Der Ukrainas NATO-støttede regime står overfor en fiasko i sin krig med Russland akselererer NATO-maktene forberedelser for en massiv militær eskalering i Ukraina. Dette var resultatet av NATO-toppmøtet som ble holdt mandag i den bulgarske hovedstaden Sofia.
«Russland kan og må lide strategisk nederlag i Ukraina», erklærer kommunikéet fra toppmøtet. Det oppfordrer til en «klart uttalt strategi basert på målet at Ukraina må besørges alt landet trenger, så raskt som mulig, og for så lenge det tar for landet å vinne».
Dersom NATO søker å påføre Russland et «strategisk nederlag», og tildele landets hær et knusende slag og tvinge fram et regimeskifte i Moskva, vil det kreve mer direkte inntreden av NATO-styrker i krigen. Ukrainas hær har blitt blødd hvit, har mistet over en halv million mann, og er på retrett langs hele fronten.
Sofia-toppmøtets kommuniké tar til orde for «å oppheve noen restriksjoner på bruken av våpen besørget av NATO-allierte for å angripe legitime mål i Russland». Til nå har ukrainske angrep på mål i Russland stort sett vært begrenset til den nærliggende byen Belgorod, innenfor rekkevidde av ukrainsk-bygde missiler. Sofia-toppmøtet lar Ukraina bruke langtrekkende missiler av typene Storm Shadow, SCALP, Taurus og ATACMS besørget av NATO, for å bombe byer dypt inne i Russland.
Arbeidere og ungdom internasjonalt må advares: NATO gjennomfører en monumentalt hensynsløs eskalering av en krig mellom store makter bestykket med atomvåpen.
Etter at Storbritannias utenriksminister David Cameron sa Ukraina kunne bruke britiske Storm Shadow-missiler for å bombe Russland, kalte det russiske utenriksdepartementet den britiske ambassadøren Nigel Casey inn på teppet, og advarte for at Russland ville gjengjelde ved å angripe mål i Storbritannia. Ved likevel å gjenta Camerons trusler gjør NATO det klart at alliansen er beredt til å risikere åpen krig med Russland.
Tirsdag kveld, på et toppmøte i Meseberg, oppfordret Tysklands forbundskansler Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron begge til å la Ukraina bombe Russland med NATO-missiler. Macron sa: «Hvis vi forteller dem at de ikke kan ramme der missilene avfyres fra, da sier vi faktisk at vi gir dere våpen, men dere kan ikke forsvare dere.»
Dette kom samtidig med kunngjøringen at Finland, Polen og de baltiske statene befester en «dronemur» langs den russiske grensa for å forberede for å bekjempe russiske militærdroner.
Polens utenriksministeren Radosław Sikorski sa lørdag til Guardian at amerikanske og russiske embetsrepresentanter diskuterer potensiell bruk av atombomber: «Amerikanerne har fortalt russerne at dersom dere eksploderer ei atombombe, selv om den ikke dreper noen, vil vi ramme alle deres mål i Ukraina med konvensjonelle våpen, vi vil ødelegge alle av dem. Jeg tror det er en troverdig trussel.»
Mens Sikorski nevnte et scenario der Kreml var den første til å bruke atomvåpen, tyder hans bemerkninger på at NATO har større motivasjon for å gjøre det. Han innrømmet faktisk at Europa ville være i en ulempe i en konvensjonell krig med Russland, som nå har tropper som er tungt bevæpnede veteraner etter to års krig.
Sikorski sa at, etter den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991, «ikke bare avvæpnet Europa, kontinentet deindustrialiserte på forsvarsfeltet. ... Og med etterpåklokskap ser det ut som et feiltak. Det er åpenbart at Europa henger etter.»
Han la til:
Vi fokuserte på høyverdi, høyteknologiske plattformer og våpen. Vi oppdager først nå igjen at man faktisk bare trenger millioner av granater. Man trenger også store mengder av lavteknologiske ting.
