Shawn Fain, president for fagforeningen United Auto Workers, er i full skadekontrollmodus, og har i løpet av de siste dagene besøkt fagforeningens lokalavdelinger i Michigan og Ohio i forsøk på å slå tilbake ei stigende bølge av grunnplanmotstand mot Stellantis’ voksende jobbnedskjæringer. Ifølge Detroit News har bilprodusenten i metroområdene Detroit og Toledo sagt opp nesten 4 000 arbeidere bare siden september.

Kunngjøringer av nye jobbkutt er praktisk talt en daglig foreteelse. I januar vil 1 139 arbeidere bli permittert ved Toledo Assembly Complex når produksjonen av Jeep Gladiator reduseres til ett skift. Dette følger opp 1 300 permitteringer ved Warren Truck Assembly Plant i begynnelsen av oktober, den første av så mange som 2 400 jobbkutt der fabrikkanlegget i Detroit-forstaden reduserer produksjonen til ett skift.

Arbeidere informerte World Socialist Web Site at 250 arbeidere nettopp ble permittert ved Indiana Transmission Plant i Kokomo, Indiana. Ytterligere 500 arbeidere ved Kokomo Casting Plant er for tiden permittert.

I tillegg har minst 400 arbeidere blitt permittert ved Detroit Assembly Complex-Mack; 400 er satt til å miste deres jobber ved et logistikkanlegg i Detroit når Stellantis outsourcer operasjonen til en tredjepart; og 160 har blitt permittert ved Warren Stamping. Detroit News sier at anslaget på nedskjæringer er «konservativt» fordi det ikke inkluderer 500 midlertidig deltidsansatte som nylig ble sparket av Stellantis og hundrevis av arbeidere som ble permittert ved bildelleverandører som Dana og Mobis.

Selv der disse jobbkuttene rammer tillater UAW Stellantis å tvinge de gjenværende arbeiderne til å arbeide overtid. «Til tross for at selskapet klager på at ordrene er ned og de må permittere folk, tvinger de oss til å jobbe ni timer om dagen, sannsynligvis seks dager denne uka,» sa Steve, en arbeider fra Toledo-komplekset, til WSWS.

«De pålegger oss overtid, samtidig som de sier de må kutte varelageret og permittere folk. UAW lar dem gjøre det. Det gir ingen mening. Vi kommer til arbeide oss ut av en jobb. Det går et rykte om at etter Thanksgiving kunne de permittere alle igjen, for ei uke eller to. Hvorfor pålegger de oss overtid dersom de må gå til midlertidige permitteringer om noen uker?»

Dette ble gjentatt av et medlem av grunnplankomitéen Stellantis Kokomo Rank-and-File Committee – som ble dannet for å motsette seg UAW-byråkratiets utsalg av kontraktskampen i 2023. «Det høres ut for meg som om de arbeider alle på så mye overtid som de kan, rett før permitteringen. De har allerede postet 9 timer hver dag, og nå snakker de om en tvungen lørdag. De tvinger oss i utgangspunktet til å arbeide 52 timer i uka for å lagre girkasser, etter å ha permittert alle disse menneskene.»

I henhold til UAW-kontrakten skal arbeidere på fristløs permittering motta statlige arbeidsledighetsytelser, pluss en supplerende ledighetsytelse (SUB) fra Stellantis. Dette skal bringe dem opp til 74 prosent av deres vanlige lønn. Men i mange tilfeller har delstatlige etater forsinket utbetalingen av ledighetsytelsene, som betyr at arbeiderne heller ikke får SUB-utbetalingen.

Fain og UAW-byråkratiet er fullt ansvarlige for denne katastrofen. Først trosset de grunnplanets enstemmige autorisasjon for en totalstreik av alle de 150 000 GM-, Ford- og Stellantis-arbeiderne. I stedet gjennomførte de en falsk «stand up»-streik som holdt to tredjedeler av medlemmene i arbeid med produksjon av profitter. Deretter banket de gjennom en utsalgskontrakt basert på løgner om at den ville konvertere midlertidig deltidsansatte om til heltidsstillinger og besørge arbeidsforpliktelser og en «rettferdig overgang» til produksjonen av elektriske kjøretøy. I stedet banet det veien for masseoppsigelse av midlertidig deltidsansatte og tusenvis av permitteringer av heltidsansatte.

