Med mindre enn to måneder igjen av hans periode har USAs president Joe Biden autorisert Ukraina til å bruke amerikanske langtrekkende missiler for å angripe dypt inne i Russland, og krysser ei «rød linje» som Russlands president Vladimir Putin sa kan føre til direkte krig mellom Russland og NATO.

Biden har også autorisert at de langtrekkene missilene kan brukes mot nordkoreanske tropper som angivelig er utplassert inne i Russland, i det som ville være det første vesentlige angrepet med amerikanske våpen på nordkoreanske tropper siden slutten av Korea-krigen i 1953.

I koordinerte uttalelser til New York Times, Washington Post, Wall Street Journal, Associated Press og Reuters sa Biden-administrasjonen søndag at den ville tillate Ukraina å bruke missilsystemet Army Tactical Missile System (ATACMS) for å angripe russiske og nordkoreanske tropper inne i Russlands oblast Kursk, hvor deler er okkupert av Ukraina.

Amerikanske tjenestemenn gjorde det imidlertid klart at denne kunngjøringen åpner veien for at amerikanske, britiske og franske langtrekkende våpen kan brukes til å angripe russiske byer enda lenger unna fronten, deriblant potensielt den russiske hovedstaden.

Biden-administrasjonen har lenge forberedt seg for å kunngjøre planer om å gjennomføre langtrekkende angrep dypt inne i Russland, der the Guardian i september rapporterte at «beslutningen allerede er tatt om å tillate Ukraina å bruke [britiske] Storm Shadow-kryssermissiler mot mål inne i Russland».

Den gang ble det besluttet å vente med kunngjøringen til etter presidentvalget. Det hvite hus mente at et valg av visepresident Kamala Harris ville skape et mandat for den massive opptrappingen av krigen mot Russland. Valget resulterte imidlertid i en seier for tidligere president Donald Trump, som demagogisk poserte som en opponent mot eskalering i Ukraina.

Biden hadde onsdag et møte med Trump i Det hvite hus, der begge mennene lovet en «glatt overgang» mellom de to administrasjonene.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan indikerte i forkant av møtet at et vesentlig diskusjonsemne ville være Ukraina-krigen. «President Biden vil ha anledningen i løpet av de neste 70 dagene til å gjøre saken gjeldende for Kongressen og den kommende administrasjonen at USA ikke må gå vekk fra Ukraina, at å gå vekk fra Ukraina betyr mer ustabilitet i Europa.»

Biden besørget helt klart en detaljert rapport om den planlagte eskaleringen under møtet med Trump, og det er ingen grunn til å tro at Trump kom med noen innvendinger.

Bidens Hvite hus’ offisielle posisjon før valget, skissert i en presseorientering den 23. oktober av Karine Jean-Pierre, talsperson for Det hvite hus, var at nyvalgte president Trump er en «fascist» som ville bli, som Jean-Pierre sa det, «en diktator på dag én».

Men Det hvite hus og Det demokratiske partiet har droppet all opposisjon mot den nye administrasjonens politiske fascistorienteringer, med Biden som lover å gjøre «alt vi kan for å sikre at du blir innordnet, får det du trenger.» Biden-administrasjonen har i virkeligheten bare én bekymring: å sikre at USAs kriger, inkludert først og fremst mot Russland, fortsetter «glatt».

For det formålet søker Biden-administrasjonen å skape «fakta på bakken», som fører til en kraftig opptrapping av krigen før Trump tiltrer embetet.

Det hvite hus autoriserte forrige søndag utplasseringen av amerikanske militærkontraktører til Ukraina for å vedlikeholde amerikanske våpen, der de effektivt sett skaper en «snubletråd» i tilfelle amerikanske militærkontraktører blir drept i russiske luftangrep, som kan brukes som et påskudd for massivt å utvide USA involvering i krigen.

Den vesentlige eskaleringen av USAs involvering kommer mot bakteppet av ei stadig dypere krise for det ukrainske militæret. Det russiske militæret, angivelig med bistand fra nordkoreanske tropper, gjør betydelige framskritt på tre fronter, mens det ukrainske militæret lider av ei stor rekrutteringskrise midt under skyhøye antall deserteringer.

Det er umulig å overdrive de hensynsløse og eskalerende implikasjonene av Bidens kunngjøring denne helga.

Som respons på rapporter i slutten av september om at USA snart ville tillate langtrekkende angrep på russiske byer, skisserte Putin foreslåtte endringer av Russlands nukleære doktrine. Putin sa: «Aggresjon mot Russland fra enhver stat uten atomvåpen, men med deltakelse eller støtte fra en atomvåpenstat, må betraktes som et felles angrep på Den russiske føderasjonen.»

Han fortsatte: «Vi forbeholder oss retten til å bruke atomvåpen i tilfelle aggresjon mot Russland og Hviterussland.»

Biden-administrasjonens massive eskalering kommer midt under det pågående genocidet i Gaza, Israels bombeangrep på Libanon og stadig mer åpen diskusjon om «en tredje verdenskrig» i amerikanske media.

Washington Post-spaltist George Will erklærte i forrige måned at «en tredje verdenskrig er allerede på gang». Denne krigens mål er «dagens akse: Kina, Russland, Iran og Nord-Korea,» skrev Will.

Hovedessayet i denne månedens utgave av Foreign Affairs erklærer: «En æra av begrenset krig er over; en tid med omfattende konflikter har begynt. Det verden i dag er vitne til er faktisk beslektet med det teoretikere tidligere har kalt ‹total krig›, der stridende parter trekker på enorme ressurser, mobiliserer deres samfunn, prioriterer krigføring framfor alle andre statlige aktiviteter, angriper et breit spekter av mål, og omformer deres og andre lands økonomi.»

Til tross for demagogisk posering som en opponent av Ukraina-krigen, Trump var den første amerikanske presidenten som autoriserte storskala leveranser av dødelige våpen til Ukraina i 2019, som bidro til å forvandle Ukraina til en NATO-stedfortreder og provoserte fram den russiske invasjonen i februar 2022. I 2018 avduket Trump-administrasjonen en nasjonal sikkerhetsstrategi som erklærte: «Stormaktskonkurranse – ikke terrorisme – er nå hovedfokuset for USAs nasjonale sikkerhet.»

Denne strategien ble implementert under Biden-administrasjonen gjennom eskaleringen og ansporingen av krigen mot Russland i Ukraina.