Perspective

Senatet i USA støtter i tverrpartiavstemming $ 95 milliarder for krig i Ukraina, genocid i Gaza

President Joe Biden krever vedtak av ei krigspakke på $ 95 milliarder som diskuteres i Kongressen, fra statsspisesalen i Det hvite hus, i Washington, tirsdag 13. februar 2024. [AP Photo/Evan Vucci]

Senatet i USA fremmet tirsdag morgen med et tverrpartivedtak med resultatet 70 - 29 ei pakke for militærfinansiering på $ 95,3 milliarder, sentrert på å utvide stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, fortsette genocidet i Gaza og forberede for krig med Kina. Etter å ha arbeidet gjennom hele natta stemte det store flertallet av demokratene for å godkjenne lovforslaget, med bare to som stemte imot, mens et nesten-flertall av republikanerne, 22 av de 48 som stemte, ga deres støtte.

USAs president Biden holdt etter at lovforslaget ble vedtatt i Senatet en ettermiddagstale der han forlangte at den republikanske House Speaker Mike Johnson «umiddelbart bringer det til avstemming» i Representantenes hus. Johnson hadde sagt han ikke ville tillate en avstemming med mindre forslaget var koblet til antiimmigrantloven «Secure Our Border Act», vedtatt av Husets republikanere i fjor sommer.

Bidens tale var en helhjertet oppfordring til global militær eskalering til forsvar av amerikansk imperialismes geopolitiske imperativer.

Den fokuserte først og fremst på situasjonen i Ukraina, som lovforslaget besørger finansiering for med mer enn $ 60 milliarder. Den USA-støttede Zelenskyj-regjeringen er nedsunket i krise etter fjorårets mislykkede «våroffensiv», kombinert med de katastrofale konsekvensene av den to-år-lange krigen som har drept hundretusenvis av ukrainere.

Der han beskrev situasjonen erklærte Biden: «Ukrainske soldater går tomt for artillerigranater, ukrainske enheter rasjonerer ammunisjonsrunder for å forsvare seg, ukrainske familier bekymrer seg for at det neste russiske angrepet skal kaste dem permanent ut i mørket, eller enda verre.»

Bidens påståtte bekymring for «ukrainske familier» og soldater er toppen av imperialisthykleri. Biden-administrasjonen har, etter at den egget opp til den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, gjentatte ganger avvist enhver forhandlet løsning på konflikten, som fortsetter til i dag. Reuters rapporterte mandag, med henvisning til russiske kilder, at «Russlands president Vladimir Putins forslag om en våpenhvile i Ukraina om å fryse krigen ble avvist av USA etter kontakter gjennom mellommenn.»

USA og NATO-imperialistmaktene har blødd landet hvitt i deres besluttsomhet for å påtvinge Russland et militært nederlag. Dødstallet er så stort at Zelenskyj-regjeringen forsøker å senke vernepliktsalderen for å slepe mer ungdom inn i kampen, under betingelser med voksende opposisjon innen Ukraina selv.

En artikkel i New York Times publisert tidligere denne uka erklærte at å senke vernepliktsalderen «ville bringe til kampen mer smidige, sunne soldater, men ville utgjøre en langsiktig risiko for å opprettholde Ukrainas befolkning, gitt landets demografi». På et språk med en eim av romantisering av slakting, erkjente Times at det er et åpent spørsmål å kunne «opprettholde Ukrainas befolkning». Imperialismen kjemper, med andre ord, til siste ukrainer – bokstavelig talt.

Biden vendte seg deretter til Midtøsten, hvor han fokuserte på den militære oppbyggingen i Rødehavet, målrettet mot Iran. Han refererte bare kort til lovforslagets nest største komponent – ytterligere $ 14 milliarder for Israel og fortsettelsen av genocidet mot det palestinske folket.

Med fullendt kynisme og imperialisthykleri hevdet Biden at lovforslaget inkluderte tiltak for å «besørge livreddende humanitær hjelp til det palestinske folket, som desperat trenger mat, vann og husly». Millioner av palestinere er i desperat nød, og mer enn 35 000 er døde, på grunn av et slakt og bombardement utført med USAs fulle økonomiske og militære ressurser.

Ulikt de initielle revideringene av lovforslaget forbyr faktisk denne krigspakka enhver finansiering til FNs hjelpe- og arbeidsbyrå, United Nations Relief and Works Agency (UNRWA). UNRWA er det sentrale humanitære hjelpeorganet for palestinske flyktninger i Gaza, Jordan og Libanon, som millioner er avhengige av.

