Antall bekjentgjorte permitteringer i USA nådde sitt høyeste punkt for en februarmåned siden 2009, under Den store resesjonen, ifølge en ny arbeidsrapport fra Challenger, Gray & Christmas.
Amerikanske arbeidsgivere annonserte i forrige måned 84 638 permitteringer, ifølge foretaket som gir ut månedlige rapporter om permitteringer. Dette er 9 prosent flere enn på samme tid i 2023. Amerikanske selskaper kuttet i fjor over 721 000 jobber, nesten det dobbelte av året før.
Rapporten fant samtidig at selskaper kunngjorde planer om å ansette bare 10 317 arbeidere, som brakte totalen for årets to første måneder til det laveste nivå siden foretaket begynte å spore tall i 2009.
Massepermitteringene er resultatet av bevisste politiske orienteringer, ikke de såkalte «markedskreftene». Anført av Biden-administrasjonen og den amerikanske sentralbanken, US Federal Reserve, som de to siste årene har hevet rentenivåene med det eksplisitte målet å øke arbeidsledigheten og dempe ekstremt beskjeden lønnsvekst, forsøker amerikanske og globale selskaper å bruke massenedskjæringer for å knuse arbeiderklassens voksende motstand.
Denne opposisjonen kom til uttrykk i fjorårets fortsatte stigning i antall streiker, der tallet på amerikanske arbeidere involvert i arbeidsnedleggelser ble firedoblet, og antallet store streiker ble mer enn doblet.
I år er et sentralt våpen i jobbmassakren modningen av teknologier innen automatisering og kunstig intelligens (KI). Disse framskrittene, som kunne brukes til å lette arbeidsbyrden og mer effektivt møte samfunnets behov, blir under kapitalismen i stedet brukt som våpen for å ødelegge hele seksjoner av arbeidsstyrken. Ifølge en undersøkelse for å starte året av ResumeBuilder.com, forutså i år 38 prosent av selskapslederne arbeidsplassnedskjæringer i deres bransjer, mens 4 av 10 nevnte AI som en pådriverfaktor.
CNBC rapporterte at IBM fortalte arbeidere i et syv-minutter-langt møte tirsdag at de eliminerer halvparten av arbeidsplassene i markeds- og kommunikasjonsavdelingen. Kuttene kommer etter at maskinvareselskapet i desember i fjor erklærte at det ville begynne «massivt å oppkvalifisere» arbeidsstyrken innen KI, og i august bekjentgjorde planer om å erstatte 8 000 arbeidere med KI.
Jobbnedskjæringer blir også utført av selskaper over hele verden, ikke bare i USA. Kinas LONGi Green Energy Technology Company, verdens største produsent av solcellepaneler, har bekjentgjort planer om å kutte 30 prosent av deres 80 000 arbeidere, som respons på «overkapasitet» og økt konkurranse, ifølge Bloomberg.
Disse kuttene finner sted der amerikansk imperialism nådeløst går for å utestenge kinesiske konkurrenter fra markedet, med tiltakene for å forby den kinesisk-eide sosialmedieplattformen TikTok og der Kongressen vurderer å pålegge kinesiske elektrodrevne kjøretøy skarpe tolltariffer. Begge selskapspartiene forsøker å bruke antikinesisk nasjonalisme for å klandre «utenlandske motparter» for arbeidsplassnedskjæringer utført av amerikanske selskaper, med det politiske etablissementets fulle støtte.
Flere bransjer så spesielt kraftige økninger i permitteringskunngjøringer, år for år i februar, som viser at angrepet på arbeidsplasser utvides til breiere deler av økonomien. Bekjengjorte produksjonsnedskjæringer spratt opp mer enn 17 ganger i løpet av årets to første måneder, fra 421 innen utgangen av februar 2023, til 7 806 i år. Permitteringene innen transportsektoren økte også med en faktor på mer enn fem, til 14 148 arbeidsplasser.
Disse tallene ser ut til å være i stor grad på grunn av massepermitteringer på gang i henholdsvis bilindustrien og hos UPS, etter utsalgsarbeidsavtaler som ble signert av fagforeningsbyråkratiene i United Auto Workers og Teamsters i fjor. I begge tilfeller hevdet fagforeningsbyråkratiet å ha sikret «historiske» vinninger, bare for at massepermitteringer begynte måneder eller til og med bare uker seinere, derav rundt 8 000 i bilindustrien og mer enn 12 000 hos UPS.
Challengers tall for transportarbeidere ser imidlertid ikke ut til å inkludere de titusenvis av jobber som er målrettet ved United States Postal Service som del av et massivt omstruktureringstiltak. Disse kuttene utføres under et slør av taushet, med full støtte fra postfagforeningene.
