For første gang siden nazidiktaturets slutt har et ytre høyre-parti blitt den sterkeste kraften i et tysk delstatsvalg. Alternative für Deutschland (AfD) fikk nesten en tredjedel av stemmene avgitt søndag i Thüringen, i underkant av 10 prosent foran Den kristelig-demokratiske union (CDU), det nest sterkeste partiet. I Sachsen oppnådde også AfD over 30 prosent, og var på andreplass tett bak CDU.

AfD ledes i Thüringen av Björn Höcke, som ifølge en rettskjennelse kan kalles en fascist og har blitt dømt for bruk av forbudte naziparoler. Historielæreren flyttet for ti år siden fra vesttyske Hessen til østtyske Thüringen for der å grunnlegge delstatsforeningen AfD. Toppkandidaten i Sachsen, Jörg Urban, er også del av partiets Höcke-fløy.

AfDs valgsuksess har imidlertid mindre å gjøre med ville-være-Hitler Björn Höcke enn med alle etablissementspartienes forflytning til høyre. De oppildner fremmedfrykt og nasjonalisme for å avlede eksplosive sosiale spenninger over i høyreorienterte kanaler, mobilisere støtte til deres kriminelle kriger i Ukraina og Midtøsten, og for å knuse arbeiderklassens demokratiske og sosiale rettigheter.

Rett før valgene, etter et knivangrep i Solingen utført av en med en mistenkt islamistisk bakgrunn, nådde deres xenofobiske kampanje et nytt høydepunkt. Politikere fra alle partier overbød hverandre med ytre høyre-forlangender om flere deportasjoner, tøffere asyllover og flere fullmakter for politiet. Dette gjorde det mulig for AfD å øke sin stemmeandel, til tross for en rekordstor valgdeltakelse på 74 prosent.

Framfor alt gjør de angivelige «venstre»-partienes politiske antiarbeider og militaristiske orienteringer, og fagforeningenes systematiske undertrykkelse av klassekampen i det sosiale partnerskapets navn, det mulig for høyreorienterte demagoger å utnytte sosial forargelse, frykt for levestandarder, hat mot styringselitens arroganse og til og med motstand mot krig, for deres reaksjonære formål.

Ukraina-krigen, som avvises av det store flertallet av befolkningen, spilte en sentral rolle i valgkampen. AfD poserte som et «fredsparti», selv om det forfektet mer gjenopprusting, gjeninnføringen av verneplikt og den umiddelbare gjenopprettingen av «Tysklands defensive kapasitet». Partiet avviser NATO-offensiven mot Russland bare fordi det ønsker å frigjøre tysk imperialisme fra militær avhengighet av USA, slik at den kan forfølge sine geostrategiske interesser mer uavhengig.

De tre partiene som utgjør den føderale regjeringen i Berlin, så vel som Die Linke (Venstrepartiet), opplevde en valgfiasko. Mens SPD var i stand til å holde på sitt elendige resultat på rundt 7 prosent fra forrige delstatsvalg, klarte ikke De grønne i Thüringen å passere terskelgrensa på 5 prosent som er nødvendig for representasjon i delstatsparlamentet, der Landtag. I Sachsen klarte De grønne så vidt å sikre seg representasjon. Liberal-demokratene (FDP) sank ned i ubetydelighet, med 1 prosent.

** image 2; caption: Kart over Tyskland med Thüringen i rødt (i sentrum) og Sachsen i blått, (til høyre). [Foto: NordNordWest/ WSWS / CC BY-SA 3.0]

Kollapsen for Die Linke var enda mer drastisk. I Sachsen klarte ikke partiet fem prosent-grensa og mislyktes dermed for første gang å oppnå representasjon i der Landtag i et østtysk Bundesland. I Thüringen, der Die Linke i ti år har ledet regjeringen med ministerpresident Bodo Ramelow, falt partiet ned fra 31 til 13 prosent. Dette var prisen partiet betalte for Ramelows høyreorienterte politikk, som har omfattet systematisk deportering av flyktninger, gjennomføringen av sosiale nedskjæringer og til og med oppfordring til utplassering av tyske soldater i Ukraina.

