Perspective

UPS kutter 12 000 jobber: Styringsklassen akselererer sin politikk for massearbeidsledighet

UPS-sjåføren Joe Speeler foretar en leveranse tirsdag 21. september 2021. [AP Photo/Gene J. Puskar]

United Parcel Service kunngjorde onsdag at de sparker 12 000 fastlønnede arbeidere – 14 prosent av selskapets arbeidsledere rundt i verden – som del av deres plan for kostnadsreduksjoner på $ 1 milliard. Logistikkgigantens massepermitteringer, som trer i kraft i første halvdel av inneværende år, er del av ei akselererende global bølge av nedskjæringer innen bilproduksjon, teknologi og andre bransjer.

UPS’ administrerende direktør Carol B. Tomé skrøyt i en telefonkonferanse med investorer av at hennes ledergruppe hadde kuttet selskapets globale arbeidsstyrke fra 540 000 da «Covid-etterspørselen toppet», ned til 495 000 i dag. Hun sa at selv om volumet skulle øke ville ikke abeidslederne bli gjenansatt.

Selv om fagforeningen Teamsters hevder at disse kuttene ikke rammer selskapets fagorganiserte arbeidere, reduseres administrative lederstillinger fordi UPS har til hensikt å ha langt færre lagerarbeidere, på-veien-sjåfører og pakkeleveringsarbeidere å administrere. Innen timer etter kunngjøringen rapporterte arbeidere ved Baltimore-knutepunktet på Facebook at dagskiftsortering var opphørt, med det minst det tredje store knutepunktet som har tapt dagskiftet de siste ukene.

Tomé sa UPS vil akselerere bruken av arbeidsbesparende teknologier for å skvise mer volum ut av færre arbeidere. Hun viste til det nye anlegget UPS Velocity i Louisville, Kentucky, og sa: «Vi kalte det Velocity [‹Hastighet›] fordi det utnytter robotikk, automatisering, maskinlæring og kunstig intelligens for å strømlinjeforme oppfyllelsesoperasjoner.»

Jobbkuttene ble kunngjort rett etter at selskapet rapporterte sitt årsregnskap, som viste at det i 2023 hadde et driftsresultat på $ 9,9 milliarder, derav $ 5,5 milliarder i USA, til tross for et fall i volum. UPS kunngjorde også at $ 7,6 milliarder hadde blitt skyflet over til aksjonærer gjennom tilbakekjøp av aksjer og økt utbytte. Mens store investorer høster denne massive utbetalingen, så arbeidere deres arbeidstimer kuttet med nesten 10 prosent i løpet av siste kvartal, der selskapet arbeidet for å kompensere for lønnsøkningen på 12 prosent i dets nye avtale med Teamsters.

Jobbnedskjæringene avslører løgnene fra Teamsters-president Sean O’Brien og hans PR-operatører i Democratic Socialists of America, som hevdet at fagforeningen vant en «historisk» kontrakt etter å ha trosset 350 000 arbeideres nesten enstemmige avstemming for streik. Teamsters-byråkratiet visste at jobbkuttene kom, og tilbød sitt samarbeid for å ødelegge arbeidernes levebrød.

I en kommentar til UPS-jobbkuttene skrev Wall Street Journal: «Mange amerikanske selskaper sier opp folk der direktører bestreber seg for å redusere kostnader, eliminere overflødige roller og akselerere beslutningstaking. Utover budsjettinnstrammingene som ofte finner sted ved begynnelsen av kalenderåret sier direktører og analytikere at det er en økende fornemmelse av at arbeidet med slanking ikke er over.»

Disse kuttene har spredt seg over store deler av økonomien. Etter at 260 000 teknologijobber ble eliminert i fjor har ytterligere 24 000 teknologijobber blitt kuttet i den første måneden av 2024. Tech-permitteringer inkluderer PayPal (2 500 jobber), Microsofts videospilldivisjon (1 900), Unity Software (1 800), Google (1 000) ), EBay (1 000), Salesforce (700), meldingsplattformen Discord (170) og hundrevis av jobber i livestreaming-divisjonene hos Amazons Prime Video, MGM Studios og Twitch.

Covid-19-vaksineprodusenten Novavax kunngjorde onsdag at de kutter ytterligere 12 prosent av arbeidsstyrken, på toppen av de 25 prosentene selskapet tidligere i mai i fjor sa det hadde planlagt, der det går aggressivt til verks for å kutte kostnader.

Andre steder kutter Printmaker Xerox mer enn 3 000 jobber. Macy’s sletter 2 350 stillinger, og nettforhandleren Wayfair 1 650 jobber. Citigroup kutter 20 000 jobber innen utgangen av 2026, og Blackrock har annonsert 600 jobbkutt. Tusenvis av journalister mister deres jobber hos CNN, NBC News, Los Angeles Times, New York Daily News, Forbes, Sports Illustrated og andre nyhetskanaler.

