Canadas statsminister Justin Trudeaus kontor sendte i september 2023 den 98-år-gamle nazikrigsforbryteren Yaroslav Hunka en formell invitasjon til en eksklusiv mottakelse for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Denne avsløringen, mandag rapportert av Globe and Mail, understreker at de to enstemmige stående ovasjonene Canadas Underhus ga Waffen-SS-veteranen reflekterte den breie støtten innen styringseliten for å bruke høyreekstreme og regelrette nazikrefter i den aggressive forølgelsen av deres imperialistinteresser.

Invitasjonen var innrammet i en «Kjære Yaroslav Hunka»-e-post under emnet «Invitasjon fra Canadas statsminister – 22. september 2023». Den fastslo: «The Right Honourable Justin Trudeau, Prime Minister of Canada, har gleden av å invitere deg til en spesiell begivenhet. Arrangementet finner sted fredag 22. september 2023, kl. 20:30 i Toronto, Ontario.»

I tillegg til Trudeau hadde arrangementet deltakelse av visestatsminister Chrystia Freeland, hvis morfar, Mykhailo Tsjomiak, var en ukrainsk kollega av nazi-kollaboratøren Hunka under den andre verdenskrig. Tsjomiak var redaktør av Krakivski Visti, ei ukrainskspråklig fascistavis. Den involverte seg også i systematisk antisemittisk hets midt under masseutryddelsen av jøder i Ukraina. Den førte også kampanje for etableringen av Waffen-SS-enheten der Hunka tjenestegjorde, Waffen-SS’ 14. grenaderdivisjon, også kalt «Galicia-divisjonen».

Hunka deltok til slutt ikke i mottakelsen, holdt på Fort York Armoury. Den mest sannsynlige forklaringen på hans fravær er at forargelsen forårsaket av de stående ovasjonene han hadde fått i parlamentet bare timer tidligere, fikk statsministerens kontor til å gå over til skadekontroll.

Canadas politiske etablissement sluttet på den tiden rekkene rundt det lite overbevisende narrativet at de stående ovasjonene for en nazikrigsforbryter fra hvert eneste medlem av Underhuset, Zelenskyj, sjefen for Canadas militære, og G-7-ambassadørene på galleriet, fant sted av uvitenhet. Anthony Rota – the Speaker of the House som pekte ut Hunka på galleriet, beskrev ham som en ukrainsk og canadisk «krigshelt» og oppfordret til de stående ovasjonene – trakk seg fra stillingen og påtok seg eneansvar for hendelsen. Trudeau unnskyldte «feilen» i parlamentet, der han seinere i september 2023 sa: «Alle vi som var her i dette Huset på fredag angrer dypt på å ha stått og klappet, selv om vi gjorde det uvitende om konteksten.»

World Socialist Web Site avviste denne patetiske unnskyldningen i sin analyse av parlamentets akklamasjon av Hunka. WSWS skrev 28. september 2023: «Dette er absurd, og helt uhørt. Begivenheten sist fredag var ikke en rutinemessig parlamentarisk sesjon, men et besøk av den ukrainske statens øverste leder, som Ottawa har støttet med militær og økonomisk bistand for mer enn CAD $ 9 milliarder i krigen mot Russland. Hvert et stadium av denne prosedyren må ha vært nøye planlagt og på forhånd gjennomgått. Det å antyde noe annet er å ta ens lesere for idioter...»

«De desperate bestrebelsene for å benekte det åpenbare – at feiringen av Hunka var en bevisst politisk provokasjon, som beklageligvis utløste en spektakulær rekyl – er drevet av det faktum at den stående applausen gitt en nazikrigsforbryter blåser i lufta propagandaen som har blitt anvendt for å selge den USA-ledede krigen mot Russland i Ukraina.»

Denne analysen gjelder like mye også for Trudeaus «Kjære Yaroslav»-invitasjon. Toronto-hendelsen ble organisert i samarbeid med Den ukrainsk-canadiske kongress (UCC), ei høyreekstrem lobbygruppe som kom til nasjonal prominens i det umiddelbare kjølvannet av den andre verdenskrig, da den førte kampanje for at Canada skulle slippe inn nazikollaboratører. Disse inkluderte Waffen-SS-medlemmer som Hunka og fascistmedlemmer av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) ledet av Stepan Bandera. UCC ble opprettet med statlig støtte i 1940, og har i de mer enn åtte tiårene siden blitt besørget omfattende statlig finansiering og politisk bistand. Organisasjonen fortsetter å spille en overdreven rolle i Canadas utenrikspolitikk. Den har arbeidet tett med den canadiske regjeringen der Ottawa og de canadiske væpnede styrker har bidratt til å integrere fasciststyrker inn i den ukrainske hæren og statsapparatet, deriblant nynazistene i Azov-bataljonen.