For en internasjonal kamp for å forsvare arbeidsplasser

Kampen for å forsvare arbeidsplasser kan bare lykkes dersom arbeiderne forener seg på tvers av landegrensene i en felles kamp mot de globale bilprodusentene. Masseoppsigelsene i USA er del av en global arbeidsplassmassakre, deriblant titusenvis av jobber ved VW i Tyskland, 9 000 jobber ved Nissan i Asia og masseoppsigelser ved VW, GM og Honda i Kina. Stellantis truer også med å eliminere 12 000 arbeidsplasser i Italia og stenge ned to Vauxhall-fabrikkanlegg i Storbritannia.

I kjølvannet av VW-kunngjøringen utstedte Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – en oppfordring til en global kampanje for å forsvare retten til sikre og godt betalte jobber for alle arbeidere. Dette inkluderer koordineringen av bilarbeidere for massedemonstrasjoner og streikeaksjoner, sammen med andre seksjoner av arbeidere, deriblant ved Boeing hvor 17 000 jobber kuttes. Denne kampen krever utvidelsen av grunnplankomitéer til hver fabrikk og arbeidsplass, for å overføre makten fra fagforeningsbyråkratiet til arbeiderne på fabrikkgulvet.

Men forsvaret av retten til en jobb er bare mulig dersom arbeidere avviser de kapitalistiske eiernes «rett» til privat å kontrollere fabrikkene og gjøre med dem som de finner passende. Kapitalismens absurditet avsløres av det faktum at millioner av arbeidere står overfor arbeidsledighet og sult fordi de har produsert «for mye».

Dette kan bare endres når bilindustrien settes under offentlig eierskap og arbeiderklassens demokratiske kontroll, som del av en sosialistisk planøkonomi på verdensskala. Deretter kan rikdommene produsert av arbeiderklassen brukes til betydelig å forbedre levestandarden til alle arbeidere.

Den falske «Keep the Promise»-kampanjen

For å dekke UAW-byråkratiets spor har Fain ansatt en ansamling av operatører fra Democratic Socialists of America og tidligere Bernie Sanders-valgkampdirektører i UAW-staben for å promotere den falske «Keep the Promise»-kampanjen, som beskylder Stellantis for å avstå fra deres verdiløse arbeidsløfter. I stedet for å gå til noen kollektive tiltak for å stoppe produksjonen består kampanjen av noen impotente klagemeldinger og avstemminger for å autorisere hovedkontoret UAW International til å kalle for streiker, som det selvfølgelig ikke har til hensikt å gjøre.

I månedene fram til det amerikanske presidentvalget ble kampanjen «Keep the Promise» brukt som en plattform for å promotere valget av Kamala Harris, hvor det ble hevdet at denne krigshisseren og livslange selskapsklakøren ville fremme kampen for arbeidernes jobber og rettigheter. Etter valget av Trump har Fain presset på med hans kampanje, og skreddersyr den nå til Trumps økonomiske antiKina og antiMexico nasjonalisme.

Kevin Gotinsky, leder av UAWs Stellantis-avdeling, erklærte i et brev den 14. november: «Disse fristløse permitteringene er uakseptable, og vi vil gjøre alt i vår makt for å bekjempe dem der de bryter vår kontrakt. Vi iverksetter også tiltak for å sikre at arbeidsplasser ikke flyttes ut av landet under brutte føderale handelsavtaler, og vi må slåss på flere fronter for å redde dette selskapet fra seg selv.»

I likhet med Fain klandret Gotinsky permitteringene på de «utenlandske» direktørene av Stellantis-fabrikkene, mens han hevdet at USA-baserte Ford og GM «går helt fint». GM kunngjorde faktisk, seinest i forrige uke, at de kutter 1 000 fastlønnede stillinger, deriblant UAW-medlemmer ved GM Tech Center i Warren, Michigan. Selskapet har også sagt opp hundrevis av midlertidige arbeidere. Hva Ford angår har selskapet kuttet to skift ved Rouge Electric Vehicle Center i Dearborn, Michigan, og stenger ned anlegget i minst to måneder.

