Samtidig med pågående møter på høyt nivå mellom NATO-ledere og ukrainske tjenestemenn ved FN om planer om å tillate Kiev å angripe russiske byer med NATO-våpen, skisserte Russlands president Vladimir Putin onsdag en foreslått oppdatering av Russlands nukleærpolitiske dokument som ville utvide betingelsene for at Moskva kunne bruke atomvåpen.

Der han uttalte seg før et møte i Det russiske sikkerhetsrådet, sa Putin: «Den oppdaterte versjonen av dokumentet foreslår at aggresjon mot Russland fra enhver ikke-atomvåpenstat, men med deltakelse eller støtte fra en atomvåpenstat, skal vurderes som et felles angrep på Den russiske føderasjonen.»

Putin sa at betingelsene for å lansere et nukleært angrep ville inkludere «pålitelig informasjon om en massiv lansering av luftangrep betyr deres kryssing av vår statsgrense».

Han la til: «Vi forbeholder oss retten til å bruke atomvåpen i tilfelle aggresjon mot Russland og Hviterussland.»

Forslaget er den mest nakne og konkrete trusselen til nå fra Putin om å bruke Russlands atomarsenal, et av verdens to største, for å respondere på langt framskredne planer fra NATO-maktene om å tillate Ukraina å bruke NATO-våpen for å angripe dypt inne i Russland.

Putins forslag følger ei rekke forlangender fra høytstående personer i det russiske politiske etablissementet om at presidenten skal respondere på stadig mer regelmessige inntrengninger over den russiske grensa med hjelp av NATO-missiler, bomber, stridsvogner og pansrede kjøretøy.

Tidligere Kreml-rådgiver Sergey Karaganov erklærte i september: «Vi har latt situasjonen forverres til et punkt der våre motstandere tror vi ikke under noen omstendigheter vil bruke atomvåpen. ... Det er på høy tid at vi uttaler at alle massive angrep mot vårt territorium gir oss rett til å respondere med et nukleært angrep.»

USAs utenriksminister Antony Blinken besøkte tidligere denne måneden Kiev, sammen med Storbritannias utenriksminister David Lammy, hvor han åpnet døra for å tillate Ukraina å bruke NATO-våpen til å angripe dypt inne i Russland. «Fra dag én, som dere hørte meg si, har vi justert og tilpasset oss etter hvert som behovene har endret seg, ettersom slagmarka har endret seg, og jeg er ikke i tvil om at vi vil fortsette å gjøre det etter hvert som dette utvikler seg,» sa Blinken.

Guardian rapporterte, om diskusjonene: «Britiske regjeringskilder indikerte at det allerede var tatt en beslutning om å tillate Ukraina å bruke Storm Shadow-kryssermissiler mot mål inne i Russland.»

I siste instans ble ingen offentlig kunngjøring gjort den uka, og amerikanske tjenestemenn besluttet å vente til en serie møter rundt FNs generalforsamling, som nå pågår.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj forventes torsdag å kunngjøre en «seiersplan» for Ukraina som, ifølge amerikanske og europeiske nyhetsrapporter, vil inkludere en offentlig oppfordring om å tillate Ukraina å angripe Russland med langtrekkende NATO-våpen, så vel som en oppfordring om at Ukraina blir tatt med i NATO. «Sentralt i planen vil sannsynligvis være kravet at Biden-administrasjonen fjerner begrensningene for Ukrainas bruk av Army Tactical Missile Systems (ATACMS) for å angripe dypt inn i Russland,» rapporterte Financial Times.

Det forventede forslaget fra Zelenskyj har blitt ledsaget av fullt hoffoppslutning fra amerikanske og europeiske medier og det politiske etablissementet til støtte for forslaget. «Biden burde okay langtrekkende missiler for Ukraina,» erklærte Washington Post. Tidligere britiske statsminister Boris Johnson erklærte i Spectator: «Det er på tide å la Ukraina bli med i NATO.»

Johnson erklærte: «Vi kan invitere Ukraina til å bli med, til og med før krigen er over,» og han hevdet en «Artikkel 5-sikkerhetsgaranti» og «ukrainernes absolutte rett til hele deres nasjon fra 1991». En slik handling ville faktisk være en krigserklæring fra NATO mot Russland, i historiens første fullskala konflikt mellom to atomvåpenmakter.

Koret fikk selskap av demokratenes kongressmedlem Steve Cohen, Husets rangerende medlem av Kommisjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som erklærte: «Jeg mener de må gå videre med offensive våpen og angrep inn i Russland, og bringe krigen hjem til det russiske folket. ... Denne krigen ville vært langt nærmere en slutt – på Ukrainas premisser, men en slutt – dersom vi hadde gitt dem disse våpnene tidligere.»

USAs president Joe Biden erklærte i kommentarer onsdag: «Vi står med Ukraina nå og i framtiden, og det starter på slagmarka. Jeg er fast bestemt på å sikre at Ukraina har det de trenger for å seire i landets kamp for å overleve. I morgen vil jeg kunngjøre ei rekke handlinger for å framskynde støtte til Ukrainas militære.»

Disse vil inkludere ytterligere våpenforsendelser til Ukraina for $ 8 milliarder, inkludert «ammunisjon, våpen ... kampdroner og materiale for å støtte ammunisjonsproduksjon i Ukraina», rapporterte Reuters. Til dags dato har USA siden tidlig i 2022 besørget mer enn $ 175 milliarder til krigen i Ukraina.

Under den pågående FN-generalforsamlingen har ledere for de store NATO-maktene holdt ei rekke avhengslede og krigshissende taler, som bare rivaliserer den holdt av USAs president Joe Biden tirsdag.

«Vladimir Putin, når du avfyrer missiler inn i ukrainske sykehus, vet vi hvem du er,» ropte David Lammy, Storbritannias utenriksminister, ut tirsdag. «Imperialisme, jeg kjenner den når jeg ser den.»

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock beskyldte Putin for å «gjemme seg», og erklærte: «Den sterkeste mannen i deres land kan gjemme seg bak tenåringsjenter som han kidnappet. Men du kan ikke lure verden.»

Til tross for de krigshissende talene i FN slo New York Times an en tone av bekymring, der de beskrev responsen blant utviklingsland:

Likevel, et gjespende gap mellom vestlige hovedsteder og resten av verden over krigene i Ukraina og andre steder har vært klart merkbar gjennom hele den årlige FN-samlingen. Ledere fra Global South-nasjonene har i liten grad bemerket Ukraina, mens de har viet langt mer oppmerksomhet til de humanitære krisene på Gazastripa og i Sudan.

Mange av dem bemerket at dødstallene av palestinere i den nesten et-år-gamle krigen i Gaza har steget til over 41 000, ifølge helsedepartementet der. I det lyset har USA og andre vestlige makter blitt beskyldt for hykleri ved å søke brei fordømmelse av Russland for å ha drept sivile i Ukraina mens de fortsetter å forsyne Israel med våpen.

Uansett, Biden-administrasjonen er absolutt forpliktet til å eskalere krig over hele verden. I hans kommentarer onsdag erklærte Biden at militæraksjon er den eneste måten for å løse krisa i Ukraina, og han støttet fullt ut Israels genocid i Gaza.