Den europeiske unions (EU) statsoverhoder samlet seg i Paris mandag for et toppmøte om NATO-krigen med Russland i Ukraina. I møte med den forestående kollapsen av NATOs ukrainske stedfortrederstyrker midt under massive tap, ble toppmøtet sammenkalt for å legge grunnlaget for introduksjonen av tropper fra NATO og EUs medlemsland for å slåss mot Russland i Ukraina.
Før toppmøtet advarte den slovakiske statsministeren Robert Fico: «NATO og EUs medlemsland vurderer om de på bilateral basis skal sende deres tropper til Ukraina.» Han la til: «Jeg kan ikke si for hvilket formål.»
Disse advarslene ble bekreftet av Frankrikes president Emmanuel Macron, som erklærte at utplasseringen av tropper fra NATO-medlemmer «ikke var utelukket».
I går kveld sa Macron at «alt er mulig» for å forhindre russisk seier i Ukraina, og at individuelle europeiske land som sender tropper til Ukraina «ikke er utelukket».
Han lovet å besørge Ukraina «mellom- og langdistansemissiler og bomber» for bruk mot Russland. Det vil si at Macron, Tysklands forbundskansler Olaf Scholz og andre topptjenestemenn i EU ble enige om rammeverket for en fullskala EU-NATO-krig mot Russland.
Uttalelsene til den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj, som talte til Paris-konferansen via videolenke, illustrerer den offisielle løgna som tar sikte på å skjule de katastrofale implikasjonene av denne EU-NATO-eskaleringen. «31 000 ukrainske soldater har dødd i denne krigen,» hevdet Zelenskyj. «Ikke 300 000 eller 150 000, eller hva Putin og hans løgnaktige krets sier. Men hvert av disse tapene er et stort tap for oss.»
Zelenskyjs uttalelse avslører hans forakt for det ukrainske folket, som vet han lyver. Om NATO-maktene nå tar til orde for å sende deres egne tropper til slagmarka, er det fordi så mange ukrainske soldater har blitt drept at den ukrainske hæren har gått tom for arbeidskraft.
General Mark Milley, USAs styreleder for de felles stabssjefene, sa i november 2022 sa at 100 000 ukrainske tropper var blitt drept eller såret, selv om New York Times skrev at «tjenestemenn sa privat at tallene var nærmere 120 000». Times refererte i august i fjor til amerikanske tjenestemenn som hevdet at Ukraina hadde lidd 70 000 drepte og 120 000 sårede.
Amerikanske tjenestemenn som er kritiske til Ukraina-krigen og med tilgang til graderte etterretningsrapporter sa disse tallene fra august 2023 faktisk undervurderte ukrainske tap, for å begrense motstand mot krigen.
Den amerikanske obersten Douglas Macgregor sa: «Ukrainerne tror vi nå har mistet 400 000 menn drept i kamp. Vi snakket om 300 000 til 350 000 for noen måneder siden. I løpet av den siste måneden av denne angivelige motoffensiven som skulle feie slagmarka mistet de minst 40 000 drepte.»
Ukrainske tap i dag er langt høyere enn de var i august i fjor. Ukrainas mislykkede «motoffensiv» – som innebar å kaste tropper mot godt forberedte russiske festningsverk støttet av miner, tungt artilleri og droner – ble faktisk ikke avbrutt før i november. Ukrainske styrker har siden lidd katastrofale nederlag langs hele frontlinja, og forlot nyligst Avdeevka midt under rapporter om at de led 1 500 krigsofre per dag.
En nylig rapport fra Washington Post om den ukrainske fronten fant flere infanteribataljoner med bare 40 av 200 mann igjen. En bataljonssjef advarte Post, «fronten vil kollapse et sted».
Ukrainas katastrofale tapstall er en advarsel: Andre europeiske land vil også ta forferdelige tap om de fører krig mot Russland. Det er verdt å minne om september 2023-studien publisert i US Army War College Quarterly, som oppfordret USA til å gjeninnføre verneplikten, for å kunne absorbere tapene hæren ville lide i en kommende krig med Russland. Artikkelen anslo at den amerikanske hæren ville ta 3 600 krigsofre per dag, eller 1,3 millioner per år, i en krig med Russland.
