Delstaten Colorados Høyesterett offentliggjorde tirsdag en rettsbeslutning om å diskvalifisere Donald Trump fra presidentvalgets primæravstemming fordi han 6. januar 2021 var engasjert i en oppstand. Beslutningen – fullstendig berettiget på et juridisk og konstitusjonelt grunnlag og uttømmende detaljert i en 133-sider-lang orientering – tiltaler fascisten og eks-presidenten som en potensiell diktator som direkte oppildnet mobbangrepet på U.S. Capitol for å blokkere Kongressens sertifisering av hans valgnederlag og beholde seg selv ved makten.

Beslutningens klare karakter gjør Biden-administrasjonens og Det demokratiske partiets nesten tre-år-lange avvising av å foreta noen handling mot Trump desto mer iøynefallende. Om Demokratene nå er bekymret for at Trump skal komme tilbake til makten er det ikke fordi de frykter for det amerikanske demokratiets skjebne, men fordi de frykter for skjebnen til krigen mot Russland i Ukraina og ikke stoler på Trump som forvalter av den amerikanske styringsklassens utenrikspolitikk.

Alle syv dommere i delstatens Høyesterett var enige om at Trump var ansvarlig for 6. januar-angrepet, og at han orkestrerte volden som del av en bestrebelse for å forbli i embetet til tross for Bidens seier både i folkeavstemmingen og valgavstemmingen. Tre av de syv tok imidlertid dissens fra beslutningen om å ekskludere ham fra stemmeseddelen på ulike prosedyremessige grunner.

Etter en uttømmende gjennomgang av den faktiske dokumentasjonen etablert i en fem-dager-lang distriktsrettssak, sammen med omfattende innmeldte orienteringer for og imot Trump, skrev retten:

Vi konkluderer at de foregående bevisene, hvorav størstedelen var ubestridt under rettssaken, etablerte at president Trump engasjerte seg i oppstand. President Trumps direkte og uttrykkelige bestrebelser, over flere måneder, der han formante hans supportere å marsjere til Capitol for å forhindre det han falskt karakteriserte som en hevdet svindel mot dette landets folk, var udiskutabelt åpenlyse og bevisste. Dessuten viste bevisene til overmål at president Trump foretok alle disse handlingene for å bistå og fremme et felles ulovlig formål som han selv unnfanget og igangsatte: Forhindre Kongressen fra å sertifisere 2020-presidentvalget og stoppe den fredelige overføringen av makt.

For første gang siden den amerikanske borgerkrigen er en valgt embetsrepresentant funnet ansvarlig for den forsøkte omstøtingen av Konstitusjonen. Og ikke hvilken som helst embetsrepresentant, men den tidligere presidenten, som ifølge meningsmålingene har en overordnet ledelse i konkurransen om å bli Det republikanske partiets kandidat i 2024.

Retten fant at Trumps opptreden før og i løpet av 6. januar diskvalifiserte ham fra presidentskapet i henhold til vilkårene i paragraf 3 av Den 14. tilleggsendringen, som utestenger fra offentlige verv enhver som har engasjert seg i oppstand mot Konstitusjonen (opprinnelig vedtatt etter borgerkrigen for å ekskludere tidligere ledere av Konføderasjonen). Retten avfeide påstandene fra Trumps advokater at hans oppfordringer til å angripe Capitol var beskyttede «frie ytringer», eller at han ikke forutså mobbens handlinger da han forlangte at de skulle marsjere mot Capitol og «slåss som faen ... ellers vil dere ikke ha et land lenger».

Delstatsdomstolen utsatte ikrafttredelsen av sin egen kjennelse fram til 5. januar 2024, fristen for å sluttføre delstatens primæravstemming, for å gi Trump tid til å anke til USAs Høyesterett, der domstolens ni dommere inkluderer tre Trump-utnevnte.

Kjennelsen har intensivert den politiske krisa som raser innen den amerikanske styringseliten, og utløser republikanske embetsrepresentanters forlangender om gjengjeldelse – og understreker det faktum at langt mer er involvert enn bare den fascistiske personligheten til Trump selv. Viseguvernøren i Texas foreslo at hans delstat kunne fjerne president Biden fra stemmeseddelen. Florida-guvernør Ron DeSantis funderte over muligheten for å ta Biden av stemmeseddelen, der han talte på et valgkampstopp i Iowa før Det republikanske partiets primærvalg neste måned.

