Biden-administrasjonen har hevet tolltariffene på importerte kinesiske elektriske kjøretøy fra 25 prosent til 100 prosent, og hevet dem på ei rekke andre produkter som del av en stadig dypere økonomisk krig mot Beijing.

Der Biden kunngjorde tiltakene i Rosehagen forsøkte han å presentere dem som arbeiderorienterte. Men det faktum at han ble introdusert av Jessie Gray, sjefen for et stort aluminiumselskap, en av hovednyttehaverne, taler bind om klasseinnholdet i hans tariffprogram.

Effekten av tolltariffer er å pålegge forbrukerne en skatt for å feite opp selskapenes profitter. Da Trump innførte tolltarifftiltak fordømte Biden dem som regressive. Nå aksepterer han ikke bare Trumps handelstariffer, men han har utvidet og gjort dem dypere som del av en global militær og økonomisk offensiv som målretter Kina, sammen med Russland og Iran.

Biden fordømte kinesiske eksporter på tvers av ei rekke varer som å være mer enn verden kan absorbere, til «urettferdig lave priser». Ingenting kunne tydeligere avsløre kapitalistsystemets fullstendige irrasjonalitet enn at produksjonen av billigere varer i større mengder, som dermed øker den materielle rikdommen og fremmer tiltak for å hanskes med klimaendringer, er en fare.

Overskriftselementet var tariffhevingen på elbiler, men andre tiltak, pålagt under Seksjon 301 i Handelsloven av 1974, som dekker «nasjonal sikkerhet», målrettet mot varer verdt rundt $ 18 milliarder, strekker seg til andre nøkkelområder av økonomien.

Tariffsatsen på ei rekke stål- og aluminiumsprodukter vil stige fra deres tidligere toppnivå på 7,5 prosent opp til 25 prosent. Tariffen på halvledere vil stige fra 25 til 50 prosent. Tariffen på litium-ion-batterier som brukes i elbilproduksjonen og i andre områder vil også stige til 25 prosent, sammen med tolltariffen på grafitt og andre avgjørende mineraler. Tolltariffen på solceller vil stige fra 25 til 50 prosent.

Utover høyteknologiske og grønne teknologiområder, vil det bli innført en ny 25 prosent tariff på skip-til-land-kraner. Tollsatsene på kanyler og sprøyter vil gå fra 0 til 50 prosent, sammen med hevingen av tolltariffene på ansiktsmasker, medisinske hansker og kirurgiske hansker av gummi, som vil heves fra 7,5 til 25 prosent.

Bekymringene om «nasjonal sikkerhet» – i hovedsak forberedelsene til krig – ble framhevet i Det hvite hus’ erklæring som kunngjorde tiltakene rettet mot forsyningskjeden for elbiler.

Erklæring sa at til tross for framgang for amerikansk «onshoring», Kina «kontrollerer for tiden over 80 prosent av visse segmenter av forsyningskjeden for elbilbatterier», og at «konsentrasjonen av avgjørende mineralutvinning og raffineringskapasitet i Kina gjør våre forsyningskjeder sårbare og setter vår nasjonale sikkerhet og våre mål for rein energi i fare.»

Referansen til «rein energi» er en fullstendig svindel. Effekten av de nye tarifftiltakene, med hevingen av prisene som tiltenkte mål, vil gjøre overgangen til grønn energi dyrere og dermed bremse den.

Mantraet, som ledsaget hver tariffkunngjøring, var at de var som respons på Kinas «urettferdige handelspraksis» og oversvømmelsen av globale markeder med lavprisede eksporter, resultatet av overføringer av teknologi og markedshandlinger, en referanse til statssubsidier.

Den reelle årsaken ligger et annet sted, og ble pekt på i uttalelsen fra Det hvite hus, som sa investeringer som blir finansiert av Inflasjonsreduksjonsloven og CHIPS og vitenskapsloven skaper nye arbeidsplasser innen produksjon og rein energi og «hjelper lokalsamfunn som har blitt forbigått til å gjøre et comeback».

Biden-administrasjonens bekymringer er ikke med «lokalsamfunn», men med amerikanske selskaper som har falt bak deres rivaler i utviklingen av teknologi og mer effektive produksjonsmetoder, og effekten dette har hatt på deres krigførende kapasiteter.

Som Financial Times bemerket i avisas rapport var tariffhevingene «nøye målrettet mot strategiske sektorer» og designet for å «kjøpe tid for amerikanske selskaper til å ta igjen de kinesiske rivalene».