Forøvrig vil ikke dødsfallene og ofrene være begrenset til slagmarka. Den direkte introduksjonen av NATO-styrker i krigen mot Russland vil nesten helt sikkert eskalere til en nukleær konflikt, med dødsfall og tap på titalls og hundrevis av millioner.
Om Zelenskyj lyver så glatt om antallet krigsdøde, hva annet lyver han og hans NATO-allierte om? Svaret er: alt.
Hele narrativet NATO-maktene har spunnet rundt Ukraina-krigen, for å rettferdiggjøre planer for militær opptrapping utarbeidet bak befolkningens rygg, er en vev av løgner som må avvises. Arbeidere og ungdom må i stedet mobiliseres politisk for å stoppe krigen.
Amerikanske og europeiske styringskretser lyver uopphørlig om Ukraina-krigens opprinnelse, og hevder den var uprovosert russisk aggresjon. Men denne helga publiserte New York Times, for å berettige avisas oppfordring til å stemme for ei militær bistandspakke på $ 60 milliarder til Ukraina i den amerikanske Kongressen, en artikkel som beskriver hvordan Ukraina er en verdifull ressurs for CIAs spionasje- og attentatprogrammer mot Russland. «Detaljene i dette etterretningspartnerskapet, mange av dem som for første gang blir avslørt av New York Times, har vært en tett bevoktet hemmelighet i et tiår,» hevdet den.
Det vil si at den «tett bevoktede hemmeligheten» til medskyldige amerikanske og europeiske medier er at NATO provoserte fram den russiske invasjonen i 2022. Siden det USA-støttede kuppet i Kiev i 2014 som installerte Ukrainas nåværende regime, har NATO-maktene brukt ti- og hundretalls milliarder dollar for å bygge opp Ukraina som en militærbase. Det bankerotte post-sovjetiske kapitalistregimet i Russland invaderte Ukraina som en hovedsakelig defensiv manøver, der det prøvde å presse det de kaller deres «vestlige partnere», det vil si NATOs imperialistmakter, til å droppe deres mest aggressive politiske orienteringer mot Russland.
Siden det stalinistiske byråkratiet oppløste Sovjetunionen i 1991 har NATO-maktene ført kriger over Midtøsten, i Øst-Europa og Afrika, og drept millioner. Denne blodige herjingen lot NATO-maktene plyndre verden, samtidig som de påla sosiale innstramminger og styrket militær-politistaten mot arbeiderne hjemme.
Oppløsingen av den ukrainske fronten kommer der løgnene brukt for å rettferdiggjøre disse krigene nå er dypt diskreditert. De irakiske «masseødeleggelsesvåpnene» Washington påkalte som et påskudd for å invadere det oljerike Irak i 2003, eksisterte ikke. NATO-krigene startet i Libya og Syria i 2011, angivelig for å forsvare demokrati mot autoritære regimer tilknyttet Russland, endte med NATO-maktene som støtter Israels genocid mot Gaza. Midt i voksende sosialt raseri og streiker mot inflasjon og innstramminger, utspiller det seg masseprotester mot genocidet i Gaza i Amerika, Europa og internasjonalt.
Den europeiske styringsklassen reagerer på denne krisa ved å forflytte seg langt til høyre. I frykt for at et ukrainsk nederlag skal blåse i lufta hele byggverket av løgner som er brukt for å rettferdiggjøre deres imperialistkriger i utlandet og klassekrig hjemme, har den åpnet en vei for en tredje verdenskrig til å eksplodere over hele Europa og verden.
Veien videre for arbeiderklassen, der styringsklassen vender seg til global krig, er en vending til et internasjonalt, revolusjonært perspektiv. Den presserende oppgaven, midt i voksende streiker mot inflasjon og innstramminger og internasjonal massemotstand mot genocidet i Gaza, er å bygge en internasjonal antikrigbevegelse basert i arbeiderklassen som slåss for sosialisme.