USAs president Joe Biden leverte tirsdag en krigshissende utblåsing i FNs generalforsamling, hvor han forlangte en eskalering av krig mot Russland og Iran, og truet Kina.

Bare én dag etter at Israel drepte nesten 500 mennesker i en brutal bombekampanje mot Libanon, og mens israelske bomber fortsatte å flate ut bygninger i libanesiske småbyer og landsbyer, gjentok Biden hans utvetydige støtte til Israels genocid i Gaza og den breiere krigen over hele Midtøsten.

Med henvisning til den iransk-støttede gruppa i Libanon, erklærte Biden: «Hizbollah, uprovosert, ble med i 7. oktober-angrepet, og lanserte raketter inn i Israel. Ethvert land ville ha retten og ansvaret for å sikre at et slikt angrep aldri kunne skje igjen.»

Den amerikanske presidenten forlangte en «sterkere posisjon for å håndtere den pågående trusselen reist av Iran. Vi må nekte oksygen til deres terroriststedfortredere.»

Samtidig er amerikanske tropper og hangarskipet USS Abraham Lincoln på vei for å deployere til Midtøsten til støtte for Israels offensiv mot Libanon og i siste instans Iran.

Biden var, om mulig, enda mer aggressiv med å forlange en eskalering av krig med Russland. «Da Russland invaderte Ukraina, kunne vi ha stått til side og bare protestert,» sa Biden. I stedet, «Amerika gikk inn i bruddet, besørget massiv sikkerhet ... assistanse.» Som et resultat, «NATO er større, sterkere, mer forent enn noen gang før.» Han la til: «Vi kan ikke slakke av ... vi vil ikke slakke av på vår støtte for Ukraina.»

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj, som på vegne av imperialistmaktene har drevet hundretusener av unge ukrainske menn i døden, dreiv Bidens punkt hjem der han erklærte: «Denne krigen kan ikke roes ned av samtaler. Handling er nødvendig.»

«Russland kan bare tvinges til fred,» sa han.

FN-generalforsamlingen er anledningen for en vesentlig eskalering av global krig. I de kommende dagene skal Zelenskyj holde møter på høyt nivå med amerikanske tjenestemenn om den forventede kunngjøringen at USA og Storbritannia vil gjøre det mulig for Ukraina å bruke NATO-våpen for å angripe mål dypt inne i Russland.

Konsekvensene av en slik beslutning, som kan føre til atomkrig, er så store at de angivelig produserer splittelser innen staten. Ifølge en artikkel i Washington Post, publisert tirsdag:

Det er splittelser innen administrasjonen: Selv etter at forsvarsminister Lloyd Austin gjorde klart hans sterke opposisjon mot å løsne reglene rundt ATACMS-angrep, indikerte utenriksminister Antony Blinken denne måneden på et besøk i Kyiv at han var åpen for de ukrainske argumentene og i siste instans ville bringe dem tilbake til Biden for en breiere diskusjon i Washington. Denne diskusjonen pågår, sa tjenestemenn, med de innen Det nasjonale sikkerhetsrådet som prøver å håndtere forskjellene mellom forsvarsdepartementet og utenriksdepartementet.

I hans bemerkninger mandag før et ministermøte i FNs sikkerhetsråd om Ukraina, forsøkte USAs utenriksminister Antony Blinken å koble Russland, Iran, Nord-Korea og Kina i en omstart av George W. Bush’ uttalelser om en «ondskapens akse» forut for 2003-invasjonen av Irak.

«Som Teheran besørger Putin droner, ballistiske missiler og trening, deler Russland teknologi med Iran om nukleære anliggender, så vel som rominformasjon,» sa Blinken. «Dette der Iran fortsetter å bevæpne, trene og finansiere stedfortredere i Midtøsten for å utføre terroristangrep på tvers av regionen og forbi.»

Dette er sagt av en ledende tjenestemann i en regjering som har «bevæpnet, trent og finansiert» Israel mens landet utfører et genocid i Gaza og terroristangrep i Libanon, deriblant angrepet med eksploderende personsøkere i forrige uke.