Nesten 4 000 bilarbeidere ved Stellantis-fabrikkene i Toledo, Ohio, og Detroit, Michigan, blir permittert neste uke, bare uker etter at hundrevis av (midlertidige) ekstraansatte (SE-er) brått ble sparket. Ford og GM permitterer også tusenvis. Bilprodusentene gjennomfører en global omstrukturering, sløyer kostnader og jobber og er ute etter å få et forsprang i elbilmarkedet. I Tyskland, Frankrike og Italia blir tusenvis av arbeidere permittert hos Stellantis, VW, Bosch, Continental, ZF og andre bil- og komponentprodusenter.

Ødeleggelsen av arbeideres jobber er en bevisst klassepolitikk støttet av kapitalistregjeringer over hele verden. Deres kriminelle respons på pandemien har resultert i nesten 30 millioner dødsfall globalt, mens utallige millioner har falt ut av arbeidsstyrken på grunn av Long Covid. Denne «arbeidskraftmangelen» førte til en liten økning i lønningene, etter tiår med fallende eller stagnerende inntekter, hvilket styringsklassen har ansett som uakseptabelt.

Under påskudd om å bekjempe «lønnsinflasjon» skrudde den amerikanske sentralbanken, US Federal Reserve, opp rentene til deres høyeste nivåer på mer enn 22 år for skarpt å øke arbeidsledigheten og slå tilbake arbeideres krav om lønnsøkninger som holdt tritt med inflasjonen. Feds renteøkninger har blitt etterfulgt av sentralbanker over hele verden.

Med henvisning til jobbtallene for desember 2023 bemerket Wall Street Journal tirsdag med tilfredshet at raten av arbeidere som sa opp deres jobber seint i fjor hadde falt til under tempoet rett før pandemien begynte. Misfornøyd med nivået av arbeidsløshet holdt imidlertid Federal Reserve onsdag rentene stabile, med foten på arbeiderklassens nakke. «Dersom vi skulle se uventet svekkelse i arbeidsmarkedet, vil det få oss til å kutte rentene tidligere,» sa Fed-sjef Jerome Powell.

Den amerikanske styringsklassen fører en krig på to fronter. Den støtter Israels genocid i Gaza, utvider sine militæroperasjoner i Midtøsten, og forbereder seg på direkte konflikt med Russland og Kina for igjen å hevde sitt hegemoni over verden, dens ressurser og bassenger av billig arbeidskraft. Samtidig utarmer den bevisst arbeiderklassen hjemme og pålegger de nivåer av utbytting og diktatoriske betingelser på fabrikker og arbeidsplasser den trenger for å føre en tredje verdenskrig.

Der Biden-administrasjonen følger denne politikken har den basert seg på byråkratiene som driver fagforeningene for å undertrykke streiker, eller selge dem ut når de oppstår. Akkurat som Teamsters, har de angivelig «historiske» avtalene signert av SAG-AFTRA, Writers Guild og United Auto Workers banet vei for et massivt angrep på jobber. Arbeiderbyråkratiene har blitt godt kompensert for deres tjenester og er ytterligere integrert inn i Bidens planer for krig i utlandet og brutale innstramminger hjemme.

UAW-apparatet støttet offisielt Biden som president i forrige uke, der Fain holdt hånda til «Genocide Joe» i været mens demonstranter som oppfordret til en våpenhvile ble slept ut fra konferansen. Teamsters har enda ikke bekjentgjort en støtteerklæring, selv om apparatet møtte Trump på onsdag, etter et møte mellom O’Brien og Trump tidligere i måneden. Enten de støtter demokratene eller republikanerne fungerer fagforeningsbyråkratiene som redskaper for styringsklassen, og undertrykker arbeiderklassens motstand mot ulikhet, krig og diktatur.

Arbeiderklassen verken kan eller vil akseptere utarming og nød. En motoffensiv mot angrepet på arbeidsplasser må igangsettes. Men en reell kamp kan bare føres dersom den føres uavhengig av fagforeningsbyråkratiene, forener alle deler av arbeiderklassen og er organisert og koordinert på tvers av landegrensene. En slik kamp krever utvidelse av nettverket av grunnplankomitéer og Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer.

Kampen mot jobbkuttene og kapitalistutbytting må kobles til utviklingen av arbeiderklassens mektige politiske bevegelse mot styringsklassen, dens selskapskontrollerte partier – inkludert demokratene og republikanerne i USA – og deres krigspolitikk, innstramminger og diktatur.

Utviklingen av teknologier som KI og robotikk har kapasitet til å øke menneskehetens produktivitet betraktelig. Dersom disse arbeidsbesparende teknologiene skal brukes til samfunnets fordel – ved å redusere arbeidsuka og øke levestandarden, ikke utarme arbeiderklassen – må gigantselskapene transformeres til offentlige tjenester, kollektivt eid og demokratisk kontrollert av arbeiderklassen, som del av etableringen av en planlagt sosialistisk verdensøkonomi.

Loading