I møte med voksende raseri på grunnplanet over en historisk utsalgskontrakt som har ført til tusenvis av permitteringer, er en full domstolspresse på gang i Det demokratiske partiet, i pseudo-venstre og selskapsmediene for å bygge opp imaget til United Auto Workers-president Shawn Fain som helten for den amerikanske arbeiderklassen.
I virkelighetens verden er Shawn Fain en ledende figur i bestrebelsene fra amerikansk kapitalisme og Bidens Hvite hus for å pålegge arbeidere arbeidsdisiplin. En ny korporativ allianse mellom regjeringen, byråkratiet og Wall Street har blitt organisert, der et av hovedformålene er å føre krig.
Til ære for hans voksende politiske funksjon ble Fain kåret til en av magasinet Time’s 100 mest innflytelsesrike personer av året. Dette er den siste utmerkelsen som Fain har høstet fra selskapspressen; CNN Business kåret ham tidligere til «årets arbeiderleder».
Den medfølgende uttalelsen som promoterte ham i magasinet Time var skrevet av Joe Biden.
I hans korte essay begynner Biden med å gå god for Fains påstand at «i denne fagforeningen er medlemmene den høyeste autoriteten. I dette landet er folket den høyeste autoriteten» og legger til at han vet dette fordi han var «den første presidenten som gikk på streikevakt».
Fains vei til makten var faktisk resultatet av en intervensjon fra den amerikanske regjeringen for å omdefinere UAW-lederskapet med et nytt image, etter at det var blitt seriøst diskreditert av tiår med massive svik og korrupsjon.
Den føderale regjeringen brukte et valg preget av enorme uregelmessigheter – med en valgdeltakelse på patetiske 9 prosent, og med flere stemmesedler markert som ikke-leverbare enn dem som faktisk ble avgitt – for å sette inn Fain i fagforeningens presidentskap, med støtte fra pseudo-venstre «reform»-fraksjonen Unite All Workers for Democracy (UAWD).
Stemmeundertrykkingen «kuttet ut medlemskapet», med en føderal dommers ord. Spesielt var dens funksjon å undertrykke all informasjon om kampanjen til Mack Trucks-grunnplanarbeideren og sosialisten Will Lehman.
Biden lyver deretter om Fains rolle, og blåser opp denne utsalgsfiguren som en stor arbeiderleder.
Han skriver: «Shawn representerer fagforeningenes hardt vunnede suksesser – fra Teamsters, til SEIU, til manusforfattere og skuespillere, havnearbeidere og helsetjenestearbeidere, baristaer, lagerarbeidere og flere – hadde alle å gjøre med at 2023 ble fagforeningenes år.» Dette er ei løgn. Hver eneste av disse kampene så utbruddet av et enormt raseri på grunnplanet mot fagforeningsapparatet, som i hvert eneste tilfelle søkte å isolere, slite ned og til slutt forråde arbeidernes kamper.
Der han dreide seg til bilarbeiderne hevet Biden de angivelig «historiske» lønnsøkningene som Fain fikk forhandlet fram i den nasjonale bilkontrakten i 2023.
I virkelighetens verden holdt de minimale lønnsøkningene ikke engang tritt med inflasjonen, enn si at de veide opp for tidligere innrømmelser. På slutten av den nesten fem år lange kontrakten vil arbeiderne være lenger bak enn noen gang. Dessuten er masseoppsigelser på gang, med tusenvis av arbeidere som er permittert hos Ford, General Motors og Stellantis siden begynnelsen av året.
Oppbygging av byråkratiet for å forberede for en tredje verdenskrig
Det faktum at Biden meldte en slik uttalelse vitner om det ekstraordinære alvoret regjeringen tar troverdigheten til pro-krig, pro-korporative fagforeningsbyråkratiet med. Biden strekker seg så langt for å ljuge på vegne av Fain fordi det er en symbiotisk relasjon mellom fagforeningsapparatet og Biden-administrasjonen.
På den ene siden har fagforeningene, som de har gjort i flere tiår, lojalt undertrykt klassekampen og kvalt arbeidernes krav om jobbsikkerhet og reelle forbedringer av lønninger og vilkår.
UAW-apparatet har stilt seg bak krigspådriveren mot Russland og Kina. Dets støtte for krig ble vist ved at de støttet «Genocide Joe» på fagforeningens politiske aksjonskonferanse i Washington DC i år, der fagforeningsrepresentanter slepte Gaza-demonstranter ut fra salen. Fra talerstolen holdt Biden en tale der han påkalte «Demokratiets arsenal» – PR-navnet for krigsøkonomien under den andre verdenskrigen – og erklærte at i dag, som i fortiden, måtte amerikanske arbeidere bygge «hangarskip og stridsvogner».
Byråkratiets avgjørende rolle i å forberede «hjemmefronten» ved å slå ned på arbeiderklassens opposisjon vises av den raske hevingen av Fain til de høyeste politiske nivåer. Han var i mars en æresgjest under Bidens State of the Union-tale, der trusler mot Russland og Kina var hovedtemaet.
Fain deltok tidligere denne måneden på en mottakelse i Det hvite hus for den japanske statsministeren, der en militærallianse mot Kina var det øverste punktet på agendaen. Han spiste prime rib sammen med krigshissere som Anthony Blinken og milliardærer som JPMorgan Chase-sjefen Jamie Dimon.
