Perspective

Arbeiderklassen må organisere for å bekjempe trussel om rettsforføyning mot Gaza-streiken ved University of California!

Arkivbilde – Politiet rykker fram mot pro-palestinske demonstranter i en teltleir på UCLA-campusen i Los Angeles, 2. mai 2024. [AP Photo/Jae C. Hong]

Begjæringen om en rettsforføyning mot antigenocidstreiken ved University of California er et stort angrep på rettighetene til hele arbeiderklassen, som må mobilisere til forsvar av de akademiske arbeiderne.

Mandag lanserte 2 000 akademiske arbeidere på UC Santa Cruz, medlemmer av United Auto Workers Local 4811, en streik mot det brutale politiangrepet på pro-palestinske teltleirer, som inkluderte arrestasjoner av UAW-medlemmer. Arbeidsnedleggelsen fulgte en overveldende avstemming for autorisering av streik i forrige uke blant alle 48 000 Local 4811-medlemmer på tvers av alle de 10 UC-campusene.

Som WSWS forklarte er streiken et «stort skritt framover» for antikrigbevegelsen fordi den «reiser arbeiderklassens inntreden i kampen, som den grunnleggende politiske kraften mot krig». Forsøket på å forby streiken viser at denne «faren» også er erkjent av styringsklassen.

Etter å ha meldt inn en begjæring om en rettsforføyning tirsdag utstedte UC-administrasjonen en pressemelding som hevdet at streiken er illegal fordi dens «mål er å presse universitetet til å gi etter for ei liste av politisk motiverte forlangender». I forrige uke, etter en separat innmelding til et av delstatens styrer for arbeidsrelasjoner, sa en talsmann for universitetet: «Spesielt i dagens klima», dersom arbeidere kan streike mot genocid, da vil «universitetet – og alle andre offentlige etater i California – konfrontere vedvarende streiker som fremmer politiske og/eller sosiale synspunkter.»

UC-administrasjonen snakker ikke bare for seg selv, men for hele styringsklassen, spesielt Bidens Hvite hus. Styringsklassen ønsker ikke bare å beseire akademiske arbeideres opprør, som faktisk har all lovlig rett til å streike i kjølvannet av militariserte politiherjinger på alle av deres campuser, overtramp mot grunnleggende demokratiske friheter over hele linja, og ei rasende heksejakte mot all dissens.

De ønsker også å anvende streiken til å skape en presedens som kan bli brukt mot enhver organisert aktivitet av arbeiderklassen som forsøker å krenke det UC-administrasjonen kaller «ikke-arbeidslivsanliggender».

Dersom en rettsforføyning innvilges vil den få konsekvenser langt utover dagens streik av akademiske arbeidere. «Politiske streiker» er, ifølge denne juridiske teorien, kategorisk illegale – men alle streiker er «politiske» i den forstand at de representerer en utfordring fra arbeiderklassen av kapitalistoligarkiets politiske orienteringer.

Denne juridiske teorien ville for eksempel rettferdiggjøre å forby streiker av lærere som krever tilstrekkelig finansiering av skoler, eller av sykepleiere som krever finansieringsmidler for helsetjenester, som begge sultefores for å betale for krig og Wall Street-profitter. Spontanstreiker mot «la det rase»-pandemipolitikken, som dem som brøyt ut i 2020 i bilindustrien, kunne også bli forbudt, ifølge denne teorien.

Forsøket på å forby UC-streiken er det siste trekket som tar sikte på å rive opp arbeidernes grunnleggende rettigheter. Daværende president Donald Trump signerte i 2020 en utøvende forordning om å holde kjøttpakkeindustrien gående under toppen av pandemien, da protester og spontanstreiker bredte seg mot infeksjonen og dødsfallene av titusenvis av arbeidere og medlemmer av lokalsamfunn. For to år siden forbød Biden og Kongressen en jernbanearbeiderstreik på grunnlag av «nasjonal sikkerhet».

Den enorme interessen som er på spill for arbeiderklassen som helhet i denne streiken betyr at hele arbeiderklassen må mobiliseres for å forsvare seg mot angrep fra politiet og statsapparatet, enten rettsforføyningen blir innvilget eller ikke. Arbeiderne må organisere breie aksjoner, forene den utviklende opposisjonen mot ulikhet og utbytting med opposisjonen mot krig og til forsvar av demokratiske rettigheter.

I første omgang må akademiske arbeidere respondere ved umiddelbart å utvide streiken på tvers av alle 10 campusene. Grunnplanet må organisere handlinger uten å vente på «tillatelse» fra UAW-byråkratiet, som bevisst isolerer streiken, for å gjøre noe de allerede har autorisert.

