Tall publisert i helgen av Inequality.org, basert på en analyse fra Institute for Policy Studies, av den løpende totalsummen av milliardærers rikdom vedlikeholdt av magasinet Forbes, avslører den svimlende konsentrasjonen av rikdom i USA, i hendene på et bitte lite oligarki.
Antall milliardærer i USA har de fire siste årene steget fra 614 til 737, sammenfallende med de fire årene med Covid-19-pandemien. Deres samlede formue er nesten doblet, opp 88 prosent i løpet av denne perioden, fra $ 2,947 billioner til $ 5,529 billioner.
Av de 10 toppmilliardærene er åtte basert i bransjen informasjonsteknologi eller dens avleggere. Dette inkluderer USAs fire rikeste: Jeff Bezos ($ 192,8 milliarder), Elon Musk ($ 188,5 milliarder), Mark Zuckerberg ($ 169 milliarder) og Larry Ellison ($ 154,6 milliarder). De eneste unntakene er Warren Buffett, med hans investeringsselskap Berkshire Hathaway som har eierandeler konsentrert i så «gamle» bransjer som jernbaner, og mediemilliardæren Michael Bloomberg.
Veksten av rikdom, under en pandemi som i USA har tatt mer enn 1,4 millioner menneskers liv, er svimlende. Musks formue økte med 600 prosent på fire år, mens Zuckerberg fra Facebook og Ellison fra Oracle nesten tredoblet deres formuer. Eiendelene til Steve Ballmer (Microsoft) og Larry Page og Sergey Brin fra Google ble alle mer enn doblet. Bezos fra Amazon gjenvant hans status som verdens rikeste mann. Han ville også ha doblet hans formue om det ikke var for et skilsmisseoppgjør med ekskona Mackenzie Scott på $ 40 milliarder.
Disse enorme summene er vanskelige å forstå bare som tall. Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, oversatte disse tallene i flere tweets tirsdag til menneskelige begreper. De samlede eiendelene på $ 5,5 billioner tilsvarer tre ganger USAs totale studentgjeld; syv ganger det som brukes på grunnskoleutdanning i USA; nesten 150 ganger det som anslås å være nødvendig per år for å få slutt på global sult innen slutten av tiåret; mer enn 178 millioner ganger USAs medianinntekt; og mer enn 700 millioner ganger median sparekontosaldo for familier i USA.
Amerikansk kapitalismes oligarkiske karakter infiserer enhver av statens institusjoner, domstolene og media. Og den dominerer hele presidentvalget i 2024.
Amerikas styringselite er seg bevisst skjørheten i deres posisjon på toppen, midt under utbredt sosial lidelse og stigende klassekamp. Deres respons er å forsterke den politiske tvangstrøya av Amerikas kapitalistiske topartisystem. Følgelig opprettholder milliardærene begge de to kapitalistpartiene, som konkurrerer om deres gunst i presidentvalget i 2024, som setter fascisten Donald Trump opp mot talsmannen for verdenskrig og genocid, Joe Biden.
Trumps støtte blant milliardærene er faktisk svakere enn Bidens, i stor grad fordi han blir ansett som upålitelig i sentrale utenrikspolitiske spørsmål, framfor alt USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina.
En betydelig del av oligarkiet er imidlertid beredt til å bryte med alle pretensjoner av lovlighet.
Milliardæren og hedgefond-sjefen John Paulson skal 6. april arrangere en innsamlingsaksjon for Trump i Florida, sammen med eiendoms-«investoren» Robert Bigelow, tidligere den største donoren til Florida-guvernør Ron DeSantis’ mislykkede presidentkampanje. Skifergass- og oljemilliardæren Harold Hamm, en tidligere opponent av Trumps bud på et gjenvalg, har også sagt seg villig til å være medstyreleder, ifølge en rapport i Financial Times.
Avisa rapporterte: «Invitasjonen til innsamlingen viser to kategorier av donorer: De som per person donerer $ 814 600 og får sitte ved Trumps middagsbord, og de som donerer minst $ 250 000.»
Finansoligarkene som er medledere for arrangementet kommer hovedsakelig fra verdenen av finansspekulasjoner (Robert og Rebekah Mercer, Scott Bessent, Jeffrey Sprecher) og kasinoer og underholdning (Steve Wynn, Phil Ruffin, Linda McMahon). En enda mer tvilsom og reaksjonær medstyreleder er Pepe Fanjul, beskrevet av FT som en «sukkermagnat». Han er et medlem av en cubansk eksilfamilie som eier Domino Sugar, samler inn enorme føderale subsidier hvert år, og som så notorisk i mange år ansatte kona til David Duke, hvitt overherredømmefantasten, som hans eksekutive assistent.
Wall Street-støtten for presidentvalgseddelen til Biden og Kamala Harris er breiere, og gjenspeiler de tre siste tiårenes transformasjon av Det demokratiske partiet til børsens og store bankers hovedparti.
Biden-kampanjen har samlet inn $ 155 millioner i kontanter, som den hyller som den «høyeste summen for noen demokratisk kandidat i historien» på dette tidspunktet i valget. Dette inkluderte rekordhøye $ 53 millioner innsamlet i februar.
Mens selskapsmedia beskriver Biden som går ut på «kampanjesporet», er virkeligheten en ganske annen. Bidens ansikt-til-ansikt-kontakt er nesten utelukkende med store kampanjedonorer, og hans reelle fokus i løpet av våren og sommeren vil være å ansamle de økonomiske ressursene som kreves for å igangsette et massivt mediebombardement i månedene fram til avstemmingen 5. november.
I mange tilfeller, spesielt på besøk til delstater det ikke er konkurranse om, som California, unnlater demokratene enhver form for offentlig kampanje og henvender seg ganske enkelt til deres reelle støttekrets i finansoligarkiet. Selv i den sterkt omstridte delstaten Michigan opptrådte ikke Biden offentlig i forrige uke, på grunn av frykt for motdemonstranter som protesterer mot det USA-støttede genocidet i Gaza.
På vei inn mot høstkampanjen er det to hovedkomponenter i Det demokratiske partiets strategi: Opphoping av finansielle ressurser og undertrykkelse av bestrebelser for å plassere tredjepartikandidater på stemmeseddelen, spesielt venstreorienterte opponenter som Socialist Equality Party, som i Michigan, en av de mest avgjørende slagmarkdelstatene, har lansert partiets første pådriver for tilgang til stemmeseddelen.
Demokratene forbereder en «total krig» mot tredjepartikandidater. Ifølge en artikkel publisert i New York Times onsdag ansetter demokratene en «hær av advokater som har som mål å utfordre uavhengige kandidaters stadige framskritt for å få tilgang til stemmeseddelen».
Times refererer en av advokatene for å uttale at målet «er å sikre at alle kandidatene følger reglene, og å prøve å holde dem ansvarlige når de ikke gjør det». For demokratene, ikke mindre enn republikanerne, er «reglene» dem som er fastsatt av selskaps-finansoligarkiet for å blokkere enhver utfordring av deres rikdom og makt.
Som respons på tallene publisert av Inequality.org uttalte SEP-kandidat Kishore i en video lagt ut på X/Twitter:
Sosialisme kan ikke oppnås ved stykkevise reformer, ved å tukle rundt kantene. Det krever et frontalangrep på kapitalistklassens rikdommer og makt, i USA og over hele verden. Det krever eksproprieringen av milliardærenes slett erhvervede vinninger og transformasjonen av de gigantiske selskapene til offentlig eide redskaper, drevet på grunnlag av sosiale behov, ikke privat profitt.