Socialist Equality Party (SEP), den srilankiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – stiller i presidentvalget som er planlagt for den 21. september, for å fremme for arbeiderklassen et sosialistisk alternativ til imperialistkrig og de stadig dypere angrepene på dens sosiale og demokratiske rettigheter.

Vår kandidat, Pani Wijesiriwardena, er en mangeårig partileder som også stilte i presidentvalgene i 2015 og 2019. Han har en fem-tiår-lang historikk for å slåss for arbeiderklassens interesser. Han er en pensjonert lærer og hans prinsippfaste kamp mot angrepene på arbeidernes og de undertrykte massenes rettigheter, deriblant gratis utdanning, har vunnet ham betydelig respekt blant lærere og skoleelever.

I opposisjon til alle partiene i det politiske etablissementet er det bare vi som forteller arbeidere, ungdommen og de fattige sannheten: De umiddelbare anliggendene de står overfor – forverrende fattigdom, arbeidsledighet og andre sosiale kriser – kan ikke løses innenfor rammeverket av kapitalisme og nasjon-staten.

SEP vil bruke valget til å forklare arbeidere nødvendigheten av at de tar saker i deres egne hender og danner aksjonskomitéer, uavhengig av kapitalistpartiene og deres fagforeninger, for å slåss for deres egne interesser. Dét er grunnlaget for å utvikle en forent bevegelse på Sri Lanka og internasjonalt for å avskaffe kapitalismen og omorganisere samfunnet langs sosialistiske linjer for å imøtekomme presserende sosiale behov og få slutt på de truende katastrofene menneskeheten står overfor.

Kapitalismens globale krise

Presidentvalget har blitt utlyst midt i ei uforlignelig økonomisk og politisk krise for det borgerlige styret på Sri Lanka, som er del av den største krisa for global kapitalisme siden 1930-tallet. Den srilankiske regjeringen til president Ranil Wickremesinghe, i likhet med dens kolleger rundt om i verden, legger hele byrden på arbeidere, ungdommen og de fattige på landsbygda, ved å pålegge – til punkt og prikke – diktatene fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

SEP og partiets søsterpartier i den internasjonale trotskistbevegelsen, ICFI, er aleine om å advare mot den raskt tiltakende faren for verdenskrig, som allerede oppstår på tre fronter og truer menneskeheten med et nukleært holocaust.

USA-NATO-maktene er engasjert i det tredje året av en eskalerende krig mot Russland i Ukraina og planlegger nå deres egen direkte involvering. I Midtøsten støtter de samme imperialistmaktene det israelske fascistregimets genocid i Gaza og dets kriminelle provokasjoner rettet mot å utløse en ødeleggende regional krig, framfor alt rettet mot Iran. Disse konfliktene blir i Washington ansett som de nødvendige forberedelsene for å åpne en tredje front mot Kina, som amerikansk imperialisme anser som den viktigste trusselen mot landets globale dominans.

Verken regjeringen eller noen av opposisjonspartiene har opponert mot de kriminelle krigene til amerikansk imperialisme og dens allierte. President Wickremesinghe, gjennom mange år en amerikansk marionett, har faktisk i økende grad integrert Sri Lanka inn i den USA-ledede krigspådriveren mot Kina ved å åpne opp den strategisk plasserte øya for amerikanske militærstyrker.

SEP vil føre en valgkamp i presidentvalget for å bygge en antikrigsbevegelse på Sri Lanka og i Sør-Asia, som del av ICFIs kamp for å bygge en forent internasjonal bevegelse av arbeiderklassen mot krig, for å få slutt på kapitalismen – rotårsaken til krig.

Det er en villfarelse å tro at imperialismen vil trekke seg tilbake fra en atomkrig. Det enorme dødstallet av Covid-19-pandemien viser at massedød normaliseres i forfølgelsen av selskapsprofitt og nasjonale interesser.

Nå i dens femte år har pandemien allerede krevd mer enn 28 millioner liv globalt, der regjeringer rundt om i verden fullstendig har forlatt alle, til og med begrensede, avbøtende tiltak.

SEP og ICFI insisterer på den presserende hasten for at den internasjonale arbeiderklassen slåss for en global utryddelse av Covid som det eneste virkemiddelet for å stoppe det stigende antallet dødsfall og svekkelser av Long Covid.

Masseoppstanden på Sri Lanka i 2022

Kapitalismens globale krise fant sitt akutte uttrykk på Sri Lanka etter landets mislighold i 2022 av nedbetalinger av sin utenlandsgjeld. Dette sendte prisene til himmels, skapte kritisk mangel på mat, medisiner og drivstoff, og utløste et masseopprør mot regjeringen – som del av det internasjonale oppsvinget av klassekampen.

