswagen mistet i vår sin rolle som markedsleder der til den kinesiske elbilprodusenten BYD, som nå selger flere biler i Kina enn alle VW-merkene – Volkswagen, Audi, Porsche, Skoda, Jetta og Sehol – til sammen.

Angrepet på jobber og lønninger kan bare slås tilbake dersom arbeidere slår seg sammen internasjonalt og setter deres sosiale rettigheter over selskapenes profittkrav. Dette krever et brudd med fagforeningene og deres bedriftsrådsrepresentanter, som står ved «deres» respektive nasjonale selskaper både i den internasjonale handelskrigen og i angrepene på arbeiderne.

Byggingen av uavhengige aksjonskomitéer på grunnplanet er nå av stor betydning. Den felles fronten av regjering, selskaper og fagforeninger må kontres av arbeiderklassens internasjonale forening. De som skaper all rikdommen i samfunnet og bærer den fulle byrden av krig og krise, må intervenere uavhengig inn i politiske hendelser og konfrontere de store bankene og selskapene, så vel som deres nikkedukker i regjering.

Dette krever et opprør mot IG Metall og avvisingen av dens politikk for «sosialt partnerskap».

Angrepet på arbeidere ovenfra må motvirkes av arbeiderklassens kamp imot. Ved å bygge uavhengige aksjonskomitéer er det mulig å forene arbeidere på tvers av alle grenser, og slåss for et perspektiv som setter arbeidernes rettigheter og interesser over profittinteressene til investorer, spekulanter og de superrike.

«Volkswagen og de andre transnasjonale konsernene må forvandles til offentlige tjenesteleverandører, drevet av arbeiderne selv til alles fordel,» forklarte oppfordringen til en global kampanje mot jobbkutt meldt av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). «Dette må ledsages av byggingen av en antikrigbevegelse i arbeiderklassen, fordi kappløpet for råvarer, markeder og forsyningskjeder driver amerikansk og europeiske imperialisme til krig.»

Vi oppfordrer alle arbeidere i metall- og elektroindustrien og utover: Bryt IG Metall-apparatets diktatur! Krev avstemming om streik for alle kontrakter! Delta i grunnlegging av aksjonskomitéer og støtt byggingen av Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, som bevæpner arbeidere med et sosialistisk perspektiv i kampen mot masseoppsigelser, sosiale nedskjæringer og krig.

Kontakt oss via en melding på Whatsapp på +491633378340 eller fyll ut skjemaet. Det er nå på tide å iverksette tiltak for å forhindre en katastrofe.