Blinken la til: «Kina, et annet permanent medlem av dette rådet, er toppleverandøren av maskinverktøy, mikroelektronikk og andre gjenstander som Russland bruker for å gjenoppbygge, for å fylle opp, for å jekke opp sin krigsmaskin.»

Dette fra en ledende tjenestemann i en regjering som arbeidet systematisk for å provosere fram den russiske invasjonen av Ukraina ved å besørge ytre høyre-regimet i Kiev, installert i et 2014-kupp, med våpen for milliarder, og som de siste to-og-et-halvt-årene systematisk har eskalert konflikten.

Med det amerikanske presidentvalget bare to måneder unna er enhver seriøs diskusjon om disse krigene utelukket fra valget. Både den demokratiske kandidaten Kamala Harris og republikaneren Donald Trump er utvetydige supportere av Gaza-genocidet. Og om Trump stiller spørsmål ved USAs involvering i Ukraina er det bare fordi han mener alle amerikanske ressurser burde vies til konflikten med Kina.

Samtidig med hans krigshissing pepret Biden hans uttalelser i FN med overflatiske og rosenrøde erklæringer om veien videre. Han var, sa han, «mer optimistisk med tanke på framtiden enn jeg noen gang har vært siden jeg først ble valgt inn i USAs Senat i 1972.»

Underliggende for den ekstreme hensynsløsheten til imperialistmaktene, framfor alt USA, er faktisk ei intensiverende økonomisk, sosial og politisk krise.

Blant kapitalistoligarkiets bekymringer er den amerikanske dollarens skjebne. I en artikkel publisert i den pro-amerikanske tankesmia Chatham House erklærte David Lubin, tidligere Citigroup-sjef for Emerging Markets Economics, at «den amerikanske dollarens dominans er både en årsak og en konsekvens av amerikansk makt.»

Lubin fortsatte: «Mens dollarens dominans er ubehagelig for mange land, vil amerikansk militærmakt ... bevare dens status som den øverste valutaen i overskuelig framtid.»

Med disse ordene avslører den tidligere Citigroup-bankmannen Arcanium Imperii, eller imperiets hemmelighet: At de millioner av mennesker som har dødd i kriger ført av USA over hele verden, fra Korea til Vietnam, til Irak og Afghanistan, og nå Russland, Gaza og Libya, ble ofret for å sikre amerikansk imperialismes hegemoni.

Med andre ord, global dominans gjennom militær vold er det amerikanske finansoligarkiets siste, beste, desperate håp for å bevare sin rikdom og privilegier. Denne militære offensiven vil innebære en intensivert krig mot arbeiderklassen, der den katastrofale kollapsen i levestandarder under Biden bare vil være opptakten.

I hans åpningsbemerkninger til generalforsamlingen advarte FN-generalsekretær Antonio Gutteres: «Vår verden er i en virvelvind... geopolitiske splittelser blir stadig dypere. Kriger raser uten en anelse om hvordan de vil ende, og kjernefysiske poseringer og nye våpen kaster en mørk skygge. Vi beveger oss mot det utenkelige, ei krutt-tønne som risikerer å oppsluke verden.»

Nøyaktige som disse advarslene er, Gutteres snakket som om årsakene til denne truende katastrofen var en naturkatastrofe eller en Guds handling, ikke handlingene og uttalelsene til den amerikanske presidenten og andre imperialistledere som talte umiddelbart etter ham.

Det faller til arbeiderklassen å fremme sin egen løsning på den stadig dypere krisa. Over hele verden trer arbeidere inn i kamp mot stagnasjonen av deres levestandarder der en stadig større andel av sosiale ressurser blir rettet til krig. Det å få stoppet det eskalerende blodbadet krever at arbeiderklassens økonomiske krav smeltes sammen med byggingen av en antikrigsbevegelse, animert av perspektivet for internasjonal sosialisme.