Beslutningene truffet da NATO-toppmøtet i Washington ble avsluttet torsdag viser at NATO-imperialistmaktene planlegger direkte militærintervensjon mot atomvåpenbestykkede Russland. Dagen før hadde NATO-alliansen annonsert opprettelsen av et kontor i Ukraina og av en NATO-kommando i Tyskland for å koordinere krigsoffensiven mot Russland.

NATO-maktene lovet denne uka ytterligere $ 40 milliarder i militærutlegg til det ukrainske regimet og at de til slutt ville ta Ukraina inn i den 75-år-gamle militæralliansen. Høyst provoserende ble Washington og Berlin enige om å stasjonere langtrekkende styrte missiler målrettet mot Russland i Tyskland. En felleserklæring fra den amerikanske og den tyske regjeringen hevder:

USA vil i 2026 begynne episodiske utplasseringer av den langtrekkende ildgivingskapasiteten av sin Multi-Domain Task Force i Tyskland, som del av planleggingen for varig stasjonering av disse kapasitetene i framtiden. Når de er fullt utviklet, vil disse konvensjonelle langtrekkende ildgivingskapasiteten inkludere SM-6, Tomahawk og hypersoniske våpen under utvikling, som har betydelig lengre rekkevidde enn gjeldende landbaserte ildgivingskapasiteter i Europa.

NATO-landene, som har overvåket missilangrep fra Ukraina på russiske sivile i Belgorod og Sevastopol, skaper nå betingelser for å lansere missilangrep mot nesten alle Russlands store befolkningssentre. Tomahawk-kryssermissiler, med en rekkevidde på over 2 000 kilometer, kan angripe dypt inn i Russland. Den korteste avstanden fra Berlin til Moskva er i underkant av 1 600 kilometer.

Våpensystemet Long-Range Hypersonic Weapon (LRHW) har en rekkevidde på 1 725 miles (2 776 kilometer) og kan unnvike missilforsvarssystemer. Ifølge den amerikanske hæren «er dette landbaserte, truck-lanserte systemet bestykket med hypersoniske missiler som er i stand til å fly med en hastighet på godt over 3 800 miles i timen (over 6 000 km/t). De kan nå den øvre kanten av jordas atmosfære og forbli like utenfor rekkevidden av luft- og missilforsvarssystemer inntil de er operative, og da er det for seint å respondere.»

LRHW-systemer utplassert i Tyskland kunne ikke bare treffe Russlands største byer, Moskva og St. Petersburg. De kunne også nå russiske byer dypt inne i Eurasia som Nizhni-Novgorod, Perm, Ufa, Saratov og store deler av det vestlige Kasakhstan.

De store EU-maktene planlegger også å utvikle langtrekkende angrepskapasiteter for å målrette russiske byer. Forsvarsministrene i Tyskland, Frankrike, Italia og Polen signerte i Washington i går en intensjonserklæring om å utvikle sine egne langtrekkende presisjonsvåpen.

Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) skrev at formålet med denne beslutningen er «å utvikle et landbasert våpen med en rekkevidde på betydelig mer enn tusen kilometer». Det ville være «enten et kryssermissil eller et ballistisk missil, sistnevnte også med supersonisk hastighet». Slike våpen, la FAZ til, kan deretter «rettes fra Tyskland mot russiske mål, og med en rekkevidde på 2 000 kilometer også mot Moskva».

Tysk imperialisme, som begikk genocidale forbrytelser i sine forsøk på å underlegge seg Russland i det 20. århundres to verdenskriger, står igjen i fronten for krigseskaleringen. Den sosialdemokratiske tyske forsvarsministeren Boris Pistorius sa systemene for langtrekkende missiler er nødvendige, for å «gjøre det klart for en mulig russisk aggressor at vi er i stand til og villige til å forsvare oss». Pistorius truet: «Ethvert angrep mot oss vil også bli besvart – og konvensjonelt.»

Den sosialdemokratiske tyske kansleren Olaf Scholz skrøyt da NATO-toppmøtet startet at Tyskland ønsker å ta på seg enda mer «ansvar» for NATOs offensiv mot Russland. «Tyskland er det største landet i Europa innen NATO-alliansen. Dette gir oss et veldig spesielt ansvar,» hevdet Scholz, og la til at han «klart og utvetydig kunne si: Vi vil, jeg vil, leve opp til dette ansvaret.»

