Etter debatten 27. juni mellom president Joe Biden og Donald Trump, og bare fire måneder før det amerikanske presidentvalget, er det tiltakende oppfordringer innen det politiske etablissementet og media om at Biden skal trekke seg som Det demokratiske partiets kandidat og kanskje til og med fratre presidentvervet.
Demokratenes minoritetsleder i Representantenes hus, Hakeem Jeffries, innkalte søndag til en nettkonferanse med medlemmer av rangeringskomitéen. Det ble rapportert at representantene Jerry Nadler (New York – justiskomitéen), Mark Takano (California – komitéen for veteraners affærer), Don Beyer (Virginia – administrationskomitéen) og Adam Smith (Washington – komitéen for de væpnede tjenester) oppfordret Biden om å trekke seg.
Adam Schiff, demokratenes representant fra California, observerte i en uttalelse på «Meet the Press» at Bidens intervju med ABCs George Stephanopoulos på fredag «ikke la bekymringene til ro». Virginia-senator Mark Warner samler ei gruppe senatorer med målsettingen å tvinge Biden ut av kandidaturet. Rollene til Schiff, den tidligere lederen av Husets etterretningskomité, og Warner, den nåværende lederen av Senatets etterretningskomité, understreker etterretningsbyråenes tette involvering i disse diskusjonene.
Hvorvidt eller ikke Biden skyves ut av presidentvalget, et prospekt som virker stadig mer sannsynlig, en betydelig del av styringsklassen har klart mistet tillit til ham.
Bidens opptreden i debatten har utløst disse manøvrene, men mer fundamentale anliggender står på spill. Det faktum at Bidens kognitive kapasitet er betydelig svekket har faktisk vært kjent i noen tid. Debattfiaskoen gjorde imidlertid en fortsatt offentlig fornektelse av dette faktum umulig.
Bekymringene innen fraksjoner av styringsklassen som er innordnet med demokratene for at Biden skal tape i en konkurranse med Trump, er motivert av flere faktorer.
Det er, først og fremst, implikasjonene for USAs utenrikspolitikk. Denne uka møtes statsoverhodene for NATO-maktene i Washington D.C. for å planlegge neste eskaleringsfase i krigen mot Russland, inkludert forberedelser for direkte utplassering av tusenvis av NATO-tropper. Den store kontingenten av «CIA-demokrater» som fungerer innen Kongressen som direkte agenter for militæret og etterretningsapparatet, stoler ikke på Trump og frykter at hans uberegnelige opptreden i utenrikspolitikken kan forpurre amerikansk imperialismes langt framskredne krigsplaner i Ukraina, så vel som i Midtøsten og Det fjerne østen.
I uttalelser der han forsvarer sin posisjon som demokratenes kandidat har Biden understreket dette anliggendet. Han skrøyt til Stephanopoulos: «Jeg er fyren som satte sammen NATO, framtiden. Ingen trodde jeg kunne utvide den. Jeg er fyren som stengte ned Putin. Ingen trodde det kunne skje. Jeg er fyren som satte sammen et Sør-Stillehav-initiativ med [militær alliansen] AUKUS.»
En andre og enda mer grunnleggende vurdering innen styringsklassen er konsekvensene av en Trump-seier for USAs sosiale og politiske stabilitet.
Forrige ukes høyesterettsavgjørelse i saken Trump vs. USA erklærte presidenten immun mot straffeforfølgelse for enhver forbrytelse utført under dekke av en «offisiell» handling. Dette legitimerer ikke bare Trumps 6. januar-kupp, det setter presidenten over loven og forvandler statsoverhodet og «commander-in-chief» – den øverstkommanderende – til en diktator.
Som de dissenterende dommerne i saken selv bemerket besørger avgjørelsen immunitet for presidentaktiviteter som spenner fra attentat på politiske opponenter til å iscenesette et militærkupp. Denne uforlignelige avgjørelsen varsler et sammenbrudd av de konstitusjonelle arrangementene som regulerer helheten av landets statlig-føderale struktur.
I sin analyse av høyesterettsavgjørelsen karakteriserte WSWS den som Kontra-Revolusjonen av 1. juli 2024, og bemerket: «En permanent tilstand av diktatorisk styre omgir okkupanten av Det hvite hus, i likhet med autoriteten det forrige århundres fasciststater konsentrerte i Mussolini og Hitler.»
Avgjørelsen, som effektivt omveltet Konstitusjonen og de demokratiske kjerneprinsippene som ble fremmet av Den amerikanske revolusjonen og Borgerkrigen, har forverret de svært ustabile sosiale og politiske betingelsene som eksisterer i USA. Det er en bevissthet innen deler av styringsklassen for at Trumps maktovertagelse under disse forholdene vil gi næring til eksplosiv sosial misnøye og en prosess av irreversibel politisk radikalisering.
