Den franske eks-maoist-avisa Libération avslørte onsdag at topprepresentanter fra president Emmanuel Macrons regjering har holdt gjentatte hemmelige samtaler med lederne av ytre høyre-partiet Nasjonal samling, Rassemblement national (RN), Marine Le Pen og Jordan Bardella. Disse møtene fant sted i privatresidensen til Thierry Solère, en lobbyist tilknyttet Frankrikes to største banker, BNP Paribas og Société Générale.

Denne avsløringen kommer midt under ei politisk krise uten sidestykke i Frankrike etter de uavklarte hastig nyvalgene Macron utlyste, med andre valgrunde sist søndag. Jean-Luc Mélenchons Nye folkefront, Nouveau Front populaire (NFP), kom best ut, foran Macrons koalisjon Ensemble, som led et knusende nederlag, og RN, som var forventet å vinne valget etter at Macron utlyste det den 9. juni, men som havnet på tredjeplass i Nasjonalforsamlingen. Så langt har ingen vært i stand til å danne en regjering.

Macron-RN-samtalene rapportert i Libération viser at valget, og hele Macrons presidentskap, har blitt gjennomført på uredelige grunnlag. Macron fører ikke en målbevisst kamp mot nyfascistene, som for deres del ikke er målbevisste forsvarere av franske småfolk mot den arrogante bankmannen Macron. Ensemble og RN er begge politiske representanter for samme styringsklassen, med deres agenter som Solère som inviterer dem til hjertelige samtaler i luksuriøse omgivelser.

Dette avslører også fallitten av Mélenchons NFP og dens perspektiv om å bekjempe det ytre høyre via en valgallianse med Ensemble. Macron har avvist Mélenchon, til dags dato, som har tryglet om å la NFP prøve å danne en regjering. Mer generelt er det åpenbart at borgerskapet, som kollaborerte med nazi-okkupasjonen av Frankrike under den andre verdenskrig, støtter politistatsstyre og har stadig mer åpenlys sympati for ytre høyre-krefter.

Libération avslørte hvordan ledende figurer i Macron-regjeringen, deriblant en sittende forsvarsminister og en tidligere statsminister, møtte Le Pen og Bardella i Solères bolig i Rue d’Aumale i Paris sentrum. Artikkelen, med tittelen «De hemmelige middagene til Macrons folk med RN», rapporterte:

Følgelig ble, ifølge våre kilder, de siste månedene de to hovedlederne for Nasjonal samling, Marine Le Pen og Jordan Bardella, gjentatte ganger invitert til Rue d’Aumale. De kom ikke på samme tid, men de var noen ganger i samvær med ledende medlemmer fra presidentleiren, som tidligere statsminister Edouard Philippe og nåværende forsvarsminister Sébastian Lecornu, begge svært nære Solère. Normaliseringen av RN trenger også slike hemmelige møter for å gå fram.

Ett slikt møte, som involverte Bardella, fant sted den 12. juni, tre dager etter at Macron annonserte de hastig utlyste nyvalgene som reaksjon på det nyfascistiske oppsvinget i Europa-valgene. RN var på den tiden allment forventet å vinne valgene, til og med muligens å vinne et direkte flertall i Nasjonalforsamlingen, som ville ha tillatt partiet å danne den første ytre høyre-regjeringen i Frankrike siden Philippe Pétains nazi-kollaborerende Vichy-regime kollapset i 1944.

Libération refererer som deres kilder anonyme beboere i Rue d’Aumale og i nabolaget som ble overrasket, og noen ganger vekket midt på natta, av store antall offisielle kjøretøy og livvakter fra politikernes sikkerhetsfølger. De rapporterte å ha sett Le Pen, Bardella, Philippe, Lecornu og innenriksminister Gérald Darmanin forlate disse møtene i Solères residens.

Konfrontert med historien ga Solère og Lecornu innledningsvis Libération identisk formulerte benektelser: «Hvem forteller dere disse løgnene?» Libération konkluderte at fornektelsene sannsynligvis var løgner innøvd på forhånd. I avisas artikkel ble det spurt: «Var dette et emne direkte tilknyttet en forespørsel fra statsoverhodet [Macron], som derfor måtte forbli hemmelig, som det sømmer seg for en lobbyist [Solère] som beskriver hans arbeid som ‹presidentens agenda.›»

Da BFM-TV spurte Le Pen om rapportene, bekreftet hun imidlertid åpent at hun hadde møtt Philippe: «Du vet, jeg møter alle slags mennesker, og det er helt normalt.»