Denne helga holdt han en krigshissende tale på Labor Notes-konferansen, hvorav mye var viet til å salve ham personlig som den angivelige redderen for den amerikanske arbeiderklassen.
Iført ei jakke med en silhuett av et bombefly og frasen «Demokratiets arsenal» kalte han arbeiderne den «største hæren i verden». Utenfor konferansen arresterte politiet pro-Palestina demonstranter som de håndterte grovt, mens konferansearrangører forsøkte å låse dørene (WSWS vil de kommende dagene ha mer å si om denne talen, og selve konferansen).
Biden-administrasjonen har som gjengjeldelse bistått fagforeningsapparatet med å få inn nye kontingentbetalende medlemmer, deriblant ved å gå med på å presse bilprodusentene til å bringe UAW inn i elbilbatterifabrikker og støtte UAWs fagorganiseringsarbeid i sørstatene.
Men UAW er ikke den eneste fagforeningen hvis byråkrati blir trukket inn i den nye krigsinnsatsen. Forrige uke brukte Biden en tale for fagforeningsfunksjonærer i United Steelworkers i Pittsburgh for å kunngjøre tredoblingen av tollsatsene på importert kinesisk stål, det siste i ei rekke handelskrigstiltak rettet mot å stimulere antikinesisk sentiment.
«Will Lehman-faktoren»
Disse utviklingstrekkene understreker viktigheten av kampanjen til den sosialistiske grunnplanbilarbeideren Will Lehman under UAWs valgkampanje i 2022.
Will Lehman var i valget den eneste kandidaten som artikulerte grunnplanets interesser. Han søkte ikke å reformere UAW-apparatet, men å avskaffe det. Fain og daværende UAW-president Ray Curry representerte begge dette apparatet, og i forlengelsen konsernledelsen og staten. Som Lehman erklærte under UAW-presidentdebatten,
«Det UAW liker å gjøre er å vifte med det amerikanske flagget og si ‹Only Made in USA›, når det splitter oss. Vi trenger global enhet for å konfrontere multinasjonale selskaper, og det vil bare komme fra arbeidere som organiserer seg på fabrikkgulvet.
«Jeg er en sosialist, jeg arbeider for å fremme en arbeidernes agenda ... De er alle kapitalister. De kommer alle til å arbeide under det kapitalismen tillater. Arbeidere trenger arbeideres organisasjoner for å utføre demokratisk kontroll over produksjonen på disse anleggene, på en måte som gagner menneskelige behov, ikke privat profitt. I motsetning til kapitalistsystemets galskap er det vi trenger en planøkonomi, og vi trenger arbeiderkontroll over denne økonomien.»
Som svar på et spørsmål fra moderatoren om hvordan han ville arbeide med UAW-byråkratiet forklarte Lehman at hans mål var å avskaffe fagforeningsapparatet og legge makten over i hendene på grunnplanet.
[blockquote]«Jeg har ikke tenkt å bruke de samme byråkratiske metodene som har vært brukt i flere tiår. Andre har prøvd det, og de vil mislykkes. Det handler ikke om å få en plass i byråkratiet.» ...
«Min dreining er til arbeidere på fabrikkgulvet, for det er der makten er ... Vi må være klare på at det er to distinkte sjikt vi snakker om... Jeg snakker ikke til byråkratene, jeg snakker til arbeiderne uansett hvor de er, uansett hvilken bransje, vi må omorganisere dette basert på menneskelige behov, ikke dette systemet med privat profitt.»[/blockquote]
Fain og UAWD hevdet at dette programmet bare demonstrerte hvor uerfaren og lite seriøs, til og med hvor «antifagforening», Lehman var. Det de egentlig mente var at han ikke kunne få lov til å blande seg inn i et apparat som er ei avgjørende støtte for kapitaliststaten.
Ideen om at arbeidere kunne stemme på en sosialist skremte UAW-apparatet så mye at de bevisst undertrykte all informasjon om valget fra grunnplanet, og spesielt Will Lehmans kampanje.
Til tross for sperrilden av løgner rettet mot kloroformingen av arbeiderklassen, vant Lehman nesten 5 000 stemmer i 2022 til tross for den systematiske velgerundertrykkingen. Lehmans appell for en sosialistisk og internasjonalistisk strategi for å motsette seg krig og innstramminger fortsetter å vinne betydelig støtte fra bilarbeidere.
Der han vurderte betydningen av 2023-utsalgskontrakten og den avgjørende rollen UAW spiller i den amerikanske pådriveren for krig, skrev Lehman i en opinionsartikkel publisert i Newsweek,
«Hovedbekymringene til Det hvite hus og UAW-lederskapet har vært å begrense streikene til bilarbeidere innen nøye definerte grenser og sikre selskapenes «konkurranseevne» der de går over til produksjon av elbiler.»
«Fain og Biden frykter også at en voksende streikebevegelse vil undergrave Washingtons planer om massivt å eskalere og finansiere krigene. Under streiken roste Biden, Fain og Fords styreformann alle transformasjonen av bilfabrikkene til militær produksjon under den andre verdenskrig.»
Integreringen av UAW-apparatet inn i pådriveren fra Biden-administrasjonen og amerikansk imperialisme som helhet, for en tredje verdenskrig viser at kampen mot krig er knyttet til å utvikle et opprør mot det korporatistiske fagforeningsapparatet som helhet.