Potensialet for en splittelse blant delstatene over valgets gyldigheten var allerede reist, da 19 republikanerkontrollerte delstater, hovedsakelig i sørstatene og de rurale Great Plains, innmeldte amicus curiae-orienteringer til Colorado-domstolen som støttet Trump. I mellomtiden er det pågående søksmål i 16 delstater, de fleste vunnet av Biden i 2020, som søker, som i Colorado, å utestenge Trump fra presidentvalgseddelen.

Det potensielle skillet langs delstatslinjer, på et så grunnleggende spørsmål som hvilken kandidat som skal tillates å være med på stemmeseddelen, reiser utsiktene til at utfallet av 2024-valget vil bli avvist i store deler av landet, ikke ganske enkelt som politisk uvelkomment, men som illegalt og konstitusjonssstridig. Oppløsingen av De forente stater av Amerika er direkte reist.

Konflikten innen staten er ikke mellom en «liberal» demokrattendens og Trump, men mellom to brutalt reaksjonære politiske fraksjoner av selskapsstyringsklassen.

Det demokratiske partiet har direkte tilrettelagt for Trumps politiske gjenkomst etter kuppfiaskoen 6. januar og hans påfølgende elevering til favoritt for Republikanernes presidentnominasjon. Det demokratiske partiet har i tre år benektet betydningen av 6. januar-hendelsene, og har hevdet at den sentrale lærdommen er at den amerikanske regjeringens institusjoner «står fast», ikke at USA kom farlig nært innføringen av autoritært styre av en president-diktator.

Biden har fra begynnelsen av sitt presidentskap erklært opprettholdelsen av et «sterkt republikansk parti» som et av hans sentrale målsettinger, og på hvert punkt har han søkt tverrpolitisk samarbeid og styrkingen av topartisystemet, som utgjør et selskapskvelertak over amerikansk politikk.

Biden-administrasjonen forhandler for tiden med Republikanerne om en ytterligere intensivering av undertrykkelsen av migranter som gjenytelse for den siste finansieringsrunden for krigen i Ukraina. Samtidig jobber begge partier sammen i bestrebelser for å kriminalisere folkelig massemotstand mot Israels USA-støttede militære angrep på befolkningen i Gaza.

Det er et element av desperasjon i Demokratenes respons. De ser ingen annen måte å kunne beseire Trump i 2024 enn å holde ham av stemmeseddelen. De er lamslåtte over den dype folkelige fiendtligheten mot Biden-administrasjonen, responsen blant arbeidende mennesker på dens agenda for sparepolitikk og innstramminger og lønnskutting hjemme og massive krigsutlegg i utlandet.

En nylig profilartikkel i Washington Post hadde overskriften «Biden sies å bli stadig mer frustrert over dystre meningsmålinger». Presidenten er ikke bare bekymret over hans dårlige valgposisjon, men over den utbredte folkelige avvisingen av hans administrasjons sentrale politikk – å utvide og intensivere USAs intervensjon i Ukraina, nå supplert med USAs omfavnelse av det israelske genocidet i Gaza. Han er tilsynelatende forvirret over at hans entusiasme for verdenskrig ikke deles av det amerikanske folk.

Demokratiske rettigheter kan ikke sikres gjennom domstolene eller innen rammeverket av det råtne topartisystemet. Hele det konstitusjonelle systemet i USA faller sammen fordi de rivaliserende i den heftige kampen innen den amerikanske styringseliten ikke lenger aksepterer spillereglene.

Drivkraften i den politiske krisa i Amerika er den kolossale veksten av sosial ulikhet, polariseringen av samfunnet mellom en bitteliten minoritet av superrike spekulanter og selskapsbosser på toppen, og det store breie flertallet av arbeidende mennesker, som strever med å overleve fra dag-til-dag. Begge selskapskontrollerte partier, Det republikanske og Det demokratiske partiet, er instrumenter for dette finansoligarkiet, og tilbyr motstridende metoder for forsvar av dets klassestyre, under betingelser av et vesentlig oppsving av arbeiderklassen, både i USA og internasjonalt.

Oppgaven med å forsvare demokratiske rettigheter og få slutt på imperialistkrig faller på arbeiderklassen, i USA og internasjonalt. Det må bli det politiske grunnlaget for alle arbeideres kamper i året som kommer. Arbeiderklassens stigende bevegelse har begynt å vise sin makt, i det minste i embryonal form, i bølga av streikekamper de to siste årene, og nå i masseprotestene over Gaza.

Denne bevegelsen må bevæpnes med et sosialistisk og revolusjonært politisk program og et klart perspektiv for nødvendigheten av absolutt politisk uavhengighet fra alle kapitalistpartiene og deres apologeter. For å slåss for dette programmet og perspektivet burde arbeidende mennesker slutte seg til og bygge Socialist Equality Party.