SEP vil i presidentvalget føre en valgkamp for å trekke de nødvendige politiske lærdommene for arbeidere fra at 2022-oppstanden mislyktes i å lindre den forverrende sosiale krisa, som fortsetter å presse ned på den arbeidende befolkningen.

Utstrømmingen av massene på gatene i Colombo og andre byer, som inkluderte to nasjonale streiker av millioner av arbeidere og trosset trusler om represjon, demonstrerte arbeiderklassens makt. President Gotabhaya Rajapakse ble tvunget til å flykte fra landet og trekke seg.

Men i mangelen av et politisk parti og et program som representerte dens interesser, ble spørsmålet om hva som skulle erstatte Rajapakse-regimet overlatt i hendene på kapitalismens forsvarere – de parlamentariske partiene, deres fagforeninger og det falske venstre, som Frontline Socialist Party. Resultatet var den antidemokratiske installeringen av Wickremesinghe som president, som i løpet av de to siste årene hensynsløst har pålagt IMFs innstrammingskrav og tydd til politi-stat-metoder for å blokkere og undertrykke enhver opposisjon.

Gang på gang har arbeidere respondert på Wickremesinghes angrep på jobber, lønninger, arbeidsvilkår og essensielle tjenester, som helse og utdanning, med streiker og protester. Men fagforeningene har bevisst holdt den voksende opposisjonen splittet, begrenset i omfang og begrenset den til fåfengte appeller til regjeringen om å innvilge innrømmelser.

Wickremesinghe har blankt erklært at det ikke er penger til lønnsøkninger eller til å opprettholde grunnleggende tjenester, og at ødeleggelsen av arbeidsplasser og brannsalg av statsvirksomheter må fortsette. Han har brukt Loven om essensielle tjenester til å forby streiker og har utplassert militæret og politiet mot arbeidere, ungdommen og de fattige i byene og på landsbygda.

Verken opposisjonspartiene – Samagi Jana Balawegaya (SJB) og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) – eller fagforeningene har ført en samlet kamp for å utfordre Wickremesinghe. De er alle skjønt enige om at det ikke er noe alternativ til IMFs forlangender at arbeiderklassen må betale for Sri Lankas kapitalismes økonomiske krise. Det politiske etablissementet som helhet er skrekkslagent for et fornyet utbruddet av opposisjon av en enda større skala enn i 2022, som direkte truer det borgerlige styret.

Ingen må tro på opposisjonspartienes falske valgløfter. SJB og JVP, sammen med JVPs valgfront, National Peoples Power (NPP), var medvirkende til å lamme 2022-oppstanden politisk ved å begrense den til den parlamentariske arenaen.

SJB, i likhet med Wickremesinghes høyreorienterte United National Party som det oppsto fra, er like fullt forpliktet til å påtvinge IMFs program som Wickremesinghe er. SJB-lederne kritiserte faktisk i 2022 Rajapakse for å ha uthalt å gå til IMF med tiggerskåla i hånden.

JVP er innstilt på å presse seg fram som en pålitelig forsvarer av det borgerlige styret. Partiets ledere har gjentatte ganger erklært deres støtte for IMFs agenda og avblåst alle streiker og protester før valget, for å demonstrere for styringsklassen deres evne til å undertrykke arbeidernes opposisjon. JVP-ledere har holdt møter bak lukkede dører med amerikanske diplomater, som indikerer deres villighet til å innordne seg med amerikansk imperialisme og dens kriger.

Ingen av de tamilske partiene, inkludert de ulike plantasjefagforeningene, representerer den minste opposisjon mot krig, innstramminger og politi-stat-tiltak. De taler for det korrupte tamilske borgerskapets interesser, hvis eneste bekymring er å inngå en avtale med det ene eller det andre av de store partiene for en maktdelingsordning for å kunne øke deres evne til å utbytte den tamilske arbeiderklassen.

Hvem enn som vinner presidentskapet og danner den neste regjeringen vil følge IMF-linja og intensivere angrepet på arbeiderklassens og undertrykte massenes grunnleggende sosiale og demokratiske rettigheter. Samtidig, på den ene eller den andre måten, vil Sri Lanka ubønnhørlig bli dratt inn i virvelen av den framvoksende globale krigen.

For en Demokratisk og sosialistisk kongress av arbeidere og bygdemassene

Det var ikke uunngåelig at 2022-oppstanden skulle ende i at Wickremesinghe-regimet kom til makten. SEP kjempet og utdypet i løpet av den politiske omveltingen for et sosialistisk perspektiv som besørget en vei videre for massene. I motsetning til etablissements partiers råtne manøvrer, oppfordret vi til en øydekkende kampanje fra den arbeidende befolkningen og ungdommen for organiseringen og innkallingen av en Demokratisk og sosialistisk kongress av arbeidere og bygdemassene.