Det ser ut til at Edouard Philippe konkluderte at en strategi med løgnaktige fornektelser var uholdbar. Invitert på TF1 News for å diskutere problemet at Frankrikes «er uregjerlig», fortalte han nyhetsankeret Gilles Bouleau at han faktisk hadde møtt Marine Le Pen i Solères leilighet: «Ja, det er sant. Vi spiste middag sammen fordi vi ikke kjenner hverandre godt. Vi spiste middag, og vi oppdaget under middagen, som var hjertelig, at vi har veldig store meningsforskjeller om veldig mange emner.»

Da Bouleau spurte Philippe om det virkelig var nødvendig å ha en hjertelig middag med Le Pen for å avgjøre om han har meningsforskjeller med en nyfascist, kunne Philippe bare svare: «Jeg elsker, elsker, elsker å møte mennesker.» Philippe endret emne, og Bouleau, inneforstått med hvilke spørsmål han kunne og ikke kunne stille, avrundet intervjuet.

Macron utstedte i går en uttalelse til det franske folket på X/Twitter om at han ville «overlate litt tid» til de forskjellige politiske fraksjonene i Nasjonalforsamlingen å bestemme hvilke koalisjoner som er de beste for Frankrike. Men bak lukkede dører konspirerer alle det kapitalistiske etablissementets fraksjoner – åpent fascistiske eller angivelig «demokratiske» – bak arbeidernes rygg. Så snar en eller annen avtale er oppnådd, og Macron utnevner en statsminister for å prøve å danne en regjering, vil den avgjørelsen helt klart være resultatet av omfattende diskusjoner med RN.

Uansett hvilken regjering disse kreftene setter sammen, hvorvidt den inkluderer noen få figurer tilknyttet Mélenchon eller ikke, den vil være et diktatur som styrer mot folket. Den vil ikke bare bære bankenes stempel, som i fjor forlangte at Macron påla hans pensjonskutt konfrontert med overveldende folkelig opposisjon og massestreiker. Den vil også forfølge NATOs militæreskalering mot Russland, som nesten 90 prosent av befolkningen over hele Vest-Europa og USA motsetter seg.

NFP, må det understrekes, opponerer ikke mot imperialistkrig eller politistatsstyre. Dens eget program inkluderer en oppfordring om å sende franske tropper til Ukraina for krig med Russland, og å utvikle Frankrikes militærpoliti og etterretningsbyråer. Der Mélenchon fortsetter å appellere til Macron om å utnevne ham til statsminister, og ikke gjør noe forsøk på å mobilisere i kamp de millioner av arbeidere og ungdommer som stemte på ham, besørger han rett og slett dekning for styringsklassens fascistiske manøvrer.

Solères rolle i samtalene mellom Macron-regjeringen og RN understreker spesielt den avgjørende rollen til de mektigste delene av kapitalistaristokratiet i å plassere både Macron og nyfascistene i sentrum av offisiell fransk politikk.

Solère er også medlem av den innflytelsesrike diskusjonsklubben Le Siècle («Århundret»), som samler toppfigurer fra fransk finans, næringsliv, politikk og media. Den inkluderer ledere fra bankene BNP Paribas og Société Générale, megamilliardæren Bernard Arnaults datter Delphine og milliardæren og våpenmagnaten Serge Dassault. Politiske figurerer, forbi Solère, inkluderer Macron og tidligere PS-statsminister Lionel Jospin. Blant Le Siècles mange mediepersonligheter har man Libérations tidligere administrerende direktør Serge July og nåværende redaktør Laurent Joffrin.

Solère introduserte Macron til mange av de høyreorienterte figurene som skulle bli toppministre i hans regjering. Denne såkalte «Bellota Bellota-gjengen», oppkalt etter en Paris-restaurant hvor de møttes for å spise spansk skinke, inkluderte Edouard Philippe, Sébastien Lecornu og Gérald Darmanin. Mens Solère for en tid ble mer fjern fra Macron, sa han i fjor til Libération: «Jeg knytter presidenten til individer så forskjellige som Marine Le Pen og [Sosialistpartiets (PS) tidligere presidentkandidat] Arnaud Montebourg.»

Disse hendelsene understreker hvordan, i det 21. århundre som i det forrige, det eneste levedyktige perspektivet for en kamp mot det ytre høyre og krig, er kampen for sosialisme mot kapitalisme, ledet av arbeiderklassen.