Bare seks dager etter at demokratene i Representantenes hus stemte overveldende for å beholde ultrahøyre-republikaneren Mike Johnson i embetet som Speaker, opptrådte Johnson utenfor Donald Trumps strafferettssak på Manhattan. Han fordømte anklagene mot Trump, erklærte den tidligere fascistpresidentens uskyld, og truet med en kongressetterforsking av påtalemyndighetene for å «stille dem til ansvar».
Den øverste republikaneren i Kongressen, nummer to i rekkefølgen til presidentskapet, etter visepresident Kamala Harris, gjentok Trumps påstand om at det ikke var noen sak mot ham, og at anklagene om forretningssvindel for å ha dekket over utbetalinger av hysjpenger utgjorde «valginnblanding».
Ei rekke topprepublikanere har opptrådt ved tinghuset på Manhattan de 10 siste dagene, og fungert som surrogater for Trump. Johnsons deltakelse i denne kampanjen for trakassering og mobbing er så visst ingen overraskelse. Han spilte en betydelig rolle i Trumps forsøk på å omvelte 2020-valget, ledet en appell om rettslig intervensjon, som mislyktes, og stemte deretter mot sertifiseringen av Bidens seier, selv etter mobbangrepet 6. januar 2021, med siktemål å blokkere kongressavstemmingen.
Mer betydningsfullt enn Johnsons egne uttalelser er det faktum at demokratene den siste måneden har smidd det som utgjør en koalisjonsregjering med republikanerne, med Johnson som spiller en sentral rolle. I prosessen har demokratene avslørt fallitten av politikken, forfektet av liberale kommentatorer og pseudo-venstre-grupper som Democratic Socialists of America, om å støtte demokratene som det «mindre onde» til Trump og de stadig mer fascistiske republikanerne.
Demokratene stemte ikke for å beholde Johnson i embetet fordi de hadde noen illusjoner om at han representerte et «moderat» alternativ til åpne fascister som Marjorie Taylor Greene, som presset på for å få ham skjøvet ut som Speaker. Deres stemmer var snarere en quid pro quo, som gjengjeldelse for Johnsons enighet om å bringe ei supplerende utgiftspakke for krig på $ 95 milliarder til avstemming, delt opp i separate tiltak for Ukraina, Israel og Taiwan.
Etter at disse ble vedtatt i Huset hyllet Biden Johnson for å «sette vår nasjonale sikkerhet [det vil si, amerikansk imperialisme] først». Avstemmingen kom en måned etter topartivedtaket av Bidens budsjett for regnskapsåret 2024, som inkluderte rekordnivået $ 826 milliarder for Pentagon.
Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, påpekte de innenrikspolitiske implikasjonene av den massive finansieringen av både krigen mot Russland og for Ukraina, og for Israels pågående masseslakting av den palestinske befolkningen i Gaza, som del av en serie tweets lagt ut onsdag. Han skrev:
Johnson og Biden opptrådte side-ved-side under en Capitol Hill-seremoni for å markere Holocaust Remembrance Day, hvor de begge to svertet studentprotestene som antisemittiske og sverget evig støtte til staten Israel, etablert gjennom frarøvelsen av det palestinske folket og opprettholdt av tiår med massive militære og finansielle subsidier fra Washington.
Johnson og Biden opptrådte side-ved-side under en Capitol Hill-seremoni for å markere Holocaust Remembrance Day, hvor de begge to svertet studentprotestene som antisemittiske og sverget evig støtte til Israel. Staten Israel ble etablert gjennom frarøvelsen av det palestinske folket og har blitt opprettholdt av tiår med massive militære og finansielle subsidier fra Washington.
Republikanerne og demokratene er fullverdige partnere i en utfoldende verdenskrig, der amerikansk imperialisme slåss mot Russland i Ukraina, oppildner konflikter i Midtøsten som truer krig med Iran, med Israel som spydspiss, og bygger opp Taiwan som en militærbase for en kommende krig med Kina.
Arbeiderklassen hjemme skal fås til å betale for imperialismens pådriver for krig gjennom ødeleggelsen av arbeidsplasser, levestandarder og sosiale ytelser. Dette inkluderer Medicare og Social Security, som skal møte budsjettkutternes kniv under påskuddet at «det er ingen penger», selv om ubegrensede billioner blir tilgjengeliggjort for krig.
Som Kishore påpekte spilles en spesielt stygg rolle av figurer som Alexandria Ocasio-Cortez og Bernie Sanders, «som promoterer Biden-administrasjonen og insisterer på at arbeidere og unge mennesker må støtte demokratene som en motsats til Trump».
Disse forfekterne for «mindre onde»-politikk er direkte medskyldige i Biden-administrasjonens forbrytelser. Samtidig bidrar de til å skape mer gunstige betingelser for Trumps høyreorienterte demagogi, og tillater den tidligere fascistpresidenten å framstå som en opponent mot «endeløse kriger» og en forsvarer av Social Security og Medicare.
Det er ikke noe «mindre onde» i valget mellom imperialistkrigshisseren Biden og fascistdemagogen Trump. Demokratene og republikanerne representerer to reaksjonære fraksjoner av selskaps- og finansoligarkiet.
Det sentrale spørsmålet er arbeiderklassens uavhengige intervensjon i opposisjon mot krig, angrep på demokratiske rettigheter og angrepene på arbeidsplasser, levestandarder og hele den sosiale posisjonen til arbeidende mennesker.
Et viktig skritt i denne retningen kom seint onsdag kveld, med kunngjøringen at akademiske arbeidere i University of California-systemet organisert i United Auto Workers Local 4811, stemte overveldende for å autorisere en streik mot politiangrepet på protester mot genocidet i Gaza. Dette uttrykker den breie motstanden i arbeiderklassen som helhet mot genocidet, som støttes fullt ut av både demokratene og republikanerne.
Akademiske arbeidere på grunnplanet må mobilisere for å opponere mot UAW-apparatets planer om å begrense kampen til «selektive streiker». En totalstreik av 48 000 UC-akademiske arbeidere må ledsages av en kamp for å mobilisere alle bilarbeidere i UAW og utover, gjennom utviklingen av et nettverk av grunnplankomitéer.
Det er gjennom det Trotskij omtalte som «massenes direkte innblanding i historiske hendelser» at kampen mot imperialistkrig og diktatur må føres. Denne intervensjonen må gå fram gjennom byggingen av et revolusjonært sosialistisk lederskap i alle deler av arbeiderklassen.