SEP avviste i en uttalelse publisert i juli 2022 enhver deltakelse i en interimsregjering av alle partiene, som ble promotert av opposisjonspartiene, fagforeningene og de falske venstre i FSP, som en løsning på den sosiale katastrofen arbeidere konfronterte. Vi advarte at det ville være «et instrument for styringsklassen til å kjøpe tid mens den forberedte et ødeleggende angrep på arbeiderklassens sosiale og demokratiske rettigheter».

SEP opponerte også mot oppfordringen fra FSP om å bygge «en makt utenfor» parlamentet ved å opprette «folkets råd». Disse såkalte folkerådene er ikke uavhengige organer der den arbeidende befolkningen kan slåss for deres rettigheter, men snarere instrumenter for å holde enhver opposisjon knyttet til kapitalistpartier. FSP og dets allierte insisterer på at alt massene kunne gjøre var å presse den neste regjeringen for innrømmelser.

Arbeiderklassen må slå ut på dens egen uavhengige vei. Som vår erklæring fra 2022 erklærte: «Fundamentene for Den demokratiske og sosialistiske kongressen må legges av arbeiderne og de rurale sliterne selv, gjennom etableringen av aksjonskomitéer på arbeidsplasser og i fabrikker, på plantasjene, i nabolag og landsbygdområder over hele øya, for å slåss for deres klasseinteresser. Dersom disse komitéene skal kunne besørge den arbeidende befolkningens aspirasjoner en genuin stemme er det essensielt nødvendig at de er uavhengige av alle kapitalistklassens partier og av dens fagforeningslakeier.»

En arbeidernes og bøndenes regjering basert på sosialistisk politikk

Kampen for dette programmet og perspektivet antar en brennende hast i dag. SEP vil bruke valgkampen for å popularisere oppfordringen for en Demokratisk og sosialistisk kongress og bistå til å bygge et øydekkende nettverk av aksjonskomitéer for å forene arbeiderklassen og legge grunnlaget for en arbeidernes og bøndenes regjering for å implementere sosialistisk politikk.

For dette formålet tar SEP til orde for følgende krav:

* Nei til IMFs innstraminger! Avvis all utenlandsgjeld!

* Nasjonaliser bankene, store selskaper og plantasjer under arbeidernes demokratiske kontroll!

* Gjenopprett og utvid alle subsidier og sosiale programmer for bønder på landsbygda og de trengende!

* Kansellere all gjeld til fattige bønder, småfiskere og små forretningsmenn!

* Opponer mot alle former for nasjonalisme og kommunalisme, deriblant Colombo-etablissementets singalesisk-buddhistiske sjåvinisme, og det tamilske borgerskapets tamilske nasjonalisme. For å slåss for deres klasseinteresser må arbeiderne stå forent.

Den politiske kampen for disse kravene reiser nødvendigheten av at arbeiderklassen mobiliserer bygdemassene og tar makten. Det som trengs er den fullstendige omorganisering av det økonomiske liv langs sosialistiske linjer for å imøtekomme presserende menneskelige behov, ikke de superrikes profitter.

Kampen for sosialisme, mot krig, sosial ulikhet og diktatur, fordrer å smi en enhetlig internasjonal kamp av arbeidere for å avskaffe kapitalismen. Arbeidere i hele Sør-Asia og rundt om i verden, inkludert i imperialistsentrene i USA og Europa, står overfor lignende angrep på deres sosiale og demokratiske rettigheter. Aksjonskomitéer av srilankiske arbeidere må tilslutte seg Den internasjonale arbeiderallianen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – initiert av Den internasjoanle komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) for å forene arbeidere i en felles kamp mot kapitalismen.

SEP vil bruke valgkampen til å utdanne og forberede arbeidere og unge mennesker til å påta seg disse revolusjonære oppgavene. Vi oppfordrer alle arbeidere, studenter, bygdemassene og progressive intellektuelle til å støtte og delta i SEP-valgkampen, stemme på vår kandidat Pani Wijesiriwardena, som stiller under symbolet av ei saks, og til å søke om å bli med i SEP.

Framfor alt, den sentrale lærdommen fra 2022-oppstanden er nødvendigheten av et revolusjonært masseparti for å lede den politiske kampen mot styringsklassen og alle dens politiske tjenere. SEP vil bruke valgkampen til å bygge partiet og dets ungdomsbevegelse, International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), for å besørge politisk lederskap for kampene som kommer.