En drastisk eskalering av spenningene mellom Israel og Hizbollah-militsen i Libanon den siste uka har brakt utsiktene til en utvidelse av krig på tvers av Midtøsten stadig nærmere. Etter Israels attentat på en høytstående Hizbollah-kommandant og en gjengjeldende rakettbeskytning avfyrt mot det nordlige Israel, utga Israel Defense Forces (IDF) tirsdag en uttalelse som erklærte at operasjonelle planer for en krig i Libanon har blitt godkjent.

Israel har siden begynnelsen av sitt genocidale angrep på Gaza utvekslet nesten daglig ild med Hizbollah over grensa. Til dags dato har israelske luftangrep og beskytninger drept over 340 Hizbollah-medlemmer og dusinvis av sivile i det sørlige Libanon, mens Hizbollah-raketter har drept bare 10 israelske sivile og 15 IDF-soldater. Men utvekslingene intensiverte markant i forrige uke etter at Israel myrdet Taleb Abdullah, den høyeste Hizbollah-kommandanten som har blitt drept siden oktober. Hizbollah responderte med å angripe flykontrollbasen Mount Meron i det nordlige Israel på lørdag, som fikk IDF til å insistere at angrepet forårsaket «ingen skade på enhetens evner».

Hizbollah slapp tirsdag droneopptak av militære lokaliseringer og sivil infrastruktur i Haifa, i det som ble ansett som en avsløring av grensene for Israels mye hyllede luftvern i nord. Israels utenriksminister Israel Katz responderte i en uttalelse: «Vi nærmer oss øyeblikket for å bestemme oss for å endre spillereglene mot Hizbollah og Libanon. I en fullskala krig vil Hizbollah bli ødelagt og Libanon vil bli hardt banket.»

Seinere på dagen utstedte IDF en uttalelse som indikerte at en offensiv inn i Libanon nærmer seg. «Som del av vurderingen av situasjonen ble operasjonelle planer for angrepet i Libanon godkjent og implementert og beslutninger ble truffet for å fortsette å akselerere beredskapen til styrkene i feltet,» erklærte den.

Biden-administrasjonen sendte sin spesialutsending for Midtøsten, Amos Hochstein, til regionen, hvor han mandag holdt samtaler med statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og president Isaac Herzog, før han tirsdag reiste videre til Libanon. Herzog skal ha diskutert med Hochstein «det presserende behovet for å gjenopprette sikkerheten til den nordlige grensa», en eufemisme for å ødelegge Hizbollah.

Mens medieoppslag presenterte Hochsteins reise som et forsøk på å «deeskalere» konflikten er realiteten at amerikansk imperialisme spiller den mest provoserende rollen for å drive Midtøsten mot en katastrofal regionsdekkende krig. Washington synes midlertidig å sette bremsene på sin israelske allierte, framfor alt fordi det foretrekkes å ha mer tid til å bygge sammen en antiiransk allianse som inkluderer de arabiske gulfstatene for krig mot Teheran. Dersom deres angrepsbikkje lanserer en krig i Libanon vil amerikansk imperialisme utvilsomt støtte den til skaftet.

Hele det israelske politiske etablissementet vil ha krig i Libanon. Sionistagendaen for et større Israel, som skal realiseres gjennom genocidet i Gaza og ytterligere utvidelse av israelske bosettinger på Vestbredden, nødvendiggjør også knusingen av Hizbollah i Libanon. Netanyahu og hans ytre høyre-regjering er fast bestemt på å fortsette genocidet i Gaza, og samtidig utløse en krig på den nordlige fronten. Ved å gi hans fascistallierte Bezalil Smotrich og Itamar Ben Gvir frie tømmer har Netanyahu overvåket en eksplosjon av bosetteres vigilantevold på Vestbredden og ei militær slepenot av raid og arrestasjoner som har krevd livene til over 500 palestinere og ført til interneringen av tusener.

Benny Gantz, partileder for Nasjonal enhet, som 9. juni forlot Netanyahus krigskabinett, er for å inngå en avtale med Hamas for å tilrettelegge for krigføringen i Libanon. Chili Tropper, et annet medlem av Nasjonal enhet som forlot krigskabinettet sammen med Gantz, sa nylig til New Yorker: «Vi vil styrke De palestinske selvstyremyndighetene (PA) i Judea og Samaria [Vestbredden] og ikke ødelegge den, som regjeringen gjør. I Gaza foreslår vi å samarbeide med lokale Gaza-krefter. Vi har foreslått den mest vidtrekkende avtalen for å bringe gislene hjem, ikke bare fordi det er den rette tingen å gjøre, men slik at vi deretter kan flytte fokuset for krigen bort fra Gaza, mot nord.»

