Rio de Janeiro var mandag nedstengt, da statsoverhoder for verdens 20 største økonomimakter ankom årets G20-toppmøte. Gatene var øde etter at Brasils president Luis Inácio Lula de Silva erklærte en to-dager-lang offentlig ferie for å oppmuntre innbyggerne i Rio til å forlate byen og han sendte 25 000 tropper inn i byen. Krigsskip patruljerte foran strendene Copacabana og Ipanema, og pansrede biler omringte toppmøtelokalet, Rios Museum for moderne kunst.
G20-toppmøtet ble grunnlagt i 1999 etter finanskrisa i Sørøst-Asia og begynte å møtes årlig etter Wall Street-krasjet i 2008, med mandat til å løse verdens problemer gjennom internasjonalt økonomisk samarbeid. I dag tilbys det imidlertid ikke noe samarbeid, bortsett fra planer for militær eskalering og angrep på arbeiderklassen.
En eim av fullstendig pessimisme og desorientering hersket inne på G20-toppmøtet, midt under Gaza-genocidet og gjenvalget av fascistmilliardæren Donald Trump som USAs president. Et globalt sammenbrudd av kapitalistsystemet utspiller seg, der forstillelsen kollapser at verdens arbeidende menneskers sosiale behov kan adresseres av kapitalistregjeringer dedikert til krig og finansoligarkiets profitter.
«Jeg observerer med tristhet at verden har blitt verre. Vi har det høyeste antallet væpnede konflikter siden den andre verdenskrig og det største antallet tvungne fordrivelser noen gang registrert,» sa Lula i hans bemerkninger som åpnet toppmøtet, der han pekte på verdens 120 millioner flyktninger. Men Lulas agenda for toppmøtet – kampen mot sult, reform av global styring og grønn utvikling – inkluderte ikke noe punkt om å stoppe kriger, genocid eller flyktningkriser.
Europeiske tjenestemenn avfeide Lulas agenda der de sa den ikke ville overleve så snart Trump, hvis overgangsteam har truet med å trekke seg fra Paris-klimaavtalene og FN, tiltrer embetet. «Vi skal alle sitte der og snakke om framtiden for globalt samarbeid og late som det ikke er [Trump] på vei, som ikke kunne brydd seg mindre,» sa én til Financial Times. «Det er vanskelig å se hvordan noe besluttet [i Rio] har mye av ei framtid.»
Trumps gjenvalg er i seg selv imidlertid bare det skitneste uttrykket for imperialismens brutale restrukturering av verdenskapitalismen i finansoligarkiets interesser, ved bruk av krig, genocid, politi-stat-reaksjon og en uopphørlig intensivering av arbeiderklassens utbytting.
Den ledende representanten for imperialistbarbari på Rio-toppmøtet er USAs senile president, Joe Biden, som nettopp har blitt avvist ved valgurnene. Biden og Det demokratiske partiet hadde for bare noen uker siden advart at Trump er en fascist som planlegger å innføre et diktatur.
I hans bemerkninger på toppmøtet mumlet Biden at «vi har gjort gode framskritt» for å skaffe ressurser «for å adressere utfordringer fra pandemier og klimaendringer», under betingelser der regjeringer rundt om i verden, ledet av USA, har latt Covid-19-pandemien spre seg ukontrollert, sløyet programmer for å forhindre framtidige pandemier og forlatt deres klimaendringsforpliktelser.
Den amerikanske presidenten lovet å adressere «matusikkerhet» under betingelser der hans regjering tilrettelegger for bevisst sulting av befolkningen i Gaza. Biden gjentok hans støtte til genocidet ved å erklære at Israel har «rett til å forsvare seg».
Biden la til at han «støtter Ukraina sterkt» i krigen med Russland og forlangte at G20 skal gjøre det samme. Biden hadde dagen før autorisert Ukraina til å bruke amerikanske missiler, og målrettingsdata levert av det amerikanske militæret, for langtrekkende angrep inn i Russland. Han trosset tidligere advarsler fra russiske tjenestemenn om at dette ville bety at NATO går til krig med Russland og kan utløse en nukleær konflikt, så vel som meningsmålinger som viser at 9 av 10 personer i Nord-Amerika og Vest-Europa er imot militær eskalering mot Russland.
Diplomater så også til Argentinas høyreekstreme president Javier Milei, som før han ankom Rio besøkte Trump i hans Mar-a-Lago-residens, for å gjette hvilke politiske orienteringer Trump kunne adoptere. Trump kalte Mileis brutale innstrammingspolitikk en modell for de svimlende budsjettkuttene på $ 2 billioner som milliardæren Elon Musk skal pålegge som del av hans administrasjon. Milei, en tilhenger av det NATO-støttede regimet i Ukraina, uttalte mandag provoserende at han opponerer mot politiske orienteringer for å redusere sult.
I likhet med Biden tier europeiske regjeringer om Trumps trusler om å opprette et diktatur og hans bemerkninger om at dette presidentvalget kan bli USAs siste. De bruker det massive skiftet til høyre for å hjelpe dem å pålegge upopulære sosiale nedskjæringer for titalls milliarder euro for å avlede midler til «krigsøkonomien». Mens Frankrikes «de rikes president» Emmanuel Macron møtte Milei for samtaler, forlangte Storbritannias statsminister Keir Starmer at G20 «forskanser seg» på støtte for Ukraina, og Tysklands kansler Olaf Scholz sa: «Ukraina kan stole på oss».
