Wall Street feiret den siste indikasjonen fra medlemmene av Federal Reserve Board’s styrende organ for at de fortsatt forventer at det vil bli tre rentekutt i år, på totalt 0,75 prosentpoeng.

US Fed bestemte ikke å endre rentene på sitt møte onsdag, men anslag i det såkalte «dot plot», der medlemmene peker på hvor de tror rentene vil gå, indikerte at federal funds-nivået ville være 4,6 prosent innen slutten av året, ned fra dagens nivå på mellom 5,25 og 5,5 prosent.

Markedene gned seg i hendene over utsiktene til billigere penger og sendte alle de tre store indeksene – S&P 500, Dow og den teknologitunge NASDAQ – til rekordhøye nivåer for første gang siden november 2021.

På hans pressekonferanse etter møtet sa Fed-styreleder Powell at den amerikanske økonomien «presterer godt». Men han bemerket i hans forberedte bemerkninger at aktiviteten i boligsektoren var «dempet» på grunn av høyere boliglånsrenter, og høyere renter «synes også å ha tynget ned selskapenes faste investeringer».

Med anslag for kjerneinflasjonen i år på 2,6 prosent, litt høyere enn tidligere antatt, sa Powell at veien til Feds 2 prosent-mål kan bli «humpete», og at det er grunnen til at de «nærmet seg dette forsiktig».

Spurt om lønnsspørsmålet relatert inflasjonsmålet, sa Powell at det ikke handlet om lønninger, men gjorde det klart at det gjorde det.

Inflasjonen var ikke opprinnelig forårsaket av lønninger, sa han, «det er egentlig ikke historien». Men han fastholdt at for å få inflasjonen «bærekraftig» tilbake til 2 prosent måtte lønningene ned «til nivåer som er mer bærekraftige over tid».

Med andre ord, tiltak fra arbeidere for å overvinne de store reduksjonene i deres levestandarder som følge av inflasjon, med innvirkninger som er langt høyere enn offisielle data indikerer, må undertrykkes. Selv om han ikke sa det, men er veldig godt klar over det, spiller fagforeningsbyråkratiet nøkkelrollen i denne undertrykkelsen.

Det var et annet anliggende, lite rapportert, men av vesentlig betydning for finanssystemets operasjon i Feds overveielser. Som et resultat av sentralbankens program for kvantitative lettelser (QE), som involverte oppkjøp av statsobligasjoner og pantesikrede verdipapirer, hadde Fed på et tidspunkt mer enn $ 8 billioner i balanseregnskapet, sammenlignet med mindre enn $ 1 billion før finanskrisa i 2008.

Powell sa Fed hadde redusert sine beholdninger med nesten $ 1,5 billioner siden de begynte med rentehevingene i mars 2022. Men sentralbanken har nå begynt å diskutere «å bremse tempoet på nedgangen i vår verdipapirbeholdning».

Som respons på spørsmål på hans pressekonferanse indikerte Powell at dette var relatert til mulig turbulens i finanssystemet, som det som fant sted i 2019 da Fed hadde et program for reduksjon av eiendeler på plass.

Feds tilbaketrekking gjennom reduksjonen av bankens eiendelbeholdning kan føre til en reduksjon av likviditeten i finanssystemet. Dette fant sted i september 2019 da rentenivåene i det svært kortsiktige repo- eller gjenkjøpsmarkedet, normalt en brøkdel av et prosentpoeng, på ett tidspunkt skøyt opp til nesten 10 prosent. Likviditet var også et vesentlig anliggende i nedfrysingen av Treasury-markedet i mars 2020.

Ved begge anledninger måtte Fed intervenere i en størrelsesorden av billioner av dollar for å stabilisere det amerikanske og globale finanssystemet.

I hans kommentarer sa Powell at oppbremsingen i reduksjonen av bankens eiendeler ville begynne «ganske snart», og da han ble bedt om å utdype denne tidsramma, pekte han på noen av de underliggende anliggendene.

Mens han nektet å være mer spesifikk på timingen, sa han at Fed ønsket å unngå «den type friksjoner som kan skje i systemet. Og det kan bli tider når de samlede reservene er store eller til og med rikelige, men ikke i alle deler. Og [i] de delene der de ikke er store, kan det bli stress.»

Noe sånt, indikerte han, hadde skjedd i 2019.