Netanyahu, som har behov for den fortsatte støtten fra hans fascistallierte for å forbli ved makten og unngå å bli straffeforfulgt, har som mål å kutte bakken under hans rivaler ved å utvide krigen. Ved å skape «fakta på bakken» håper han å styrke sin politiske posisjon.

Gantz, som var en krigsforbryter lenge før han i oktober i fjor sluttet seg til Netanyahus gjeng av genocidale mordere, støtter fullt ut den etniske rensingen av Gaza. Nasjonal enhet-medlemmene i krigskabinettet støttet forrige måneds offensiv mot Rafah, som fordrev over 700 000 mennesker. Hans fraksjon har aldri kritisert det forferdelige dødstallet av palestinerne, der mer enn 37 000 har blitt massakrert av IDF. Som Troppers kommentarer gjør klart, er de ikke mindre entusiastiske over en krig i Libanon.

Amerikansk imperialisme har fra starten av fullt ut godkjent og vært medskyldig i genocidet. Den anser Israels «endelige løsning» av det palestinske spørsmålet som en sentral komponent i forberedelsen av en regionsdekkende krig målrettet mot Iran. Det er grunnen til at Biden-administrasjonen godkjente Israels provoserende angrep på det iranske konsulatet i Damaskus i begynnelsen av april, som krevde livene til seniormedlemmer av Den iranske revolusjonsgarden (IRGC) og tvang Den islamske republikken til gjengjeldelse med et droneangrep på israelske baser som Teheran på forhånd telegraferte for å unngå en ukontrollert eskalering. Washington håper med denne krigen å sikre sitt hegemoni over det energirike Midtøsten, og å slå et slag mot deres geostrategiske rivaler, deriblant Russland, men framfor alt Kina.

Under både Trump og Biden har Washington arbeidet for å samle en antiTeheran-akse av stater i regionen, deriblant Israel, Saudi-Arabia, Jordan og De forente arabiske emirater (UAE). Denne breiere strategien kompliseres av Netanyahu og hans fascistallierte, som med deres nekting av å akseptere en symbolsk rolle for De palestinske myndighetene (PA) på Vestbredden og å inngå en avtale med Hamas om å frigjøre gislene gjør det mye vanskeligere for Washington å overtale Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og andre Gulf-sjeikdømmer å bli med i deres antiIran-allianse.

Biden-administrasjonen holder derfor dens alternativer åpne. Under hans besøk i Israel møtte Hochstein ikke bare Netanyahu og andre regjeringsrepresentanter, men også med Gantz og opposisjonsleder Yair Lapid, som har holdt seg utenfor krigskabinettet, men også støtter genocidet.

Selv om det gjenstår å se hvordan fraksjonsstridighetene om de beste taktikkene for å føre krig i Midtøsten vil utspille seg er det ingen tvil om amerikansk imperialismes framstøt mot en regionsdekkende brannstorm – en som kan bryte ut før heller enn senere dersom den israelske angrepsbikkja invaderer Libanon. Mens Hochstein var i regionen og ble orientert om hvordan Israel har til hensikt å «gjenopprette sikkerheten», sette i gang et blodig angrep på sin nordlige grense, ga demokratene i Kongressen deres godkjenning for utsendelse av militærutstyr verdt $ 18 milliarder til sionistregimet. Pakka inkluderer 50 stykk F-15-jagerfly.

Kongressrepresentanten Gregory Meeks, toppdemokraten i Husets utenrikskomité, forklarte hans støtte til avtalen som han tidligere hadde holdt igjen, med å si at han «støtter Israels rett til å forsvare seg mot de reelle truslene fra Iran og Hizbollah».

Den overhengende faren for krig som sprer seg til Libanon og på tvers av Midtøsten understreker hvor presserende kampen er for å forene arbeiderklassen i hele regionen, på tvers av alle religiøse, etniske og nasjonale skillelinjer, med arbeidere i imperialistsentrene i Nord-Amerika og Europa for å stoppe krigshisserne. Barbariet som Israel og landets imperialiststøttespillere har vist i Gaza og den hensynsløse næringen av krig i Libanon og mot Iran, er uttrykk for en kriseridd sosial orden. Verdenskapitalismen driver stormaktene til å engasjere seg i en omfordeling av verden for kontroll over sentale ressurser og geostrategisk innflytelse. En global antikrigbevegelse ledet av arbeiderklassen må bygges for å sette programmet for verdens sosialistiske revolusjon opp mot kapitalistenes hang til krig og fascisme.