I likhet med Washington eskalerer Europas upopulære regjeringer krig med fullstendig forakt for arbeiderklassens opinion. Meningsmålinger har funnet at bare 3 prosent av den tyske befolkningen støtter Scholz’ koalisjonsregjering, og bare 5 prosent av den franske befolkningen støtter Macron. Hva Starmer angår, han har lidd en svimlende kollaps på 49 prosent i meningsmålingene siden valget i sommer.
Statsoverhodene fra utenfor imperialistsentrene presenterer ikke noe alternativ. Forfekterne for en «multipolar verden» søker lite mer enn noe pusterom for deres egne nasjonale kapitalistinteresser, stilt overfor imperialistmaktenes trusler om å eskalere handelskrig og militær konflikt, midt i ei dødelig krise for hele kapitalistsystemet. Russlands president Vladimir Putin kunne ikke delta av frykt for arrestasjon på grunn av hans invasjon av Ukraina for to år siden, og Kreml er representert av utenriksminister Sergej Lavrov.
Kinas president Xi Jinping ankom Rio der Trump truer med å kvele Kinas økonomi og forhindre den fra å overta den amerikanske økonomien ved å kutte tilgangen til amerikanske markeder med massive tollsatser. Xi reagerte med å oppfordre G20 til å respektere prinsippene om «gjensidig respekt, samarbeid på like fot og gjensidig nytte, og støtte for land i det globale sør». Han framhevet også Kinas globale investeringsprogram for infrastruktur på $ 1 billion, Belt and Road Initiative, selv om den kinesiske økonomiske veksten faller til under 5 prosent.
Xi forfølger imidlertid regimets kapitalistinteresser, ikke en antikoloni-kamp som appellerer til massemotstand mot imperialisme blant arbeidere internasjonalt. Dette framkom da europeiske tjenestepersoner, som frykter Trumps trusler om en ødeleggende avskjæring av deres egen tilgang til amerikanske markeder, oppsøkte samtaler med Xi. Der Starmer lovet å være «forutsigbar» og bygge en «sterk relasjon mellom Storbritannia og Kina», hyllet Xi Starmers antiarbeider innstrammingstiltak og krigsplanlegging for angivelig «å arbeide for å fikse fundamentene for økonomien» i Storbritannia.
Mandag, blant rapporter om at Indias hindu-sjåvinistiske statsminister Narendra Modi håper på nære relasjoner med Trump, møtte Modi Italias fascistpremier Georgia Meloni. Modi signerte en felleserklæring med Meloni, som dyrker tilknytninger til Musk, og lover nært samarbeid om økonomiske prosjekter og i globale diplomatiske fora.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ankom Rio og berømmet Lulas «standpunkt mot israelsk aggresjon», med henvisning til Lulas uttalelse om at Israel utfører et genocid i Gaza. Dette er imidlertid et kynisk forsøk på å dekke over Erdogans egen rolle. Han har faktisk gjennom hele genocidet fortsatt å forsyne Israel med olje og gass, og dermed hjulpet NATOs imperialistmakter med å bevæpne israelske styrker mens de har massakrerte titusenvis av forsvarsløse sivile.
Midt i denne reaksjonsbølga har Lula kommet med ett forslag som er til å le av: en oppfordring om en formuesskatt på 2 prosent på G20-landenes milliardærer. Kanskje den brasilianske maestroen for venstrelydende demagogi forestilte seg at dette r-r-r-revolusjonære kravet ville forbløffe verden med dets dristighet, og få Elon Musk til å gispe etter luft! Men det ble nedlagt veto mot forslaget av amerikanske og britiske tjenestemenn, og det ble droppet. Denne patetiske hendelsen avslører ganske enkelt hvordan kapitalistsystemet ikke kan reformeres.
De reaksjonære, grundig upopulære manøvrene til de forskjellige selskapskontrollerte politikerne i Rio avslører at kapitalistsystemet har kommet til enden av ei blindgate. Motsetningene som de store marxistene identifiserte som å føre til verdenskrig på 1900-tallet – mellom verdensøkonomien og nasjon-stat-systemet, og sosialisert produksjon versus privat tilegnelse av profitt – fører verden igjen inn i ei dødelig krise. Samtidig med en bitter kamp om kontrollen over verdensøkonomien, synker verden stadig dypere ned i verdenskrig, genocid og fascistreaksjon mot arbeiderklassen.
En enorm klassekonfrontasjon er uunngåelig, mellom kapitalistregjeringene og den milliarder sterke internasjonale arbeiderklassen skapt over tiår med økonomisk globalisering. Men arbeiderne vil ikke finne noen måte å stoppe den stadig dypere globale krigen, genocid, fascisme, klimaendringer og sosial kollaps utenom den revolusjonære omveltingen av hele systemet. De nødvendige økonomiske ressursene for å adressere presserende nødvendige sosiale behov må tas ut av hendene på kapitalistoligarkene og illegitime kapitalistregjeringer, og koordineres internasjonalt i en kamp for sosialisme.