Dette øker faren for at NATO kan bestemme seg for å bruke atomvåpen i en krig, for å oppveie denne relative svakheten.
NATO-krigsplaner mot Russland er forbundet med en global imperialistagenda. I Sofia angrep NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg Kina for å handel med Russland under Ukraina-krigen. Toppmøtekommunikéet oppfordrer til å «fordømme den militære bistanden til Russlands krig besørget av de belarussiske, iranske og nordkoreanske regimene», og konkluderer med at «hjelp til Ukraina … derfor er en liten investering sammenlignet med de strategiske fordelene relatert til Ukrainas seier».
Det vil si, ikke bare håper NATO å få tilgang til Russlands enorme reserver av olje, gass og avgjørende strategiske mineraler dersom alliansen påfører Russland et «strategisk nederlag» og installerer et marionettregime i Moskva. Eskalering mot Russland er forbundet med krig i Øst-Asia, Midtøsten og Iran. Dette tar sin skarpeste form i NATOs støtte til Israel samtidig med landets genocid i Gaza.
Moskva responderte på Stoltenbergs kommentarer med å fordømme NATO. «NATO flørter med militær retorikk og faller inn i militær ekstase,» sa Kreml-talsmann Dmitri Peskov. Spurt om NATO var nært en direkte konfrontasjon med Russland, svarte han: «De nærmer seg ikke; de er i den.»
NATO-eskaleringen avslører imidlertid fallitten av den nasjonalistiske strategien som ligger til grunn for det russiske kapitalistregimets reaksjonære invasjon av Ukraina. Kremls bud for å bruke Russlands militære makt til å bringe NATO til forhandlingsbordet og tvinge alliansen til å erkjenne Russlands sikkerhetsbekymringer har mislyktes. Russland står nå overfor utsiktene til en krig med hele NATO-alliansen som sannsynligvis vil eskalere til en nukleær brannstorm.
Den største faren i denne situasjonen er at masser av arbeidere og ungdom ikke er fullt klar over farens omfang og umiddelbarhet. NATO-regjeringer planlegger denne eskaleringen bak folkets rygg, og kommer med fraser om «bistand til Ukraina» og en «europeisk krigsøkonomi» uten å forklare de katastrofale implikasjonene av en slik politikk.
Det er overveldende folkelig opposisjon i Europa mot Frankrikes president Emmanuel Macrons forslag om å sende NATO-tropper for å slåss mot Russland i Ukraina. Meningsmålinger har funnet at 68 prosent av franskmenn, 80 prosent av tyskere og 90 prosent av polakker er imot denne politikken. Denne opposisjonen ville utvilsomt vært høyere og mer aktiv dersom masser av arbeidere og ungdom var klar over det enorme omfanget av krigen NATO forbereder å utløse.
Arbeidere og ungdom må varsles, og militaristiske regjeringers og mediers konspirasjon må avsløres, der de spruter ut krigspropaganda for å skjule faren for massene. Det er ingen måte å stoppe krigen via en nasjonal strategi, på et kapitalistgrunnlag. Det å avverge en tredje verdenskrig i Europa betinger å bygge en internasjonal, sosialistisk antikrigbevegelse i arbeiderklassen.
NATOs eskalering mot Russland utspiller seg sammen med globale masseprotester mot det NATO-støttede israelske genocidet i Gaza. Ungdom og arbeidere som er involvert i denne kampen må bli bevæpnet med forståelsen at både Gaza-genocidet og NATO-eskaleringen mot Russland kommer fra imperialistmaktenes forfølgelse av globalt hegemoni via krig.
Det er nødvendig å mobilisere arbeiderklassen mot den globale eskaleringen av imperialistkrig, og å smelte sammen kampen mot krig med de sosiale og økonomiske kravene som har drevet arbeidere ut i kamp over hele verden. Kampen mot krig er uatskillelig fra kampen for å få slutt på den kapitalistiske samfunnsordenen som er grunnårsaken til krig, og erstatte den med sosialisme.