En av hovedårsakene til at de har falt etter er at profittakkumulering i tiltakende grad har blitt sentrert om parasittisk finansialisering, ofte via massive tilbakekjøp av egne aksjer, heller enn utviklingen av produktivkreftene.

Resultatet er at USAs økonomiske dominans har blitt alvorlig erodert, som imperialiststaten responderer på i området der den fortsatt nyter overherredømme: bruken av militære midler.

Dette er betydningen av fokuset på «strategiske sektorer», spesielt datateknologi, som er av avgjørende betydning for den imperialistiske krigsmaskinas opererasjon og forbedring.

Den økonomiske krigen mot Kina, forfulgt i kombinasjon med politiske og militære provokasjoner sentrert på Taiwan og Sør-Kinahavet, blir gjennomført med påstanden at tolltarifftiltakene er nødvendige for å beskytte amerikanske arbeideres interesser.

Fagforeningsbyråkratiet spiller en sentral rolle i promoteringen av denne fiksjonen, og det var signifikant at ei rekke offisielle fagforeningsrepresentanter var til stede der Biden leverte hans kunngjøring i Rosehagen.

David McCall, internasjonal president for fagforeningen United Steelworkers (USW), ønsket tolltariffene velkomne, og sa: «Feilaktig kinesisk handelspolitikk har hatt en overordnet negativ innvirkning på våre medlemmer.»

Bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers, som har godkjent og støttet Biden for det amerikanske presidentskapet, sa at tariffhevingene ville sikre at «overgangen til elektriske kjøretøy er en rettferdig overgang».

Amerikanske bilprodusenters overgang blir faktisk ledsaget av nedskjæringer og intensiveringen av utbytting, med mye mer i vente.

Og det er en breiere agenda i arbeid, som fagforeningsbyråkratiet meget vel vet – forbedringen av amerikansk imperialismes militære kapasiteter. UAW-president Shawn Fain påkaller gjentatte ganger uttrykket «Demokratiets arsenal» for å karakterisere fagforeningene, og minner om deres rolle på 1930-tallet da de håndhevet løftet om «ingen streik» og støttet fengslingen av sosialister.

Ved å påkalle denne reaksjonære historien gjør de det klart at de er mer enn beredt og villige til å gjenta denne rollen i den utviklende krigen mot Kina.

Bidens tolltarifftiltak vil ha vidtrekkende internasjonale konsekvenser.

I Europa vil rapporten som nå utarbeides av EU-kommisjonen om kinesiske elbiler og andre eksporter under banneret om å beskytte den «nasjonale sikkerheten», satt til å presenteres om noen uker, med kinesiske elbiler og andre høyteknologiske produkter ekskludert fra amerikanske markeder, praktisk talt helt sikkert eskalere økonomiske krigføringstiltak.

Det kinesiske handelsdepartementet responderte på Bidens tiltak med å si:

Kina vil ta resolutte tiltak for å sikre og ivareta sine egne rettigheter og interesser. USA burde umiddelbart korrigere deres gale handlinger og kansellere de ytterligere tolltarifftiltakene mot Kina.

Men som Beijing meget vel vet, slike bønner vil falle på døve ører, ettersom formålet for amerikansk imperialisme er å lamme Kina, som anses som den viktigste hindringen for deres pådriver for global dominans.

På kinesisk side er utviklingen av de «nye produktivkreftene» et eksistensielt anliggende for regimets stabilitet. Logikken i denne konflikten fører derfor ikke bare til intensivert økonomisk krigføring, men i siste instans til en militær konflikt.

Biden-administrasjonen leker med ilden. I et Bloomberg-intervju sa finansminister Janet Yellen: «Forhåpentligvis vil vi ikke se en betydelig respons – men det er alltids en mulighet.»

Som respons på intensiveringen av økonomiske konflikter, som i tiltakende grad ligner dem på 1930-tallet bare på et enda høyere nivå, konflikter som bidro til å berede veien for den andre verdenskrig, må arbeiderklassen slåss for sine uavhengige interesser.

Det fordrer en politisk kamp for et internasjonalt sosialistisk program mot kapitalistpartiene og deres støttespillere, fagforeningsbyråkratiene, som den eneste måten å forhindre nedstigingen til en ny verdenskrig, som er ytterligere beredt av Biden-administrasjonens kunngjorte tiltak for økonomisk krigføring.