Netanyahu og Gallant erklærer israelsk bakkeinvasjon av Rafah nært forestående

«De som tror vi utsetter [invasjonen av Rafah] vil snart se at det ikke er noe sted vi ikke kan nå,» truet den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant under et besøk til hæroffiserer i den okkuperte Gaza by onsdag. «Det er ingen trygg plass, ikke her, ikke utenfor Gaza, ikke over hele Midtøsten.»

Gallants erklæring at en invasjon av Rafah er nært forestående bekrefter statsminister Benjamin Netanyahus krigerske respons søndag, da han ble spurt om flyktningbyen som huser over en million palestinere: «Vi drar dit. Vi kommer ikke til å forlate dem. Du vet, jeg har ei rød linje. Vet du hva den røde linja er? At 7. oktober ikke skjer igjen. Skjer aldri igjen...»

Jake Sullivan, nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus (til venstre), håndhilser på Yoav Gallant, Israels forsvarsminister, 14. desember 2023. [Photo: Yoav Gallant]

«Vi har ødelagt tre fjerdedeler av Hamas’ kjempende terroristbataljoner. Og vi er nært ved å fullføre den siste delen av krigføring.»

Netanyahu talte tirsdag via videolink til American Israel Public Affairs Committee, og gjentok: «Vi vil fullføre jobben i Rafah.»

Der han gjorde det klart at ingen dødstall var for høye, erklærte han: «Israel vil vinne denne krigen uansett hva. For å vinne denne krigen, må vi ødelegge de gjenværende Hamas-bataljonene i Rafah... Du kan ikke si du støtter Israels rett til å eksistere og til å forsvare seg og deretter opponere mot Israel når landet utøver den retten.»

Han fortalte onsdag den nederlandske statsministeren Mark Rutte, med ordene fra Times of Israel: «En IDF [Israel Defense Forces] operasjon i Rafah er nødvendig for å oppnå Israels krigsmål mot Hamas».

Gallant og Netanyahus kommentarer avslører virkeligheten skjult bak et slør av «forsiktigheter» og «advarsler» fra Israels imperialistbeskyttere. USAs president Joe Biden sa i helga til journalister at Netanyahu «må være mer oppmerksom på de uskyldige livene som går tapt», og la til at «han skader Israel mer enn å hjelpe Israel». Dette utløste de vanlige spekulasjonene i liberale media om «røde linjer» fra Washington. Men USAs støtte til den israelske krigsmaskina var aldri i tvil.

Nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan uttalte i klare ord tirsdag: «Rapportene som hevder å beskrive presidentens tankegang er uinformerte spekulasjoner.» Bidens eneste påståtte bekymring med å «hamre inn i Rafah», fortsatte Sullivan, er at en helt fiktiv «troverdig plan for å håndtere befolkningen der» utarbeides, reint for offentlig konsum.

Rapporter om Bidens kommentarer fulgte dager med mediespekulasjoner om en Ramadan-våpenhvile, som de israelske forhandlerne ikke engang gadd å besøke Kairo for å diskutere, og som Qatar-meklere nå innrømmer er «ikke i nærheten av» en avtale.

På bakken fortsatte kampoperasjoner å drepe og lemleste mange palestinere for tredje dagen på rad av den islamske festivalen. Blant dem var et angrep på et matfordelingssenter drevet av FNs hjelpe- og arbeidsbyrå for palestinske flyktninger (UNRWA) i Rafah, som drepte en medarbeider og såret ytterligere 22. UNRWA-generalkommissær Philippe Lazzarini kommenterte: «Dagens angrep på en av få gjenværende UNRWA-distribusjonssentre på Gazastripa kommer der matforsyningene er i ferd med å ta slutt, sulten er utbredt og, i noen områder, går over til hungersnød.»

«Hver dag, vi deler koordinatene til alle våre anlegg over hele Gazastripa med partene i konflikten. Den israelske hæren mottok koordinatene, inkludert for dette anlegget, i går.»

Palestinere stiller opp for et gratis måltid i Rafah, Gazastripa, 12. mars 2024. [AP Photo/Fatima Shbair]

Mer enn 400 mennesker, mange av dem barn, har nå blitt drept mens de hadde søkt tilflukt på FN-anlegg i Gaza, hvorav 157 har blitt rammet av israelsk ildgiving. Lazzarini hadde tidligere på dagen påpekt at flere barn ble drept i Gaza i løpet av de fire månedene fram til sist februar (over 12 300) enn i alle kriger rundt om i verden til sammen de fire årene fra 2019 til 2022.

Minst 113 av disse barna har blitt drept av israelske sikkerhetsstyrker og høyreekstreme militser på den okkuperte Vestbredden, hvor Israel igjen trapper opp angrepet på palestinerne.