Så langt har bare tre lokale UAW-avdelinger autorisert streikeaksjoner, deriblant de små lokalavdelingene ved deledepoter i Los Angeles og Denver, og ved det nedlagte monteringsanlegget i Belvidere, Illinois. Arbeidere ved Kokomo Casting-fabrikkanlegget mislyktes i å autorisere en streik. Gotinsky innrømmet at «halvparten av medlemskapet ikke stemte» i Fains egen lokalavdeling, UAW Local 1166, uten å innrømme at dette stort sett var et mistillitsvotum til UAW-byråkratiet.

Gotinsky antydet til og med at produksjonsnedskjæringer og permitteringer faktisk hadde styrket arbeidernes stilling! «Beholdningen går ned, og det betyr at de vil trenge dere for å bygge biler i 2025. Det betyr at vi vil ha større innflytelse til å kunne håndheve kontrakten vår.»

Men UAW har ingen intensjon om å kalle for en streik med det første, om i det hele tatt. «Forvent flere avstemminger for autorisasjon av streiker tidlig i 2025 – det er ingen sjanse for en streik i løpet av ferien,» sa Gotinsky og la til: «Vi vil bruke tid i løpet av de kommende månedene til å diskutere viktigheten av denne kampen ved våre anleggsporter, i pauserom og lokale fagforeningssaler.»

Møtene søndag med arbeidere fra Sterling Heights Assembly Plant (SHAP) i en Detroit-forstad og Toledo Jeep-anlegget på tirsdag var relativt små. «Fain førte kampanje for streiken sin og solgte drømmer igjen,» sa en SHAP-arbeider, som deltok på Local 1700-møtet, til WSWS. «Han klandret økonomien for oppsigelsene og sa at vi ikke kunne gjøre mye med lavt bilsalg. Da han prøvde å klandre (tidligere Stellantis-avdelingsleder) Richard Boyer for den elendige kontrakten, stod en arbeider opp, og sa at Boyer hadde bekreftet at Fain og resten av International gikk god for avtalen.

Arbeideren som er medlem av grunnplankomitéen Stellantis Kokomo Rang-and-File Committee rapporterte om hva UAW-byråkratiet gjorde for å begrense opposisjonen i Indiana: «De kommer til å melde inn klagene på nytt; det er det eneste jeg har sett.» Da de midlertidig ansatte arbeiderne ble sparket oppfordret Fains fraksjon Unite All Workers for Democracy (UAWD) arbeidere til å signere en underskriftskampanje for å forsvare dem. «Det er det de alltid gjør, sender inn en klage eller ber deg signere et opprop. Og jeg har ikke hørt noe annet om det siste tilfellet.»

En ansatt ved Toledo Mobis-fabrikken, hvor halvparten av de 400 arbeiderne står overfor permitteringer, sa til WSWS: «Vi føler at teppet har blitt trukket vekk fra under oss. Fain kom over som en kriger til å begynne med, og vi trodde kanskje dette var en med substans som vi kunne tro på. Men han er imot oss.»

«Siden valget var over har vi knapt hørt noe fra topplederne i UAW. Harris snakket om ‹middelklassearbeidere›, men hun mente kirurger som tjener $ 300 000, ikke noen jeg kjenner som mister jobben og ikke har råd til dagligvarer.»

«Så mange arbeidere stemte på Trump fordi de var fortapte og sinte, og sinte mennesker gjør dumme ting. Nå kommer vi til å ha denne Rambo-kapitalismen og en regjering som er modellert på Mussolini. De kommer til å prøve å skyve disse «dryppe-ned»-tingene ned i halsen på oss, mens vi mister våre jobber. Vel, jeg kommer ikke til å ta det, og dersom arbeidere forstår deres historie, da kommer de heller ikke til å ta det.»