Scholz skrøyt gjentatte ganger av spesialfondet – das Sondervermögen – på € 100 milliarder for Bundeswehr som han initierte og «kursendringen til en så massiv støtte for vår forsvarsevne» både «i år og i alle påfølgende år». Han sa Tyskland vil «ta på seg oppgaver som er viktige, spesielt med brigaden i Litauen, spesielt med felleskommandoen for Østersjøregionen i Rostock, spesielt ved å besørge de raskt tilgjengelige væpnede styrkene på 35 000 menn og kvinner neste år, for å kunne garantere vår allianses sikkerhetsoppgaver.»

Det Scholz kaller «sikkerhetsoppgaver» er i realiteten å true Russland med krig, og sette Europa og verden på en hårfin avtrekker, der NATO kan lansere missilangrep mot Russland på et minutts varsel. Sluttkommunikéet fra Washington-toppmøtet gjorde det faktisk klart at alliansen forbereder seg på krig ikke bare med Russland, men med Russlands stormaktsallierte på tvers av Eurasia.

«Russland forblir den største og mest umiddelbare trusselen mot våre alliertes sikkerhet,» hevder det, og beskylder Russland for å ha «knust fred og stabilitet i Euro-Atlanter-området og alvorlig undergravd global sikkerhet». NATO-maktene, legger det til, «er fast bestemt på å begrense og bestride Russlands aggressive handlinger og motvirke landets evne til å gjennomføre destabiliserende aktiviteter overfor NATO og Allierte».

Dette er løgner. Russlands president Vladimir Putins invasjon av Ukraina var reaksjonær, men det er NATO, ikke Russland, som spiller den mest aggressive rollen i krigen. NATOs befolkning overgår Russlands med 900 millioner til 144 millioner, og har 3,3 millioner aktive soldater mot 1,3 millioner for Russland. NATO-land har marsjert sine tropper opp til Russlands grenser, ikke omvendt, og NATO bomber nå og truer med å bombe russiske byer.

Etter tiår med upopulære angrepskriger i Midtøsten, Sentral-Asia og Afrika, planlegger NATO-imperialistmaktene en ytterligere global opptrapping av krig for å underlegge seg Russland og forberede for krig mot Kina.

NATO-erklæringen er taus om det NATO-støttede israelske genocidet i Gaza, og truer i stedet Iran, Nord-Korea og framfor alt Kina for å opprettholde tilknytninger til Russland. Den sier: «PRC [People’s Republic of China; Folkerepublikken Kina] har blitt en avgjørende muliggjører for Russlands krig mot Ukraina gjennom landets såkalte ‹ingen grenser›-partnerskap og dets storskala støtte til Russlands forsvarsindustrielle base. … Kina kan ikke muliggjøre den største krigen i Europa i nyere historie uten at dette negativt påvirker dets interesser og omdømme.»

NATOs forflytning til å true russiske byer med missilangrep, og til også å true Kina, må tas som en advarsel: De setter i bevegelse en konflikt der arbeidere og ungdom i NATO-landene selv også vil lide katastrofale krigstap.

Russiske tjenestepersoner responderte med å fordømme Washington-toppmøtet og true med militære mottiltak. «Spenninger på det europeiske kontinentet eskalerer,» advarte Kreml-talsmann Dmitrij Peskov. Russland ser «NATOs beslutninger om å sette opp separate logistikksentre i byer ved Svartehavet, åpningen av ytterligere fasiliteter i Europa», fortsatte han, og kalte det «en svært alvorlig trussel mot vårt lands nasjonale sikkerhet som krever gjennomtenkte, koordinerte og effektive responser for å avskrekke og motvirke NATO.»

Den russiske viseutenriksministeren Sergei Ryabkov lovet «først av alt å utvikle en militær respons på dette nye spillet», rapporterte nyhetsbyrået Interfax.

Denne responsen avslører bankerotten av det korrupte russiske kapitalistregimet etablert av stalinismens oppløsing av Sovjetunionen. En militær respons på NATOs trusler – utarbeidingen av planer for at russiske missilstyrker raskt kan bombe Berlin, London, Paris, Milano og Madrid – bringer bare verden ett skritt nærmere en katastrofal nukleær brannstorm. Den eneste progressive løsningen på NATOs krigshissing er mobiliseringen av masseopposisjonen mot imperialistkrig i arbeiderklassen i en internasjonal, sosialistisk antikrigbevegelse.