Der han svarte på et relatert spørsmål, om hvorvidt Feds planer for reduksjon av balanseregnskapet kunne bli påvirket av problemer i banksektoren – en referanse til krisa som brøyt ut med kollapsen av tre betydelige banker for et år siden – snakket Powell om behovet for å unngå «turbulens».

«Dette er vår andre gang vi gjør dette, og jeg tror vi kommer til å ha mye oppmerksomhet på de tingene som begynte å skje, og som varslet hva som til slutt skjedde på slutten av den innstrammingssyklusen der vi endte opp i en situasjon med små reserver, og vi ønsker ikke å gjøre det igjen.»

Disse kommentarene var lærerike fordi de viste at til tross for det lykkelige scenarioet med en «glatt landing», er det store uløste problemer i finanssystemet som kan bryte opp til overflata, muligens fra uventede kilder.

Den andre vesentlige utviklingen i global finans denne uka var beslutningen fra Bank of Japan (BoJ) om å avslutte deres negative renteregime, som ble initiert i 2016, ved å heve deres overnatta-rente til 0,1 prosent i den første hevingen siden 2007.

Der BoJ-guvernør Kazo Ueda kunngjorde trekket, som hadde vært ventet en stund, sa han: «Den storskala pengepolitiske lettelsen tjente sin hensikt.»

Mens kontrollen på yieldkurva er avsluttet, der BoJ intervenerer i markedet for å holde avkastningsrentene for obligasjoner innenfor et målområde, sammen med kjøp av børshandlede fond og japanske eiendomsfond er ikke sentralbankens intervensjon over.

BoJ sa banken ville opprettholde sine kjøp av statsobligasjoner som for tiden løper på rundt $ 40 milliarder per måned.

Dette er under betingelser der utsiktene for vekst fortsatt er svært lave. Japan registrerte en vekst på bare 0,1 prosent i siste kvartal av 2023 på grunn av svake forbrukerutlegg, som førte til at økonomien regnet i amerikanske dollar falt fra verdens tredje største ned til fjerdeplass.

BoJ sa i sin uttalelse om beslutningen at det var «ekstremt høy usikkerhet rundt Japans økonomiske aktivitet og priser». Som Financial Times (FT) kommenterte, betyr dette at «nesten alt kan skje».

«Gitt de nåværende utsiktene for økonomisk aktivitet og priser forventer sentralbanken at gunstige økonomiske betingelser vil opprettholdes inntil videre,» fortsatte BoJ.

I en situasjon der befolkningen eldes og helsekostnadene stiger, bemerket FT: «Med dette som bakteppe er det nesten ingen utsikter til reell vekst i Japan; lysten til å spare er høy og investeringslysten er lav.»

Beslutningen om å fortsette å intervenere i obligasjonsmarkedet betyr at andelen statsgjeld som BoJ holder, vil fortsette å stige. For tiden er regjeringens gjeld verdt mer enn 250 prosent av bruttonasjonalproduktet, den klart høyeste for noen større økonomi, der BoJ holder 54 prosent.

Dette sammenlignet med 12 prosent i 2013, før sentralbanken startet sin massive operasjon med obligasjonsoppkjøp. Siden den gang har det vært en slags round-robin-finansoperasjon der en arm av staten, regjeringen, utsteder gjeld mens en annen arm, sentralbanken, kjøper den.

Kostnadene er ikke små. I 2023 var renteregninga, selv med lave renter, tilsvarende $ 168 milliarder – en av de største postene i budsjettet – og den regninga vil stige med rentehevingen.

Beslutningen har også internasjonale konsekvenser. I noen tid har det vært bekymring i globale finanskretser for at en heving av japanske renter kunne utløse en kapitalforflytting tilbake til landet, og muligens påvirke det amerikanske finansmarkedet der Japan er den største innehaveren av amerikansk statsgjeld.

Så langt har beslutningen hatt liten effekt, der markeder knapt beveger seg på kunngjøringen, men ytterligere hevinger kan gjøre det.

Det kan også få innenlandske konsekvenser, selv om rentene er svært lave etter globale standarder.

Bloomberg rapporterte at forskning har avslørt at det er 565 000 høyt forgjeldede selskaper, kjent som «zombier», som effektivt sett har blitt holdt på livsstøtte av ultraløs pengepolitikk, som sliter med å betale ned gjeld bare fra profitter. Dette tallet kan stige med 12 prosent til 632 000 som følge av rentehevingen på 0,1 prosentpoeng.