Onsdagens avstemming i det amerikanske Representantenes hus, med overveldende topartistøtte for å beholde ultra-høyre kongressrepresentanten Mike Johnson fra Louisiana, i embetet som Speaker, betyr dannelsen av en koalisjonsregjering i alt annet enn navnet. Demokrater og republikanere har gått sammen på grunnlag av et felles program for krig i utlandet og masseundertrykking hjemme.

Huset stemte med 359 mot 43 for å fremme en resolusjon fra fascisten Georgia-representant Marjorie Taylor Greene om å erklære Speakers stol ledig. Forslaget ville automatisk ha utløst ei lang rekke avstemminger for å velge en ny leder for Representantenes hus, under betingelser der det smale partiskillet, 217 republikanere og 213 demokrater (med fem ledige seter), betyr at selv en håndfull medlemmer kan blokkere en kandidat.

Enda mer betydningsfullt enn selve avstemmingen var det politiske grunnlaget den ble gjennomført på. Demokratene tilbakebetalte eksplisitt Johnson for at han gikk med på å bringe det lenge utsatte lovforslaget til avstemming om tilleggsfinansiering, for å besørge militærbistand til Ukraina, Israel og Taiwan.

Etter at finansieringslovforslaget ble vedtatt forrige måned med en komfortabel topartimargin, sa Husets minoritetsleder Hakeem Jeffries og andre ledende demokrater at de ikke ville støtte et forslag om å skyve ut Speaker – vanligvis en rett partilinjeavstemming – om det ble brukt til å straffe Johnson for å oppheve den republikanske blokaden av militærbistanden.

Greene innmeldte initielt forslaget mot Johnson ved slutten av mars, etter at han orkestrerte topartivedtaket av budsjettlovgivingen for det inneværende regnskapsåret, inkludert det rekordhøye Pentagon-budsjettet på $ 825 milliarder. Men hun kalte ikke opp forslaget til avstemming, og beskrev det i stedet som en «advarsel», inntil Johnson oppnådde enighet med Det hvite hus og kongressdemokratene om det supplerende lovforslaget om militærutlegg, vedtatt av begge kamre og undertegnet til lov av Biden den 24. april.

Da Georgia-kongresskvinna endelig påkalte forslaget om å erklære Speakers stol ledig, ble hun støttet av 10 andre republikanere. Dette var det samme antallet fascister som med suksess felte Speaker Kevin McCarthy i september i fjor, da alle demokratene også stemte mot ham.

Denne gangen var imidlertid demokratene forpliktet til å beholde Johnson i embetet. Og i stedet for å besørge Johnson den håndfull demokratiske stemmer, eller avholdte stemmer, som faktisk kreves for hans overlevelse, stemte demokratene en masse for å ta opp forslaget om å skyve ut Speaker, en prangende oppvisning av støtte og det Jeffries kalte en demonstrasjon av «politisk modenhet».

I et nylig intervju på «Sixty Minutes» erklærte Jeffries: «Selv om vi er i mindretall har vi faktisk regjert som om vi var i flertall, fordi vi fortsetter å besørge et flertall av stemmene som er nødvendige for å få ting gjort. . … Det er bare de klare fakta.»

Den dagens overskrifter i de to ledende amerikanske avisene bemerket betydningen av avstemmingen. New York Times skrev: «Mike Johnson blir hele Husets Speaker. For nå.» Washington Post-overskriften var: «Som medstyrere i Huset kan det forventede demokratiske flertallet allerede ha ankommet.»

Times bemerket avstemmingens enestående karakter: «Medlemmer av minoritetspartiet i Huset har aldri støttet det andre partiets speaker ...» Post skrev: «Demokratene red onsdag kveld til unnsetning for et konservativt kongressmedlem-som-ble-speaker, og sementerte deres status som medstyrere i et dypt dysfunksjonelt lavere kammer i prosessen.»

Johnson er den mest reaksjonære Speaker i moderne amerikansk historie – en kristen fundamentalist som er imot abort, favoriserer religion i de offentlige skolene og støtter massive kutt i offentlige sosiale utlegg. Etter nederlaget for forslaget om å skyve ut Speaker, erklærte han: «Jeg er en livslang, bevegelse, konservativ republikaner, og jeg har til hensikt å fortsette å styre i samsvar med disse kjerneprinsippene.»

Før han ble hevet opp til å lede Huset stemte Johnson for den Trump-ledede utfordringen av sertifiseringen av Bidens seier i 2020-valget. Han er forpliktet til å støtte Trump i det kommende presidentvalget. Trump berømmet ham etter et nylig møte i Mar-a-Lago og hyllet nederlaget for forslaget om å skyve ham ut, i en melding lagt ut på hans sosialmedienettsted Truth Social.

Demokratene er vel beredt til å støtte en erkereaksjonær Speaker så lenge han gummistempler finansieringen av USA-NATO-krigen mot Russland og det USA-støttede israelske genocidet i Gaza. Under seremonien tirsdag som markerte Holocaust-minnedagen, sto Biden og Johnson side om side, og viste hvert deres fotografi av jødiske barn myrdet av nazistene – som om dette på en eller annen måte rettferdiggjorde det israelske militærets drap av mer enn 10 000 palestinske barn i Gaza.

Den innenlandske siden av denne topartialliansen er like dyster. Johnson og Biden kom sammen i forrige måned for å støtte vedtaket av lovgiving for å forlenge seksjon 702 av Foreign Intelligence Security Act, som gir et juridisk godkjenningsstempel til utbredt NSA-spionering mot amerikanere. Og de støtter nå tilslaget mot studentdemonstranter mot Gaza-genocidet. Husets høringer har presentert mobbing av universitetspresidenter og skolesjefer av både republikanere og demokrater, med krav om en enda mer voldsom undertrykking av studenter og andre demonstranter, og politiets nedstenging av teltleirer på campusene.

Denne oppstillingen, fra Biden og Jeffries til Johnson og Trump, til støtte for krig i utlandet og oppbyggingen av en politistat hjemme, har viktige politiske lærdommer. Det blåser i lufta fiksjonen, forfektet i det uendelige av Biden-gjenvalgskampanjen, at han er det amerikanske folkets siste bolverk mot den høyreorienterte trusselen mot demokratiet.

Det viser falskheten i alle påstandene fra medieapologetene for Det demokratiske partiet, så vel som pseudo-venstre-grupper som Democratic Socialists of America, om at Biden representerer et «mindre onde» enn Trump og republikanerne i 2024-valget.

Realiteten arbeiderklassen konfronterer er at den eneste veien framover i kampen mot krig og til forsvar av demokratiske rettigheter er utviklingen av en uavhengig politisk massebevegelse av arbeidere og unge mennesker, basert på et sosialistisk program, og i allianse med vår klassebrødre og -søstre rundt om i verden.