Statsministerens kontor fortsetter å insistere på at alle var lykkelig uvitende om Hunkas fortid, selv om han offentlig har skrytt av det i årevis. Ifølge Trudeaus talsperson, Ann-Clara Vaillancourt: «Statsministeren hadde ingen kjennskap til denne personen før den uavhengige anerkjennelsen av den tidligere Speaker of the House of Commons. I september i fjor var det et samfunnsarrangement i Toronto med Ukrainas president, med over 1 000 inviterte personer. Hundrevis av canadiere ble invitert etter anbefaling fra grupper som Den ukrainsk-canadiske kongress.»

Selv om man aksepterer dette tvilsomme alibiet for pålydende, reiser det flere spørsmål enn det besvarer.

Hvor mange organisasjoner har muligheten til å invitere «hundrevis av canadiere» i Canadas regjeringssjefs navn, til et arrangement der statsministeren, hans visestatsminister og en æresgjest fra en av canadisk imperialismes nærmeste internasjonale allierte deltar? Og dersom statsministeren virkelig «ikke hadde kjennskap til denne personen», hva var berettigelsen for at statsministerens kontor sendte ham en personlig «Kjære Yaroslav Hunka»-invitasjon?

Den eneste troverdige forklaringen på de stående ovasjonene i parlamentet og den offisielle invitasjonen av Hunka er at den canadiske imperialismens deltakelse i den tiltagende kampen blant stormaktene om markeder, råvarer og innflytelsessfærer på globalt plan, krever allianser med de mest reaksjonære politiske krefter. Den USA-ledede pådriveren for å underordne Russland til statusen av en semi-koloni nødvendiggjør gjenopplivingen av de samme fascistkreftene som ble brukt av tysk imperialisme på 1900-tallet i forfølgelsen av de samme fundamentale målene, som demonstrert av at de høyreekstreme politiske Bandera-etterkommerne dominerer Ukrainas offisielle politiske liv.

Den tøylesløse støtten gitt til Israels genocid mot palestinerne i Gaza vitner videre om Trudeaus Liberal-regjerings beredskap, i likhet med dens kolleger i Washington og de vesentlige europeiske hovedstedene, til å anvende de mest hensynsløse metodene for å fremme canadisk imperialismes strategiske interesser og ambisjoner.

På den innenlandske fronten er promoteringen av nazister som Hunka og hans fascistallierte i UCC direkte innrettet for å intimidere arbeiderklassen og all opposisjon mot styringselitens agenda for innstramminger og krig.

Trudeau-regjeringen har som mål å undertrykke klassekampen gjennom sine partnere i fagforeningene og det sosialdemokratiske fagforeningssponsede partiet New Democratic Party. Trudeaus invitasjon til en nazikrigsforbryter tjener imidlertid som en advarsel om at borgerskapets «liberale» fløy, ikke mindre enn den eksplisitt høyreorienterte seksjonen ledet av den høyreekstreme provokatøren Pierre Poilievre, er beredt til å ty til alle nødvendige midler for å forsvare deres klasseinteresser. Poilievre framkom som leder av den offisielle opposisjonen Conservatives etter å ha tjent som den mest innbitte talsmannen for «Frihet»-konvoien som okkuperte Ottawa-sentrum for to år siden, i januar-februar 2022. Påskyndet av fascister som tok til orde for etableringen av en autoritær junta, ble konvoien brukt til å valse over offentlig motstand mot avskaffelsen av alle gjenværende Covid-19-formildende tiltak.

Som World Socialist Web Site skrev i sin nyttårsuttalelse «Arbeiderklassen, kampen mot kapitalistisk barbari og byggingen av Verdenspartiet for sosialistisk revolusjon»:

Gaza-genocidet bekrefter, på et høyere nivå, en tendens Lenin først bemerket midt under den første verdenskrig, for mer enn et århundre siden. Han skrev i 1916 at «forskjellen mellom det demokratisk-republikanske og det reaksjonær-monarkistiske imperialistiske borgerskapet er utslettet fordi de begge råtner i levende live ...» Erstatt begrepet «fascistiske» for «reaksjonær-monarkistiske» og Lenins analyse er i sin helhet valid som en beskrivelse av dagens imperialistregimer.

I tillegg til Trudeaus omfavnelse av en nazikrigsforbryter kommer denne internasjonale tendensen til uttrykk i Frankrikes president Emmanuel Macrons adoptering av antiimmigrantpolitikken til ytre høyre-partiet Rassemblement national (RN), og den tyske regjeringens implementering av sentrale forlangender fra fascistpartiet Alternative für Deutschland (AfD). I USA har president Joe Biden og demokratene forsøkt å rehabilitere republikanerne etter deres medvirkning til Trumps fascistkuppforsøk 6. januar 2021, for å framskynde deres planer om å føre krig rundt om i verden og etablere USAs globale hegemoni.

Den eneste sosiale kraften som er i stand til å forsvare demokratiske rettigheter i opposisjon til den tiltakende globale fascisttrusselen, er den internasjonale arbeiderklassen mobilisert i politisk kamp mot det kapitalistiske profittsystemet. Den samme kapitalistkrisa som i alle land er pådriveren for styringsklassenes orientering til verdenskrig og diktatur for å bevare deres enorme rikdom, driver også arbeiderklassen inn i store klassekamper som skaper det objektive grunnlaget for framveksten av en massebevegelse for sosialisme.