Smulene av «bistand» lovforslaget besørger til lidende palestinere gjennom utenriksdepartementet og USAs byrå for internasjonal utvikling (US AID) inneholder flere tyngende krav om tilsyn og rapportering. Disse inkluderer et krav om at prosedyrer for å levere bistand utvikles «i koordinering med andre bilaterale og multilaterale donorer og Israels regjering, etter behov».

Det er som om en pyroman satte fyr på et nabolag, myrdet mange av dets beboere og deretter sørget for en kost for å hjelpe til med oppryddingen, så lenge dette ble gjort under brannstifterens egne årvåkne øyne – og der han går videre for å ødelegge resten av byen.

Til slutt sa Biden at lovforslaget «inkluderer kritisk viktig finansiering for våre nasjonale sikkerhetsprioriteringer i Asia, for selv om vi fokuserer på konfliktene i Gaza og Ukraina, må vi ikke ta blikket bort fra våre nasjonale sikkerhetsutfordringer i Stillehavet». Det vil si, USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, genocidet i Gaza og militæroppbyggingen i Midtøsten blir ansett som forberedende og del av den utviklende konflikten med Kina.

Lovforslaget besørger ytterligere $ 5 milliarder til dette formålet, inkludert nesten $ 2 milliarder for anskaffelsen av ballistiske missilubåter av Columbia-klassen, som del av militærarrangementet Australia-Storbritannia-USA (AUKUS). Columbia-klassen er i stand til å føre opptil 16 Trident D5 ballistiske missiler, som hver kan utstyres med et termonukleært W88-stridshode. Et W88 har en estimert sprengkraft på 475 kilotonn, mer enn 23 ganger så mye som bomba sluppet på Nagasaki.

Hva som skjer med lovforslaget nå er fortsatt usikkert. Mens Trump og hans ivrigste støttespillere i det republikanske caucus i Representantenes hus motsetter seg det, oppfordrer deler av Det republikanske partiet at det bringes til en avstemming og vedtas.

Wall Street Journal, avisa innordnet med Det republikanske partiet, publiserte etter avstemmingen i Senatet en redaksjonell lederartikkel, som kalte vedtaket «en seier for amerikansk sikkerhet som vil støtte USAs forsvar og holde linja mot forsterkede farer i utlandet». Avvising av lovforslaget, skrev avisa, «varsler svakhet mot Kina og Iran, like mye som mot Russland. Enhver som tror det kommer en kamp om Taiwan burde skynde seg å vedta $ 2 milliarder for våpensalg og trening for [våre] Stillehav-partnere.»

Flere demokrater, deriblant tidligere Speaker Nancy Pelosi og Senatets majoritetsleder Chuck Schumer, har for deres del reist muligheten for en «discharge petition». Denne parlamentariske manøveren ville tillate minoritetsleder Hakeem Jeffries, med støtte fra sågar bare en håndfull republikanere, å bringe lovforslaget til avstemming uten Johnsons godkjenning.

Uansett det umiddelbare utfallet, prosessen har klart avslørt den politiske dynamikken i USA.

Det demokratiske partiet er et parti for krig og genocid. Dets meningsforskjeller med Trump-fraksjonen i Det republikanske partiet dreier seg først og fremst om utenrikspolitiske spørsmål, spesielt i relasjon til Russland. Biden fordømte Trump for å imøtekomme Putin, mot slutten av hans tale, og erklærte, med henvisning til Trumps tidligere uttalelser: «Så lenge jeg er president, dersom Putin angriper en NATO-alliert, da vil USA forsvare hver tomme av NATO-territorium.»

Hva angår Trump og de andre fascistene i Det republikanske partiet er de ikke mindre supportere av amerikansk imperialisme enn demokratene. Om Trump skulle komme tilbake til embetet ville han gå fram med absolutt ondskap for å fremme amerikanske imperialistinteresser i utlandet. Konflikten om lovforslaget reflekterer visse splittelser innen styringsklassen om krigspolitikkens orientering, og Trump ser den også som en anledning til å eskalere hans fascistiske kampanje mot innvandrere.

Biden erklærte i hans bemerkninger at «et vendepunkt i historien» er nådd. Dette er faktisk sant, men i to vidt forskjellige betydninger. For Biden, han mener den amerikanske styringseliten, som konfronterer ei desperat krise, må bruke militær vold av et uforlignelig omfang for å beseire deres rivaler, undertrykke folkelig opposisjon, opprettholde deres globale hegemoni og dermed forsvare deres profitt og rikdom.

For arbeiderklassen i USA og hele verden er saken imidlertid reist annerledes. For arbeiderklassen er det et spørsmål om å motsette seg den uopphørlige eskaleringen av imperialistbrutalitet, normaliseringen av genocid og atomkrig, som truer hele menneskeheten, gjennom utviklingen av en arbeiderklassebevegelse mot kapitalistsystemet, og for sosialisme.

Loading