Arbeidere blir kastet inn i kamp ikke bare mot selskapspermitteringer, men også mot fagforeningsbyråkratiet. I USA utløste hundrevis av permitteringer tidligere denne måneden ved Stellantis’ Toledo Jeep-fabrikkanlegg arbeideres spontane sykemeldingsaksjoner. Oppsagte midlertidig ansatte protesterte også utenfor UAW-hovedkvarteret i Detroit-sentrum, og holdt fagforeningen ansvarlig for nedskjæringer den ikke gjør noe for å motsette seg.
Framfor alt kommer dette til uttrykk i den voksende organiserte opposisjonen mot byråkratiet, i form av grunnplankomitéer, som blir dannet i bilindustrien, i UPS, blant lærere og andre arbeidere som er berørt av jobbnedskjæringer.
Skiftet til elektrodrevne kjøretøy blir brukt av den globale bilindustrien til å sløye hundretusenvis av jobber i løpet av de neste årene, og UPS implementerer automatisering i deres varehus med potensial for å eliminere 80 prosent av alle interne jobber.
Oppstartselskapet Rivian, som produserer elektriske SUV-er og pickup-trucks, har kuttet 100 arbeidere fra deres fabrikk i Normal, Illinois, som respons på stigende kostnader og treigere enn forventet overgang til elbiler, ifølge Crain’s. Selskapet tapte $ 1,5 milliarder i fjerde kvartal i fjor.
Angrepet på jobber som bruker elbil-teknologi er også langt framskredent i Europa. I Tyskland har Ford og fagforeningen IG Metall blitt enige om vilkårene for nedstengingen av selskapets fabrikk i Saarlouis. Kuttene i Saarlouis kommer etter at IG Metall og deres spanske motpart satte tyske arbeidere opp mot deres spanske kolleger ved et Ford-anlegg i Valencia i en budkonkurranse om konsesjoner for å se hvilket anlegg skulle få produsere en modell elektriske kjøretøy.
I USA har energiselskapene også tidoblet deres nedbemanninger, så langt i år med 4 486. Permitteringer i utdanningsvesenet skøyt også opp nesten 10 ganger til 6 336, der Biden-administrasjonen tillater føderal Covid-19-finansiering gå tomt og delstatlige og lokale myndigheter kutter den offentlige utdanningen. Jobbkutt i matproduksjon ble nesten firedoblet, til 2 158.
Mens den siste Challenger-rapporten ikke spesifiserte antall slettede jobber i helsetjenestene, var dette et av toppområdene som i fjor ble målrettet for permitteringer, drevet av kutt både i utlegg til Covid-19 og massiv gjeld pådratt av parasittiske fusjoner og oppkjøp av store helseforetak.
Kuttene i teknologisektoren fortsetter imidlertid å dominere, med 12 412 bekjentgjort i forrige måned og 28 212 så langt i år. En separat telling fra Layoffs.fyi fant enda høyere tall, med 209 teknologiselskaper som så langt i år har kuttet 50 312 jobber. I fjor ble mer enn 260 000 tech-jobber slettet, ifølge nettstedet.
Dette er de dypeste jobbnedskjæringene blant teknologiarbeidere på en generasjon, siden dot-com-bobla sprakk ved århundreskiftet, ifølge en rapport fra CNBC som beskrev en «følelse av forestående undergang» i bransjen. «Dette er en spesielt forvirrende situasjon for programvareutviklere og dataforskere, som for bare et par år siden hadde noen av de mest salgbare og høyt verdsatte ferdighetene på planeten, og som nå vurderer om de må forlate bransjen for å finne arbeid,» sa forretningskanalen.
Permitterte arbeidere som snakket med CNBC beskrev hundrevis av søkere til utlysinger av enkeltjobber, med titusenvis fra store prestisjetunge selskaper som Google, som har kuttet mer enn 12 000 jobber, nå på gata og ute av stand til å finne arbeid.
I mellomtiden beveger selskaper seg i rasende fart i retning bruk av kunstig intelligens (KI), og lønningene til senior KI-ingeniører som stiger til mer enn $ 190 000. Men selv for KI-jobber «konkurrerer søkere for samme stilling mot folk som har seks, syv, åtte års erfaring», sa en arbeider til CNBC.
Detaljforhandlere fortsatte også å kunngjøre bratte kutt og stenging av butikker, etter forrige ukes kunngjøring fra Dollar Tree om at selskapet ville stenge ned 1 000 lokaliseringer og Macy’s kunngjøring forrige måned at de ville fjerne 150 butikker.
