USAs påtroppende president Donald Trump har lovet å innføre en tollsats på 25 prosent på alle canadiske og mexicanske produkter fra «dag én» av hans andre periode som president, med mindre Washington og Wall Street’s kontinentale handelspakts-«partnere» stopper «invasjonen» av Amerika av «illegale fremmede» og «narkotika».
Trump har framsatt en lignende trussel mot Kina, bare at for dem vil tollsatsen være på 35 prosent.
Innføringen av Trumps handelskrigstiltak ville ryste Nord-Amerikas og verdens økonomi, for ikke å si noe om amerikansk imperialismes dramatiske intensivering over hele fjøla av den økonomiske, diplomatiske og militærstrategiske offensiven mot Kina.
Hans målskiver for handelskrig vil bli tvunget til å svare med samme mynt, og innføre deres egne tollrestriksjoner. Dette vil raskt kaste verden ut i en handelskrig i likhet med den som brøyt ut under Den store depresjonen og bidro til å utløse den andre verdenskrig.
Landene som nå er i korshårene for Trumps handelskrig er USAs tre største handelspartnere. De sto i 2023 for amerikanske importer for mer enn $ 1,32 billioner, rundt 45 prosent av alle amerikanske importer, (der Mexicos andel er 16 prosent, Canadas 15 prosent og Kinas 14 prosent). De utgjorde i fjor også USAs eksporter på over $ 820 milliarder (41 prosent), dobbelt av andelen som gikk til EU.
Disse tallene bare begynner å antyde i hvilken grad Canada, USA og Mexico er svært økonomisk integrerte, og den umiddelbare og massivt forstyrrende innvirkningen påleggingen av tollsatsene vil ha på produksjonskjeder, arbeideres jobber og forbrukerprisene i alle de tre landene.
For både Canada og Mexico er USA så absolutt deres største handelspartner. Mer enn tre fjerdedeler av alt av Canadas eksporter går til USA. Prosentandelen er enda større for Mexico.
Ved å true med å innføre straffende tollsatser, i strid med bestemmelsene i handelsavtalen USMCA (etterfølgeren til NAFTA) og Verdens handelsorganisasjons (WTO) regler, signaliserer Trump til verden at han hensynsløst vil forfølge amerikansk imperialismes rovinteresser mot både de som er utpekt som «strategiske rivaler» og Amerikas angivelige allierte og «partnere», med hensynsløs ignorering av alle juridiske begrensninger.
«Denne Tollsatsen», erklærte Trump i en uttalelse mandag ettermiddag, «vil forbli gjeldende inntil den tid da denne Invasjonen av Landet vårt med Narkotika, spesielt Fentanyl, og alle Illegale Fremmede stopper!»
Canada er på mange måter Washingtons nærmeste imperialistallierte. Likevel truet Trump glatt å krasje Canadas og Mexicos økonomi, i et innlegg på hans sosialmedieplattform Truth Social.
Ved å true hans USMCA-partnere med handelskrig prøver Trump å presse ut innrømmelser på handel, investeringer og tilgang til energiressurser som vil øke det amerikanske kapitalistoligarkiets rikdom og styrke dets geostrategiske posisjon. Han og hans «America First»-disipler ønsker også å mobbe Ottawa og Mexico City til å bringe deres grense-«sikkerhet» og utenrikspolitikk mer i tråd med Washingtons mål og interesser, og i Canadas tilfelle å få landet til å forplikte ytterligere hundretalls milliarder til framtidige militærutlegg.
Trumps binding av hans handelskrigstrussel til hans rabiate fordømmelser av en «invasjon av fremmede» er ikke bare et virkemiddel til å besørge et falskt pseudo-juridisk påskudd for ham til å pålegge tollsatser, med henvisning til «nasjonal sikkerhet»-klausuler i handelslovgivning som, forut for han første administrasjon, sjelden eller aldri ble anvendt.
Han ønsker å tvinge Ottawa og Mexico City til å besørge helhjertet politisk og logistisk støtte til krigen mot immigranter som hans administrasjon har til hensikt å utløse fra første dag, med det uttalte målet å deportere millioner av «illegale» immigranter, mange som har levd i flere tiår i USA.
Denne antiimmigrantheksejakta er sentral for hele Trumps fascistiske agenda. Det skal tjene som påskudd for å utplassere Nasjonalgarden og militæret i USAs storbyer for å undertrykke protester som uunngåelig vil bryte ut når hans administrasjon gjennomfører planene for en sosial kontrarevolusjon, derav budsjettkutt på $ 2 billioner, skattekutt for storselskaper og de superrike, og fjerningen av alle regulatoriske begrensninger på kapital.