Med typisk kynisme beskrev Ramelow valget som en «demokratiets helligdag» etter at de første prognosene ble kjent, fordi valgdeltakelsen var høyere enn noen gang. Han lovet at han nå ville «gjøre alt» for å hjelpe Mario Voigt fra CDU med å danne en regjering. Ramelow støtter dermed Friedrich Merz’ CDU, som konkurrerer med AfD og den føderale koalisjonsregjeringen om de mest høyreorienterte politiske tiltakene.

De høyeste stemmevinningene ble registrert av Sahra Wagenknecht Alliansen, Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW), en avsplitting fra Die Linke, som oppnådde 16 prosent av stemmene i Thüringen og 12 prosent i Sachsen, ved sin første deltakelse i delstatsvalg.

Som vi har forklart er ikke BSW et alternativ til regjeringspartiene og AfD. Partiet kombinerer agitasjon mot flyktninger og statlig gjenopprusting med avvisingen av Ukraina-krigen og sosialdemagogi. Etter at valglokalene stengte bekreftet Wagenknecht, og partiets ledende kandidater i Sachsen, Sabine Zimmermann, og i Thüringen, Katja Wolf, deres villighet til å gå inn i koalisjonsforhandlinger med CDU og de andre etablissementspartiene. Selv om de foreløpig utelukket en regjeringsallianse med AfD, lot de muligheten for samarbeid med ytre høyre-partiet stå åpent på sak-til-sak-basis.

AfDs vekst er spesielt uttalt i Øst-Tyskland, på territoriet til det tidligere DDR (Øst-Tyskland). Dette er på grunn av de bitre erfaringene med alle etablissementspartiene som er gjort her.

Dette begynte med den industrielle ødeleggelsen etter den tyske gjenforeningen, som avviklet 8 000 selskaper og millioner av arbeidsplasser, fortsatte med den føderale regjeringens Agenda 2010, koalisjonen av SPD og De grønne, som omgjorde Øst-Tyskland til en enorm testplattform for lavtlønnsarbeid, og kulminerte med de økonomiske konsekvensene av sanksjonene mot Russland.

De sosiale betingelsene som driver støtten til ytre høyre-partiet AfD er åpenbare for alle å se. Selv 34 år etter den tyske gjenforeningen er levestandarden i øst betydelig lavere enn i vest. Spesielt på landsbygda dominerer aldrende, forvitrende infrastruktur, mangel på leger og lærere og en ekstrem fattigdom. Industrifyrtårnprosjekter finansiert med mye statlige penger har gjentatte ganger kollapset. Bilfabrikker, halvlederbrikkeprodusenter og ei rekke andre fabrikker står nå i fare for å gå under i malstrømmen av global økonomisk krigføring. Bare i Sachsen opplevde i fjor 14 større selskaper ei alvorlig krise, gikk konkurs eller stengte ned lokaliseringer.

Veksten av høyreorienterte ekstremistpartier er imidlertid ikke begrenset til Øst-Tyskland. I landsdekkende rundspørringer ligger AfD på mellom 16 og 19 prosent oppslutning. Tilsvarende utviklinger kan finnes i nesten alle imperialistland. Donald Trump i USA, Giorgia Meloni i Italia, Marine Le Pen i Frankrike og Geert Wilders i Nederland er eksempler på dette.

Årsaken til gjenkomsten av fascisme og krig er verdenskapitalismens dype krise. Kontrasten mellom de superrike, som dominerer det økonomiske liv, og arbeiderklassen har nådd et nivå som ikke lenger er forenlig med demokrati. Og kampen om råvarer, markeder og profitt driver de imperialistiske stormaktene, som i den første og den andre verdenskrig, til den voldelige omfordelingen av verden.

Den samme krisa skaper imidlertid også betingelsene for den sosialistiske revolusjonen. Arbeiderklassens og ungdommens motstand mot sosiale nedskjæringer, oppsigelser og krig vokser over hele verden. Den avgjørende oppgaven er å bevæpne den med et internasjonalt, sosialistisk perspektiv. Dette er hva Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, slåss for.