Tech-forhandleren Best Buy kunngjorde forrige uke at de ville stenge flere butikker, etter å ha stengt ned 24 i fjor. Rundt 10 til 15 butikker er planlagt stengt i år, ifølge selskapet. Apotekkjeden Walgreen’s kunngjorde at den ville stenge to distribusjonssentre og kutte over 600 arbeidsplasser i Connecticut og Orlando, rapporterte Newsweek mandag.
Fagforeningsbyråkratiets rolle har vært avgjørende for å tillate selskaper å gjennomføre disse kuttene uten betydelig organisert motstand. De fungerer også som ei avgjørende arm av regjeringens politikk, spesielt når det gjelder å forberede den amerikanske arbeiderklassen på krig. UAW-president Shawn Fain har hatt flere offentlige opptredener med president Biden, der han har skjermet ham fra eller utviste demonstranter som opponerte mot den demokratiske presidentens støtte til det israelske genocidet i Gaza.
Den nyligste opptredenen var under State of the Union-talen, der Fain var en invitert gjest og fikk stående applaus som en «stor arbeiderleder og en stor venn». Presidentens krigshissende tale understreket administrasjonens basering på fagforeningsbyråkratiet, ikke bare for å påtvinge nedskjæringer og undertrykke lønninger, men for å tvinge arbeidere til å ofre seg for utvidende kriger som er dypt upopulære.
Billioner av dollar blir hentet ut av arbeiderklassen i form av permitteringer, lønnskutt og hastighetsopptrapping for krig. Mens senteret for denne prosessen er USA, finner det samme også sted i alle imperialistlandene. I Tyskland ble titalls milliarder euro i nedskjæringer av sosialutgifter godkjent i det siste budsjettet, mens militærutleggene fortsetter å stige. Tysk imperialisme er tungt investert i krigen i Ukraina, åstedet for noen av nazistenes verste grusomheter under den andre verdenskrig.
Men dette provoserer fram massemotstand. Tyskland så i forrige uke ei rekke nasjonale streiker av arbeidere på jernbanene, i kollektiv- og lufttransporten, som fagforeningsbyråkratiet prøver å binde opp i voldgiftsavgjørelser.
Jerry White, kandidat for USAs visepresident for Socialist Equality Party, fordømte jobbnedskjæringene i et innlegg på X (Twitter) og skisserte SEPs program for å forsvare arbeidsplasser.
Der sto det, delvis:
Utarmingen av arbeiderklassen er en bevisst politikk for klassekrig, fullt ut støttet av Biden-administrasjonen og begge selskapskontrollerte partier. Joseph Kishore, Socialist Equality Party’s kandidat for presidentvalget i USA, og jeg insisterer på at en sikker og godt betalt jobb er enhver arbeiders mest grunnleggende rettighet. For å beskytte arbeiderklassen mot økonomisk ruin og alle farene forbundet med fattigdom – hjemløshet, ødelagte familier, rusmisbruk, selvmord – krever vi følgende nødtiltak for å garantere sysselsetting og full inntekt til alle arbeidere.
· En glidende skala av arbeidstimer og lønninger. Derom nye teknologier gjør det mulig for arbeidere å produsere varer på kortere tid, må arbeidstiden reduseres kraftig og tilgjengelig arbeid fordeles mellom arbeiderne, samtidig som lønningene økes. Lønninger må indekseres til de reelle levekostnadene slik at arbeidere har råd til grunnleggende nødvendigheter, inkludert dagligvarer som nå koster 25 % mer enn i 2020.
· For den sosialistiske transformasjonen av økonomien. Dersom kapitalismen ikke er i stand til å garantere sysselsetting og en anstendig levestandard for alle arbeidere – og den har bevist at den ikke kan det – da må profittsystemet avskaffes. SEP krever at de gigantiske konglomeratene omdannes til offentlige tjenester, kollektivt eid og demokratisk kontrollert av arbeiderklassen, som del av den sosialistiske transformasjonen av USAs og verdens økonomi.
På hver fabrikk og arbeidsplass må arbeidere organisere grunnplankomitéer, uavhengige av fagforeningsbyråkratiene, for å forberede streiker og andre tiltak for å forsvare arbeidsplasser. I opposisjon til den skitne antikinesiske sjåvinismen, den økonomiske nasjonalismen og krigshissingen til både de selskapskontrollerte partiene og fagforeningsapparatet, slåss SEP for at arbeidere skal koordinere deres kamper mot de globale selskapene gjennom utvidelsen av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-file Committees (IWA-RFC).