Det er spesielt viktig for bilarbeidere, som også er UAW-medlemmer, å komme til forsvar for deres brødre og søstre. Det må dannes grunnplankomitéer, helt uavhengig av byråkratiet, for å etablere kommunikasjonslinjer og forberede koordinerte landsdekkende aksjoner.

Enhver rettighet noen gang vunnet av arbeidere kom i en kamp, ikke bare mot selskapsledelsen, men mot klassejustisen fra «regjering ved forordning». Som alltid har vært tilfelle, anliggendet vil i siste instans ikke løses i domstolene, men på fabrikkene, jernbanene og andre arbeidsplasser.

Forflytningen i retning av diktatur er også et globalt anliggende. Tysk politi angrep onsdag med vold pro-Gaza-demonstranter på Humboldt Universität i Berlin, bare et lite stykke unna der nazistene på 1930-tallet brant bøker. Over hele Europa, Amerika og rundt om i verden blir fascismen promotert av styringsklassen som svar på den voksende bevegelsen til venstre blant arbeidere og ungdom.

Mens styringsklassen forlanger at arbeiderne gir etter for forføyningene fra kapitalistdomstoler, er deres egne handlinger dominert av fullstendig lovløshet. Genocid og til og med atomkrig blir åpent proklamert som legitime utenrikspolitiske verktøy.

Allerede mens forføyningsbegjæringen ble innmeldt reagerte både Biden og republikanerne hysterisk på Den internasjonale straffedomstolens (ICC) anmodning om en arrestordre for Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Ikke bare har de sagt at de ville trosse en slik arrestordre, de har sagt at de ville gjengjelde mot ICC selv.

Genocidet i Gaza er del av en framvoksende tredje verdenskrig, der USA og deres imperialistallierte prøver å oppveie deres økonomiske tilbakegang gjennom ubegrenset militær vold i forfølgelsen av verdensdominans. En annen enda farligere front er stedfortrederkrigen i Ukraina, som reiser faren for et kjernefysisk holocaust. Bidens beslutning om å legge tollsatser for handelskrig på kinesiske varer er et skritt i retning av å åpne en tredje front i Asia-Stillehavet.

Slik politikk kan ikke pålegges demokratisk, men bare gjennom diktatur for å tvinge hele samfunnet på en krigsfot.

Et sentralt element i kampen mot krig er en kamp mot fagforeningsbyråkratiet. Biden-administrasjonen bruker pro-selskap byråkratiet, som i flere tiår har håndhevet utsalg, for å kontrollere arbeiderklassen. Dette er også hvordan byråkratiet ser seg selv. I en rettssak for Høyesterett i 2018 argumenterte en fagforeningsadvokat for at formålet med fagforeningene var å forhindre «et unevnelig spekter av arbeidsuroligheter over hele landet».

Som med alle de store fagforeningene, UAW fungerer som en forlengelse av Bidens Hvite hus. De saboterer bevisst UC-streiken ved å begrense den til en enkelt campus. De responderte på forføyningsbegjæringen ved å foreslå at de kunne kalle ut en annen campus på fredag – da kan streiken allerede ha blitt forbudt. Den uunngåelige konklusjonen er at det er et resultat som ville være kjærkomment for byråkratiet.

I mellomtiden arbeider UAW i kulissene for en avtale med universitetet om å stenge ned protestene, som ville utgjøre en rettsforføyning i alt unntatt navnet.

Nedstigningen til verdenskrig og fascisme kan bare stoppes av den uavhengige intervensjonen fra arbeiderklassen. For det første, dette krever utviklingen av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). Arbeidere må danne nye organisasjoner – ikke kontrollert av apparatet og ikke underordnet pro-krigpolitikken – som gir dem muligheten til å håndheve deres demokratiske vilje.

Men dette må kobles til den dypere revolusjonære bevegelsen mot kapitalisme. Hvorvidt det er kongene og dronningene av det gamle Europa, «Slavemakten» i de amerikanske sørstatene eller det moderne kapitalistoligarkiet, angrep på ytringsfriheten og retten til fri forsamling har revolusjonære implikasjoner. De utføres uunngåelig av bankerotte sosiale ordener som er ute av stand til å hanskes «fredelig» med utfordringen nedenfra.

Både genocidet og de skritt som er tatt for å forsvare det fra folkelig opposisjon beviser at kapitalismen ikke kan reformeres, men må styrtes og erstattes med sosialisme, der verden ikke drives for profitt og krig, men for menneskelige behov. Det er den internasjonale arbeiderklassens oppgave.

Lørdag kl. 16:00 US Eastern Time (norsk tid kl. 22:00), holder World Socialist Web Site og International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) et offentlig møte, «Mobiliser arbeiderklassen til forsvar av University of California-streiken mot genocid!»

Meld deg på arrangementet her.

Loading