Mens media i stor grad har droppet referanser til avgjørelsen fra deres dekning, understreket den velkjente Princeton University-historikeren Sean Wilentz, der han skrev i New York Review of Books, dens vidtrekkende betydning. Avgjørelsen, skrev Wilentz,
har radikalt endret selve strukturen av amerikansk regjering, og baner vei for MAGA-autoritarisme akkurat som Taney-domstolen prøvde å bane vei for å forankre Slavemakten. Alt dette gjør Trump vs. USA til vår tids Dred Scott.
Dred Scott er en referanse til høyesterettsvgjørelsen fra 1857 avlevert av høyesterettsjustitiarius Roger Taney som forankret «slavemakten» og gjorde borgerkrig så godt som uunngåelig. Mens Wilentz ikke sier det eksplisitt, er implikasjonene klare: USA er på randen av en ny borgerkrig.
Det er ikke bare et spørsmål om Trumps egenskaper eller den spesielle sammensetningen av Høyesterett, som har implementert ei rekke dypt reaksjonære avgjørelser som undergraver demokratiske kjerneprinsipper. Det er en kulminasjon av en flere-tiår-lang prosess som har akselerert det siste kvarte århundret.
På tidspunktet for tyveriet av 2000-valget, i et foredrag med tittelen «Historiens lærdommer: 2000-valgene og den nye ‹konflikten ikke til å undertrykke›», bemerket David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, at en høyesterettsavgjørelse om å overlevere valget til Bush ville avsløre «hvor langt den amerikanske styringsklassen er villig til å gå i å bryte med tradisjonelle borgerlig-demokratiske og konstitusjonelle normer». North spurte,
Er den villig til å sanksjonere valgsvindel og undertrykkingen av stemmer og innsette en kandidat i Det hvite hus som har oppnådd dette vervet gjennom blatant illegale og antidemokratiske metoder?
En vesentlig del av borgerskapet, og kanskje til og med et flertall av USAs Høyesterett, er beredt til å gjøre nettopp det. Det har vært en dramatisk erosjon av støtten innen de regjerende elitene for de tradisjonelle formene for borgerlig demokrati i USA.
Ni dager seinere utstedte flertallet i Høyesterett dens beryktede Bush vs. Gore-avgjørelse, som stjal valget og overleverte makten til Bush, hvilket Gore og Det demokratiske partiet godtok. 2000-valgene ble fulgt opp av et endeløst og ekspanderende angrep på demokratiske rettigheter, under både demokrater og republikanere, som innebar ubegrenset innenlandsspionasje, sanksjonering av tortur som statspolitikk, fristløs internering uten rettferdig prosess og droneattentater, inkludert av amerikanske statsborgere.
Sammenbruddet av demokratiske styreformer har to fundamentale underliggende objektive årsaker: 1) endeløs og eskalerende krig; og 2) den ekstreme veksten av sosial ulikhet.
2000-valget ble etterfulgt av «Krigen mot terror», inkludert invasjonene av Afghanistan og Irak under Bush, og ei rekke kriger over hele Midtøsten under Obama, som nå har metastasert til en åpen konflikt mellom NATO-maktene og Russland. Biden-administrasjonen og amerikansk imperialisme har fullt ut støttet genocid i Gaza, som ifølge en studie publisert fredag i The Lancet har ført til døden for rundt regnet 186 000 mennesker, eller nesten 8 prosent av den totale befolkningen.
Kapitalistoligarkiet kontrollerer hele statsapparatet, som eksisterer som en permanent konspirasjon mot interessene til det store flertallet av befolkningen, arbeiderklassen. I medias kommentarer om Bidens skjebne er det kontinuerlige referanser til «donorene», det vil si selskap-finans-oligarkene som sluser milliarder av dollar inn i valgkampkassene til både demokratene og republikanerne. Det tas som en selvfølge at den endelige avgjørelsen vil bli tatt av den håndfull milliardærer som finansierer begge kapitalistpartienes valgkamper.
I en kommentar til den stadig dypere krisa i amerikansk demokrati, skrev Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, på X:
For arbeiderklassen er det avgjørende spørsmålet å gripe inn i krisa med sitt eget program. Demokratiet kan ikke bevares innen kapitalismens rammeverk. Forsvaret og utvidelsen av demokratiske rettigheter krever eksproprieringen av kapitalistoligarkene, en slutt på selskaps- og finanselitens diktatur, etableringen av en arbeidernes stat, i USA og internasjonalt, og sosialistisk omorganisering av det sosiale og økonomiske liv.
Den 24. juli skal World Socialist Web Site og Socialist Equality Party arrangere en demonstrasjon og et møte i Washington D.C., der formålet er å bygge en bevegelse i arbeiderklassen mot imperialisme og kapitalisme, og til forsvar for demokratiske rettigheter. Vi oppfordrer innstendig våre lesere og supportere til å legge planer for å delta, og bidra til å bygge demonstrasjonen ved å fylle ut skjemaet nedenfor.