Jean-Luc Mélenchons valgallianse Ny folkefront, Nouveau Front populaire (NFP), framsto i søndag kveld som vinneren av den andre valgrunden av de hastig utlyste nyvalgene. NFP oppnådde 182 av Nasjonalforsamlingens 577 seter, mot 168 for president Emmanuel Macrons valgkoalisjon Ensemble og 143 for ytre høyre-partiet Nasjonal samling, Rassemblement national (RN). Den endelige valgdeltakelsen var på 67 prosent, den høyeste i andre runde av parlamentsvalg siden 1997 og mer enn 20 prosent høyere enn parlamentsvalget i 2022.

Valgresultatet, som motbeviser medias forventninger om en RN-seier, bevitner venstreorienterte sentimenter og avvisingen av nyfascisme blant breie sjikt av arbeidere og ungdommer i Frankrike.

Det er en fiasko for Macron, som gjennom hele hans presidentperiode har hevdet å lede en kamp mot det ytre høyre. I realiteten har han styrt systematisk mot folkets vilje. Partiet hans har blitt henvist til en liten del av Nasjonalforsamlingen der 70 prosent eller mer av befolkningen motsetter seg hans illegitime pensjonsnedskjæringer, som han i fjor banket gjennom uten avstemming, og hans oppfordring om å sende franske tropper til Ukraina for å slåss mot Russland.

Minutter etter at resultatene ble kunngjort klokka 20:00 søndag kveld talte Mélenchon på nasjonalt fjernsyn, der han appellerte til Macron om å oppfordre NFP til å danne en regjering. «Presidenten har forpliktelsen til å kalle Den nye folkefronten til å regjere,» sa Mélenchon, og hyllet velgerne for å ha «vunnet et resultat som ble sagt å være umulig».

«Flertallet har tatt et annet valg for landet,» la Mélenchon til, og hevdet at «folkets vilje må bekreftes. … Presidenten må gi etter.»

Mélenchon hevdet at NFP vil anvende «sitt program, dens eneste program, men alt av dens program». Tiltak som å oppheve Macrons reform som hever pensjonsalderen til 64 år, stoppe prisøkninger ved å fastsette priser på sentrale varer og å heve minstelønna «kan tas ved dekret, uten avstemming», sa han.

Før resultatet ble kunngjort holdt Macron et møte i Élysée-presidentpalasset med statsminister Gabriel Attal og lederne av flertallspartiene. Tidligere hadde det blitt rapportert at enten Macron eller Attal ville tale etter at valgresultatet ble kunngjort. Elysée-palasset rapporterte imidlertid etterpå at Macron ikke ville tale søndag kveld, og «noterte seg resultatene av disse lovgivende valgene etter hvert som de kommer inn, valgkrets for valgkrets».

Macron vil vente på ‹struktureringen› av den nye Nasjonalforsamlingen før han «tar de nødvendige avgjørelsene», kunngjorde Elysée, inkludert å bestemme hvem som skal utnevnes som ny statsminister for å prøve å samle et parlamentarisk flertall. Attal utstedte seinere en uttalelse til pressen der han erklærte at han er villig til å sitte ved makten «så lenge plikten krever det».

Elysée rapporterte også at Macron vil utsette med én dag, men ikke kansellere hans reise til Washington for å delta på et NATO-krigstoppmøte som starter tirsdag. På NATO-toppmøtet skal imperialistkrigshissere som Macron diskutere hvordan å eskalere krigen mot Russland samtidig som de intensiverer angrepene mot arbeiderklassen for å finansiere krigsøkonomien. Macron, til tross for hans valgfiasko, har åpenbart til hensikt å fortsette å styre mot folket.

Macron ba mandag Attal om å «forbli som statsminister for øyeblikket», angivelig for å «forsikre landets stabilitet». Dermed vil Macron fly til Washington for å videreføre NATOs krigsplanlegging som representant for en regjering som er avvist av det franske folket.

