Tidligere denne uka stemte 48 000 akademiske arbeidere over hele University of California-systemet overveldende for å autorisere en streik mot politiangrep mot fredelige Gaza-demonstranter. Men på fredag kunngjorde United Auto Workers Local 4811 at de faktisk bare ville kalle ut arbeidere på en av ti campuser, UC Santa Cruz. Streiken skal etter planen starte mandag.
Kunngjøringen kom fredag morgen på fagforeningensavdelingens Twitter/X-konto, og erklærte: «UC Santa Cruz Står Opp mandag 20. mai», mens arbeidere ved andre universiteter bare er på «stand by». Slutten av streiken er på forhånd begrenset til seinest 30. juni.
UAW har forpliktet seg til den mest minimale handlingen den kunne ha tatt, foruten ingen streik i det hele tatt. UCSC er det tredje-minste universitet i systemet, etter innrullerte studenter, som ligger utenfor enhver større metropolregion, 45 minutter sør for Bay Area. UAW har ikke kalt ut noen av campusene der de største overgrepene har funnet sted, deriblant UCLA, der politiet samarbeidet med sionistmobber for å angripe demonstranter, og UC Irvine, der politiet tidligere denne uka angrep studenter.
Uansett, situasjonen på UCSC er eksplosiv. Studenter har den siste uka holdt en teltleir, og organiserere har de siste dagene advart om at et politiangrep sannsynligvis er nært forestående. Samtaler mellom studenter og administrasjonen og California-guvernør Gavin Newsom har «brutt sammen», sa de, på grunn av sistnevntes nekting av å forhandle.
UAWs erklæring om at den modellerer UC-streiken etter fjorårets såkalte «stand-up streik» i bilindustrien er det klareste tegnet på at byråkratiet organiserer et svik. Den streiken, som bare berørte en håndfull fabrikker, satte aldri en bulk i produksjonen. Den endte med et fellesstevne med UAW-president Fain og «Genocide Joe» for å promotere en kontrakt som nå brukes til å si opp tusenvis av arbeidere.
Denne UAW-kunngjøringen bekrefter advarslene fra World Socialist Web Site om at byråkratiet gjør alt det kan for å begrense denne kampen. I et perspektiv fredag advarte WSWS: «Dersom UAW kaller en streik har fagforeningen gjort det klart at den vil prøve å begrense streiken til en såkalt «standup-streik» som bare involverer en brøkdel av medlemskapet.»
Uttalelsen konkluderte, i opposisjon til dette: «Akademiske arbeidere må nå påtvinge deres demokratiske vilje gjennom etableringen av streikekomitéer på grunnplanet, for å mobilisere for umiddelbare, systemdekkende arbeidsnedleggelser. Mot byråkratiets bestrebelser for å begrense deres kamp må de henvende seg for støtte til bilarbeiderne og helheten av arbeiderklassen, og etablere kommunikasjonslinjer for å forberede for felles handlinger.»
Et så breit forsvar i arbeiderklassen er desto mer nødvendig i lys av straffetiltakene universitetet tar. De som har blitt identifisert som demonstranter blir utestengt fra campuser, inkludert fra deres sovesaler, under trussel om arrestasjon og internasjonale studenter som blir truet med deportering. Selv professorer blir angrepet av universitetet for å besørge støtte til protestene.
Fredag ettermiddag kunngjorde UC-systemet at det hadde innmeldt en Unfair Labor Pratice-klage mot UAW 4811 som respons på autorisasjonen for streik. De truer streikende ikke bare med deres jobber, men med rettslige skritt, i tillegg til politivolden som allerede er utløst.
«Grunnplanet må handle nå for å motsette seg dette bruddet på dere streikeavstemming,» sa Will Lehman, en sosialist og bilarbeider i Macungie, Pennsylvania, som stilte til valg for UAW-president på en plattform for å avskaffe fagforeningsapparatet og sette grunnplanet i kontroll, fredag kveld på Twitter/X. «De stemte for å lansere en politisk streik mot genocid, ikke et tannløst stunt.»
«Arbeidere må bruke helga og utover for å organisere uavhengige streikekomitéer. De må mobilisere hele medlemskapet for en streik, først i Local 4811 og deretter hele UAW.»
Han fortsatte:
Å overlate det til UAW-byråkratiet å organisere en kamp vil ikke føre til noe. De godkjente og støttet Genocide Joe Biden. Han arbeider hånd-i-hånd med republikanerne, er ansvarlig for genocidet og dirigerer politiangrepene.
Beslutningen om å begrense streiken kommer ikke fra lokalavdelingen, men fra Det hvite hus. Det kan ikke være noen tvil om at UAW-president Shawn Fain, som er en fast gjest i Det hvite hus, er på telefonen med Biden og diskuterer hvordan å hanskes med presset nedenfra.
