Den russiske opposisjonspolitikeren Alexei Navalnyjs død i et arktisk fengsel på fredag har umiddelbart blitt integrert inn i en massiv propagandakampanje av USA og NATO-maktene, sammen med deres tilknyttede medier. Uten en obduksjon, enn si en faktabasert analyse av omstendighetene rundt Navalnyjs død, er NATO-maktenes forente posisjon: «Putin drepte Navalnyj».
USAs president Joe Biden erklærte fredag at «det er ingen tvil om at Navalnyjs død er en konsekvens av noe Putin og hans kjeltringer gjorde».
Utenriksminister Antony Blinken proklamerte at dødsallet «understreker svakheten og råten ved hjertet av systemet Putin har bygget. Russland er ansvarlig for dette.»
Frankrikes president Emmanuel Macron, som hilste Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Paris for å signere en militær allianse og tilbød ham hundrevis av millioner euro i bistand, fordømte Russland. Macron understreket hans «sinne» og «indignasjon» over Navalnyjs død.
Ved åpningen av Sikkerhetskonferansen i München fredag ble Navalnyjs kone, Yulia Navalnaya, invitert til å tale etter at nyheten ble kjent. Hun ble gitt en stående applaus fra de forsamlede politikerne og militæroffiserene fra NATO-landene der hun erklærte at dersom nyhetene om Navalnyjs død var sanne, «vil jeg at Putin, hele hans følge, Putins venner, hans regjering skal vite at de vil bære ansvar for det de gjorde med landet vårt, med min familie, med min mann.»
Midt i denne propagandaoffensiven er det først nødvendig å understreke at det ikke er noen presis kunnskap om hvordan Navalnyj døde. Russlands Føderale fengselstjeneste rapporterte at Navalnyj mistet bevisstheten etter en spasertur, og at forsøk på å gjenopplive ham ikke var vellykket. Navalnyj kan, ifølge disse rapportene, ha dødd av en blodpropp.
Dette ville ikke frita den russiske regjeringen for skyld. Navalnyj døde i et russisk fengsel, og Putin-regimet var ansvarlig for hans velvære og sikkerhet. Dette gir imidlertid ikke grunnlag for påstanden, i fraværet av bevis, at Navalnyj ble myrdet.
Derfor er det nødvendig å avvise påstanden framsatt av imperialistregjeringene om hans død.
Et element i propagandakampanjen er glorifiseringen av den avdøde. Washington Post’s redaksjonsråd erklærte at Alexei Navalnyj var en «demokratiets forkjemper». «Den største talsmannen for russisk demokrati er død,» heter det i en opinionsartikkel i britiske Telegraph. Atlantic Council, som er nært tilknyttet det amerikanske utenriksdepartementet, proklamerte at Navalnyjs «martyrium» vil «forsterke [hans] moralske lederskap umåtelig».
Navalnyj var imidlertid ikke en representant for en «demokratisk» fraksjon av det russiske politiske systemet. Han gikk inn i politikken på det ytre høyre og tilsluttet seg i 2000 fritt marked-partiet Yabloko og dets Union av høyrekrefter. Han var i 2007 med på å grunnlegge Den nasjonale russiske frigjøringsbevegelsen, en sjåvinistisk antiimmigrantklikk. Amnesty International fratok Navalnyj i 2021 midlertidig betegnelsen den hadde gitt ham som en «samvittighetsfange», for å ha forfektet rasebaserte drap av mennesker fra Sentral-Asia og Kaukasus, som han en gang omtalte som «kakerlakker».
Først etter at han gikk i opposisjon til Putin bestemte Navalnyj seg, av politiske årsaker, for å finne et annet og mer politisk gangbart grunnlag, ved å velge alle-formål-banneret «antikorrupsjon».
I konteksten av de bitre konfliktene innen det russiske oligarkiet representerte Navalnyj en fraksjon av Russlands kapitalistoligarki som ønsker tettere relasjoner med USA. Selv i fengselet utøvde Navalnyj fortsatt tilstrekkelig støtte innen oligarkiet til å tillate ham regelmessig tilgang til sosialmedier.
Om Navalnyj ble myrdet er det mange mulige mistenkte, inkludert et eller annet agentur av den russiske staten, som har handlet med eller uten Putins viten. Kreml har de siste månedene angrepet mange opposisjonelle, selv om de ikke hadde noen kortsiktige utsikter i neste måneds presidentvalg. Kreml har arrestert venstre-reformist-journalisten Boris Kagarlitskyj og stalinistkandidaten Sergei Udaltsov, og utestengt den pro-NATO-liberale Boris Nadezhdin fra å stille i valget.
Man må imidlertid spørre: Hvorfor skulle Putin gå til handling mot Navalnyj nå? Den russiske presidenten har arbeidet for å innynde seg hos en fraksjon av det politiske etablissementet i USA. Hans nylige intervju med den tidligere Fox News-verten Tucker Carlson var i stor grad viet til å bønnfalle for en forhandlet avklaring om krigen i Ukraina. I kjølvannet av intervjuet strakk Putin seg langt ved å berømme Biden, og sa han ville foretrekke hans valg framfor Trump.
Om det var stygt spill er det andre som kan være ansvarlige, inkludert fraksjonsmotstandere av Putin som anser Navalnyjs død som nyttig for deres egen sak.
Alt av dette er imidlertid fullstendig spekulativt. Viktigere er hvordan det blir brukt av USA og NATO-maktene, framfor alt Biden-administrasjonen, for å intensivere kampanjen for en opptrapping av krigen mot Russland.
Det umiddelbare kravet fra Biden-administrasjonen, demokratene og deler av Det republikanske partiet er at Kongressen vedtar et lovforslag som inneholder titalls milliarder dollar i militærbistand til Ukraina. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har selv grepet til Navalnyjs død for å oppfordre til mer militær assistanse, samtidig med ei tiltakende krise for ytre høyre-regjeringen, som har blitt blødd hvit av den imperialiststøttede krigen mot Russland.
Her er det mest slående imperialistmaktenes svimlende hykleri. Biden og hans NATO-allierte fordømmer rasende Putin-regimets behandling av Navalnyj, mens de utsetter Julian Assange, en genuin forkjemper for menneskerettigheter, for de mest brutale og livstruende betingelser.
Assange har blitt holdt i Belmarsh-fengselet, i det sørøstlige London, under betingelser FNs spesialrapportør om tortur beskrev som «mishandling, vilkårlig internering og det som kan utgjøre psykologisk tortur». Han var gjenstand for attentatplaner orkestrert av CIA. Han har systematisk blitt nektet medisinsk behandling og muligheten til å kommunisere, selv med hans advokater. Og neste uke har han en høring som kan avgjøre hans endelige anke mot utlevering til USA.
Og hva med de mange fangene som fortsatt råtner i Guantanamo Bay, etter tiår med brutal internering og tortur?
Biden kan ikke beherske seg over Navalnyjs død, og likevel fører han tilsyn med, bevæpner, støtter økonomisk og fortsetter å forsvare massemord utført av Israel. De som hyller Navalnyjs minne er politiske kriminelle, der deres påkallelser av moral ikke fortjener annet enn forakt. De er indignerte over det påståtte mordet på Navalnyj, mens de bevæpner de israelske væpnede styrkene for den genocidale kampanjen mot forsvarsløse menn, kvinner og barn som kryper sammen på sykehus, i utbombede hjem og teltbyer over hele Gaza.
Det eneste formålet med propagandakampanjen over Navalnyjs død er å berettige den ytterligere eskaleringen av krigen mot Russland.