RN-leder Marine Le Pen talte søndag kveld på fjernsynskanalen TF1 for å uttale at hennes parti bare hadde lidd et midlertidig tilbakeslag, og lovet at nyfascismen en dag skulle styre Frankrike. Hun sa: «Tidvannet stiger. Det steg ikke høyt nok denne gangen, men det fortsetter å stige, og følgelig er vår seier bare utsatt. Jeg har for mye erfaring til å bli skuffet over et resultat som gjør at vi kan doble antallet seter vi har,» med henvisning til et resultat som gjorde RN til «det første partiet» når det gjelder antall seter.

Frustrasjonen eksploderte imidlertid ved RN-valghovedkvarteret, der RN-tjenestemenn utstedte grove trusler og fordømmelser av det franske folket for ikke å ha valgt dem. «Det franske folk er drittsekker, det er et folk av idioter!» sa én til media, mens RN-lovgiveren Julien Odoul sa: «De vil betale prisen for denne handlingen av underkastelse. De vil betale prisen for dette ikke-valget.»

Men velgerne har talt imot fascistisk-autoritært styre og Macrons forhatte politikk. Viljen til det overveldende flertallet av folket som arbeider for et levebrød – gjentatte ganger tråkket under føttene av Macron og hans høyreorienterte allierte – må gjennomføres. Krigseskaleringen mot Russland og genocidet i Gaza må stoppes, Macrons pensjonsnedskjæringer og andre innstramminger må oppheves, og bankenes politistatsdiktatur som han har innført må avvikles.

Den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen i kamp er avgjørende for kampen for å pålegge slike forlangender. Arbeidere kan ikke overlate dem til Frankrikes politiske etablissement, som er dominert av tilhengere av militarisme og innstramminger.

Mens valget markerer et tilbakeslag for RN – som, i likhet med tidligere tilbakeslag, sannsynligvis vil føre til kritikk innen RN av Marine Le Pens avslag av åpent å promotere arven fra fransk fascisme og å forfekte gatevold – har RN etablert seg som en betydelig kraft.

Ifølge offisielle tall fra det franske innenriksdepartementet ledet RN i absolutt antall stemmer med 8,7 millioner, etterfulgt av 7 millioner for NFP, og 6,3 millioner for Ensemble. Det var 1,6 millioner blanke eller ødelagte stemmesedler, og 1,5 stemmer for det høyreorienterte partiet Republikanerne, Les Républicains (LR). NFP-oppslutningen falt og Ensembles steg fordi NFP i vesentlig grad favoriserte Ensemble i taktiske stemmeavtaler for å blokkere RN-kandidater: NFP trakk sine kandidater for å støtte Ensemble-kandidater i 125 valgkretser, mens Ensemble støttet NFP-kandidater i bare 80.

Innen NFP ga dessuten Mélenchons valgforhandlinger bort betydelige posisjoner til mangeårige partier av kapitalistregjering som støtter krig med Russland og fordømmer opposisjon mot genocidet i Gaza som «antisemittisme». Mens Mélenchons eget parti Ukuelige Frankrike, La France insoumise (LFI), fikk 72 seter, fikk big business-Sosialistpartiet, Parti socialiste (PS), 65 seter, De grønne, Verts, 34 og Det franske kommunistpartiet, Parti communiste français (PCF), 9 seter. Det pabloistiske Nytt antikapitalistisk parti, Nouveau Parti anticapitaliste (NPA), oppnådde ingen seter.

Innen NFP oppfordrer krefter rundt PS nå NFP til å komme med vidtrekkende innrømmelser til Macron, fordi de faktisk støtter hans reaksjonære politikk. Raphaël Glucksmann, som da han i vår ledet PS’ valgkamp for Europa-valgene benektet at et genocid pågår i Gaza, sa til media: «Vi befinner oss i et hengt parlament og må derfor opptre som voksne, det vil si, vi må snakke, diskutere, gå i dialog, komme oss utover oss selv.»

Arbeidere og ungdommen må avvise oppfordringer til kompromiss med Macron, foraktede figurer som PS-president François Hollande, eller deres allierte blant De grønne og det stalinistiske PCF-byråkratiet. Den avgjørende oppgaven nå er å gjøre Macrons valgfiasko og RN-tilbakeslaget til en breiere offensiv av arbeiderklassen mot krig, genocid og kapitalisme.