Netanyahu har beordret fengslene å forberede for en ny tilstrømming av internerte, på toppen av de 9 000 palestinerne som allerede er holdt innesperret. Muthafar Thouqan, koordinator for komitéen for å støtte palestinske fanger, fortalte Al Jazeera at 12 har dødd i varetekt siden 7. oktober «på grunn av tortur og medisinsk omsorgssvikt».

Razziaer de to siste dagene, inkludert i flyktningleirene Jenin og Shuafat og byen al-Jib, har økt tallet til over 427 palestinere drept på Vestbredden siden 7. oktober, med hjem revet, veier rasert med bulldosere, kraftledninger revet, vannrør sprukket og sykehus skutt på.

Det palestinske utenriksdepartementet kommenterte: «På 24 timer har den israelske okkupasjonen drept seks palestinere, inkludert barn. Dette er krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i henhold til folkeretten.»

«Det politiske og militære toppsjiktet har gjort det mulig for soldater og bosettere å skyte på palestinske borgere som ikke på noen måte setter dem i fare. Det er åpenbart at denne eskaleringen er et bevis på at regjeringskoalisjonen heller bensin på bålet for å utvide voldssyklusen.»

Det myrdede barnet, 12-år-gamle Rami Hamdan al-Halhouli, ble skutt i brystet av en politimann. Sikkerhetsstyrkene hevdet han hadde skutt fyrverkeri direkte mot dem, men opptak viser at de ble skutt opp i lufta. Offiseren har blitt avhørt av avdelingen for intern politietterforsking, som fikk den fascistiske ministeren for nasjonal sikkerhet Itamar Ben-Gvir til å erklære hans solidaritet med morderen: «Dette er nøyaktig hvordan man bør handle mot terrorister – med besluttsomhet og presisjon.»

Israelsk militær aktivitet eskaleres også mot Libanon, der to mennesker ble drept og 12 såret onsdag i angrep dypt inn i landets territorium. Jagerfly skjøt mandag også missiler mot Nabi Shayth og Saraain, 100 kilometer nord for grensa mellom Israel og Libanon, og ødela en tre-etasjes bygning, drepte én person og såret åtte andre.

Libanons utenriksdepartement har kunngjort deres intensjon om å sende inn en klage til FNs sikkerhetsråd, og fordømmer stadig mer voldelige angrep på mål i boligområder og advarer: «Det som er spesielt bekymringsfullt er at denne eskaleringen skjer i områder langt fra de sørlige libanesiske grensene, som indikerer Israels ønske om å eskalere konflikten og dra hele regionen inn i en krig.»

Over 220 Hizbollah-krigere og nesten 40 sivile har blitt drept i Libanon siden de siste kampene startet.

Hva angår den kyniske holdning til imperialistmaktene over besørgingen av humanitær bistand, kunngjorde Verdens matvareprogram at leveringen av mat til Gaza by denne tirsdagen var den «første vellykkede konvoien i nord siden 20. februar» og besørget nok for bare 25.000 mennesker. «Med mennesker i det nordlige Gaza på randen av hungersnød, trenger vi leveranser hver dag,» kommenterte organisasjonen.

Tjuefem bistandsgrupper og menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant Oxfam og Leger uten grenser, har kritisert de mye omtalte luftslippene og maritime bistandsrutene som en fasade: «Stater kan ikke gjemme seg bak luftslipp og forsøk på å åpne en maritim korridor for å skape illusjonen om at de gjør nok for å støtte behovene i Gaza. Deres primære ansvar er å forhindre grusomhetsforbrytelser i å utfolde seg, og anvende effektivt politisk press for å få slutt på det nådeløse bombardementet og restriksjonene som forhindrer sikker levering av humanitær bistand.»

Gaza-beboere, fortsetter de, «har rett til mer enn mager veldedighet som faller ned fra himmelen.» Et luftslipp i forrige uke forårsaket fem menneskers død og skadet 10 andre. «Familier sulter og har ikke tid til å bygge infrastruktur til havs og på land: å redde deres liv krever umiddelbart å tillate de humanitære lastebilene fulle av mat og medisiner, der deres innreise til Gaza for øyeblikket blir holdt tilbake.»

Den europeiske unions utenrikssjef Josep Borrell har erkjent at «utsulting blir brukt som ei krigsarm». Han forklarte: «Når vi ser etter alternative måter å gi støtte på, til sjøs eller med fly, må vi minne om at vi må gjøre det fordi den naturlige måten å besørge støtte gjennom veier stenges, de blir kunstig stengt.»

Loading