UAW-byråkratiet fungerer som politiets hjelpestyrker, og bistår med å isolere og stenge ned kampen. Dette under betingelser der politiet fortsetter å angripe teltleirer og UC-administrasjonen har truet med å gjengjelde mot enhver streik!
Kampen må bringes inn i arbeiderklassen, spesielt til fabrikkene. Bilarbeidere kjemper mot masseoppsigelser etter fjorårets såkalte standup som UAW modellerer denne streiken på.
Bilarbeidere vil støtte mastergradstudenter i den grad de vet hva som skjer. Det må bli direkte kommunikasjon mellom bilarbeidere og studenter for å forberede felles handlinger.
Liz, en helsetjenestearbeider fra Sør-California, utstedte hennes egen uttalelse og oppfordret helsetjenestepersonell til å forsvare protestene. «Sykepleiere, helsetjenestearbeidere og hele arbeiderklassen må komme til forsvar for studentenes demokratiske rettigheter og retten til ytringsfrihet,» sa hun.
På sosialmedia uttrykte akademiske arbeidere fra UC harme over streikens begrensede karakter. En som kommenterte skrev: «Stand-up streike-modellen er en dårlig strategi i konteksten av høyere utdanning. Hvorfor slo vi sammen alle de tre fagforeningene [i UC-systemet] med 48 000 arbeidere dersom vi skal undergrave vår makt med denne modellen? Hvordan er dette ‹maksimering av kaos og forpurringer›?»
En annen bemerket: «UC kan ganske enkelt holde ut en ukes streik, spesielt om sommeren, uansett hvor mange studenter som streiker. Men å holde ut en tre-måneder-lang streik, inn i neste skoleår? Langt vanskeligere. Streikefondet er bare så stort, så dette forlenger naturligvis streikens levetid!»
World Socialist Web Site snakket også med en skrankearbeider ved et akuttmottak nært UCLA, som var vitne til skadene demonstranter pådro seg i det politistøttede sionistangrepet forrige måned. «Det var en ung fyr som kom inn som trengte en CT fordi han ble skadet natta da politiet rev ned teltene deres. Han kom inn, og han hadde omtrent 14 stifter i hodet og trengte at det ble tatt bilder. Men vi kunne ikke hjelpe ham på grunn av hans forsikring. Han hadde Kaiser, og det kunne ikke vi akseptere.»
«Den kvelden var kvelden før politiet kom inn. Dagen etter fikk vi inn ei jente som hadde en skade fordi noen slo løs på hånda hennes der hun dro opp barrierer. Vi var i stand til å se til henne.»
«Jeg synes det er forferdelig,» sa han. «Jeg skulle ønske det som skjer i Palestina ikke fant sted. Jeg tror ikke noen fortjener det som skjer der. Jeg er så trist over det som skjedde med det israelske folket som ble gisler i begynnelsen, fordi de åpenbart bare var uskyldige tilskuere i den situasjonen, men det berettiger ikke de hundretusener av andre uskyldige mennesker som nå er døde, eller fordrevne. De blir utslettet for noe de ikke har del i.»
Det blodigste stadiet i genocidet i Gaza utspiller seg nå. Hvert sykehus i territoriet har enten blitt jevnet med bakken eller gjort ubrukelig, og hele befolkningen er i fare for hungersnød. Det israelske militæret har begynt sitt angrep på den sørlige byen Rafah, dit en million mennesker har blitt tvunget til å flykte.
UAW-byråkratiet hevder at begrensede streiker kan overbevise UC-administrasjonen om å forhandle med studentene. At dette er ei løgn bevises av det faktum at administrasjonen forbereder seg på å angripe selv «standup-streiken». Men selv om det var sant, en hvilken som helst avtale begrenset til UC-systemet som utveksler tannløse løfter om å avstå fra Israel-investeringer mot å stenge ned protestene, ville ikke gjøre noe for å stoppe genocidet.
Antikrigbevegelsen er konfrontert med en politisk kamp mot amerikansk imperialisme. Biden-administrasjonen hevder den er det «mindre onde» enn Trump, men går sammen med regelrette fascister i Det republikanske partiet for å rive opp retten til å protestere mot genocid.
Integrert med Det hvite hus er fagforeningsbyråkratiet, som handler bevisst for å forpurre og desorientere den voksende bevegelsen nedenfra.
Arbeiderklassen, kilden til all rikdom, som blir tvunget til oppofrelser for profitt, og til å dø i kriger i utlandet, må framstå som den grunnleggende politiske kraften mot krigen. Det må etableres grunnplankomitéer uavhengige av og mot begge selskapspartiene og det pro-korporative fagforeningsbyråkratiet, på arbeidsplasser over hele USA, for å forberede arbeidlivskamp for å stoppe genocidet.