Trump og hans rådgivere anser også åpenbart krigen mot immigranter som en integrert del og en spak for å fremme deres planer for å skape en Festning Nord-Amerika, med militariserte eksterne og interne grenser, og rettet mot både den amerikanske imperialismens utenlandske rivaler og, for å bruke Trumps ord, mot «fienden hjemme» – det vil si, arbeiderklassen.
Da han i 2017 kom inn i Det hvite hus truet Trump fullstendig å skrote NAFTA. Deretter, gjennom harde forhandlinger med Ottawa og Mexico by, omformet han den til USMCA – ei handelsblokk som både er mer gjennomskuelig under amerikansk hegemoni og mer eksplisitt rettet mot å føre handelskrig – først mot Kina, men også Europa, Japan og andre makter.
Trumps tollsatstrussel har skremt Canadas Liberal-regjering og hele kapitalisteliten. Mandag kveld ringte statsminister Justin Trudeau til Trump for å berolige ham, og hadde det hans medhjelpere insisterte var en «god» samtale. Tirsdag kveld ble det holdt en krisedebatt i House of Commons, og i dag, onsdag, samles et møte med statsministeren og alle de 10 provinspremierene.
Responsen fra Canadas imperialistborgerskap på det økte presset som legges på det av dets amerikanske partnere og rivaler vil være å lange ut enda mer aggressivt mot arbeiderklassen hjemme og på verdensscenen i forfølgelsen av dens rovinteresser.
Dominic LeBlanc, minister for offentlig sikkerhet, sa tirsdag at Canada vil intensivere samarbeidet med USAs departement for hjemlandssikkerhet (DHS) og vurdere å gi det nasjonale politiet, Royal Canadian Mounted Police (RCMP), og grensesikkerhetsetaten, Border Security Agency (BSA), flere ressurser, deriblant flere helikoptre og droner.
Allerede før Trumps siste trusler hadde den canadiske styringsklassen uttrykt nødvendigheten for en radikal forflytning til høyre for å sikre at Canada er «bak Trumps murer» – som Globe and Mail, finanselitens tradisjonelle talerør, uttrykte det – og forblir «konkurransedyktig». Denne agendaen for klassekrig inkluderer: Intensiverte innstramminger, kutt i selskapsskatten som er minst lik de som Trump har gjort, en dobling av militærutleggene i løpet av de fire neste årene og andre tiltak som er «nyttige» for Washington.
Ledende canadiske politikere har også oppfordret Canada til å søke en egen bilateral handelsavtale med Trump på Mexicos bekostning. Dette har blitt ledsaget av sinte fordømmelser fra Liberal-ministre om at Mexico fungerer som ei «bakdør» for Kina til å trenge inn i det nordamerikanske markedet.
I Mexico by har reaksjonen på Trumps tollsatstrussel skapt lignende panikk. Mexicos president Claudia Sheinbaum har bønnfalt om at Mexico allerede går Washingtons ærend. Fortvilet har hun pekt på hennes regjerings bestrebelser for å begrense kinesisk import, utplasseringen av tropper for å blokkere hundretusenvis av migranter fra å komme seg til den amerikanske grensa og samarbeidet med amerikanske myndigheter for å bremse narkotikahandelen.
Arbeidere i USA, Canada og Mexico må forene seg i en felles kamp mot Nord-Amerikas tvillingimperialistmakter og deres mexicanske borgerlige klienter, for å forsvare alles jobber og demokratiske og sosiale rettigheter, og i opposisjon til krigene USA og landets imperialistallierte, Canada inkludert, har ansporet i en pådriver for å stykke opp og plyndre planeten.
Uansett konfliktene mellom Nord-Amerikas rivaliserende styringsklasser, de står forent i bestrebelsen for å legge hele byrden av kapitalismens systemiske krise på den arbeidende befolkningen.
Arbeiderklassen må mobiliseres og dens kampenhet må smis, som krever en uopphørlig kamp mot de reaksjonære nasjonalbaserte fagforeningsapparatene – fra AFL-CIO og UAW i USA, til CLC og Unifor i Canada. De har systematisk splittet arbeiderklassen langs nasjonale skillelinjer med reaksjonære kampanjer for å «forsvare canadiske» og «amerikanske jobber», og er fullt integrerte inn i imperialismens krigsplaner.
Det fordres også at arbeidere snarest tar opp forsvaret av immigrantarbeidere, og motsetter seg utvetydig at immigranter gjøres til syndebukker og ofre, det være seg av Trump, Trudeau, Quebec-etno-sjåvinistene eller mexicanske myndigheter. Der verdenskapitalismen synker ned i handelskrig og kloakkbrønnen av rivaliserende sjåvinisme og krig, må arbeiderklassens kodeord mer enn noen gang bli «Verdens arbeidere, foren dere!»