Mer enn 200 000 demonstranter marsjerte i London lørdag mot Israels pågående genocid, i den ellevte nasjonale demonstrasjonen holdt i Storbritannias hovedstad siden oktober i fjor.

Protesten var del av demonstrasjoner over hele Europa, med marsjer som fant sted i Paris, Berlin, København, Amsterdam, Milano, Oslo, Helsingborg, Aarhus og andre byer. Disse ble holdt for å falle sammen med Land Day, som markerer de blodige hendelsene 30. mars 1976, da seks palestinere ble drept av israelske styrker da de reiste seg for å protestere mot Tel Avivs ekspropriasjon og okkupasjon av palestinske landområder.

London-deltakelsen var desto mer bemerkelsesverdig på grunn av at marsjen ble holdt i påskehelga, med mye av Storbritannias jernbanenettverk stengt ned på grunn av planlagt vedlikehold – som la timer til reisetidene. Tusener protesterte i andre større og mindre byer.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

I London samlet demonstranter seg på Russell Square før de marsjerte nedover The Strand og endte opp på Trafalgar Square hvor det ble holdt et stevne.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Den vedvarende motstanden mot Israels genocid mot palestinerne, og nervøsiteten følt i styrende kretser om dens implikasjoner for utvidende opposisjon, ble gjenspeilet i mediedekningen.

Britiske medier nedtoner notorisk størrelsen på alle større protester som truer styringselitens interesser. Men på lørdag rapporterte både Guardian og ITV News korrekt at dens størrelse var på mer enn 200 000. Dette var i motsetning til november i fjor, da masseforargelse brøyt ut over omfanget av Israels morderiske invasjon, der Guardian presterte å rapportere om en demonstrasjon av 800 000 som brakte London i stå, som en deltakelse på «rundt 300 000». Avisa har hevdet at andre nasjonale demonstrasjoner over Gaza hadde deltakelse av «tusenvis».

Guardian rapporterte også kommentarer som kom fra plattformen, med fokus på tidligere Labour-partileder Jeremy Corbyn, som avisa sa «kritiserte den britiske regjeringen for å fortsette den ‹grufulle, grusomme våpenhandelen med Israel›... Han sa: ‹Det vi ser i realtid på globalt fjernsyn er ødeleggelsen av liv, vilkårlig ødeleggelse av liv i Gaza. Og våre regjeringer kan fortsatt ikke få seg til å ytre ordene permanent våpenhvile, kan fortsatt ikke få seg til å stoppe den grufulle, avskyelige våpenhandelen med Israel og forsyningen av våpen som går fra fabrikker i Frankrike, i Tyskland, i dette landet og USA, som dreper mennesker i Gaza.»

Også referert var talen til Diane Abbott, som i likhet med Corbyn har blitt utvist fra det parlamentariske partiet av Labour Party-leder sir Keir Starmer. Avisa rapporterte at «MP for Hackney North og Stoke Newington, beskyldte britiske politikere for ‹å fake støtte› for en våpenhvile.»

Sky News følte også behovet for å avvike fra deres sedvanlige fiendtlige rapportering av London-demonstrasjonene, der korrespondent Tom Cheshire inkludert kommentarer i hans melding fra Ben Jamal, en representant for Den palestinske solidaritetskampanjen.

Cheshire skrev at siden november i fjor, «har konteksten for protestene endret seg... Da hundretusener marsjerte i november, var det ikke den britiske regjeringens posisjon å kreve en våpenhvile. Nå – kanskje delvis takket være protestene – er den det.»

Med henvisning til offisiell støtte for en nylig falsk våpenhvile-resolusjon i FN, spurte Cheshire «Jamal om protester som denne – og politiarbeidet som kreves for å overvåke dem – fortsatt var nødvendig, når den britiske regjeringen ønsker det samme, mer eller mindre?»

Jamal responderte for å klargjøre at «regjeringens posisjon for øyeblikket er å støtte en midlertidig pause og regjeringens posisjon for øyeblikket er å fortsette å selge våpen til Israel.»

Den endrede tonen i rapporteringen, fra å referere regjeringens beskrivelser av protester som «antisemittiske hatmarsjer» til en tilsynelatende objektivitet, førte også til at Metropolitan Police trakk seg fra deres løfter om å gjennomføre et tilslag. Bare fire personer ble arrestert på lørdag, til tross for uttalelsen fra Deputy Assistant Commissioner Andy Valentine som 48 timer før begivenheten sa at «rask og besluttsom handling» ville følge enhver aktivitet som av politiet ble ansett som kriminell.

En anledning for massearrestasjoner ble besørget av en provokasjon iscenesatt av rundt 100 sionister som viftet med israelske flagg i en «motdemonstrasjon» da hovedmarsjen nærmet seg slutten, ved Aldwych.

Den sionistiske samlingen, beskyttet av rekker med politi, oppnådde ikke deres mål om å utløse vold som kunne brukes av regjeringen og politiet for å rettferdiggjøre et tilslag mot antikrigprotestene. Sosialmedier så forskjellige sionister skjelle ut politiet for deres manglende handling.

Som allerede indikert ble plattformen på denne ukas begivenhet dominert av figurer fra det corbynistiske «venstre» – Corbyn selv, Abbott, Zarah Sultana og Richard Burgon, leder av Socialist Campaign Group av MPer.

Alle fortsatte å promotere fiksjonen om at Israel kunne bli tvunget til å stoppe sitt massemord gjennom appeller til MPer i Storbritannia om å kreve en våpenhvile. Alt som var påkrevd var flere protester og press rettet mot det krigsorienterte Labour Party.

For å understreke den servile karakteren av slik «opposisjon» var ikke banneret med «Ingen våpenhvile, ingen stemme» – til støtte for protester mot Labour i det kommende generalvalget, som var satt i sentrum for alle nylige protester – noen steder å se på lørdag.

Som en oppsummering av det bankerotte perspektivet til Stop the War Coalition, sa Chris Nineham, en leder av pseudo-venstre-tendensen Counterfire, til stevnet: «Vi beveger oss framover, vi har trosset forbud, vi har kvittet oss med en giftig innenriksminister [Suella Braverman], vi har skapt ei krise i Labour Party, og selv om forrige ukes FN-resolusjon var alt for lite, alt for seint, er det et tegn på at Israel globalt blir isolert.»

De motsatte konklusjonene må trekkes. USA, og de andre imperialistmaktene fortsetter å marsjere i låst takt med Israel, med bare taktiske uenigheter om hvordan de skal knuse palestinerne uten å skape enda større global motstand mot deres forbrytelser.

Å få slutt på genocidet i Gaza krever ikke appeller til Starmer og hans parti av kriminelle alliert med Sunak-regjeringen, Biden-administrasjonen og Netanyahu. Det betyr å bygge en internasjonal massebevegelse mot krig av arbeiderklassen, for å forhindre deres morderiske konspirasjon med blokader, streiker og politisk massekamp for sosialisme.