Det har gått 10 uker siden Israel, med full støtte fra Biden-administrasjonen, begynte sitt angrep mot befolkningen i Gaza. Tjue tusen palestinere er bekreftet omkommet, og ytterligere 7 000 er sannsynligvis begravd under ruinene. En hel befolkning på 2,2 millioner mennesker blir bevisst sultet og nektet medisinsk behandling.

Genocidet i Gaza radikaliserer politisk en hel generasjon arbeidere og ungdom i USA og internasjonalt.

Dette gjenspeiles delvis i ei rekke meningsmålinger som har blitt publisert de siste dagene. Ifølge én meningsmåling fra New York Times og Siena College, rapportert av Times 19. desember, avviser 57 prosent av de registrerte velgerne i USA president Bidens «håndtering av den israelsk-palestinske konflikten».

Blant unge mennesker er denne motstanden eksepsjonelt uttalt, med nesten tre fjerdedeler som opponerer mot Biden-administrasjonens politikk overfor Israel og Gaza. Bare 28 prosent av velgere i alder fra 18 til 29 sa «Israel var seriøst interessert i en fredelig løsning på den breiere konflikten; halvparten av dem sa palestinerne var», ifølge Times.

USAs medskyldighet i genocidet har bidratt til et skarpt fall i støtte til Det demokratiske partiet. Bidens godkjenningsvurdering har nådd et rekordlavt nivå på 34 prosent. Rundt 61 prosent er misfornøyde med den amerikanske presidenten, opp fra 55 prosent i september, ifølge en meningsmåling fra Monmouth University.

Slike meningsmålinger er bare en bleik refleksjon av dybden av antikrigssentiment blant breie lag av arbeidere og unge mennesker. Demonstrasjoner har funnet sted i nesten alle land i verden, på alle kontinenter, i opposisjon til Israels genocid. Den største, i London, med mer enn 800 000 deltakere, var den mest vesentlige masseprotesten i den byen siden 2003-protestene mot den amerikanske invasjonen av Irak.

Den breie folkelige opposisjonen er spesielt bemerkelsesverdig gitt den universelle støtten innen det politiske etablissementet og media for den amerikansk-israelske utslettingskrigen i Gaza, og deres uopphørlige propagandaoffensiv for krigen. Media likestiller feilaktig antisionisme med antisemittisme og bestreber seg for å betinge befolkningen til å akseptere massemordet av kvinner og barn som finner sted.

Media vier stadig mindre dekning til de daglige massakrene mot den palestinske befolkningen. Jo høyere dødstallet, jo mer utbredt sulten, jo mindre rapporterer media. Det er ingen undersøkelse av de historiske, sosioøkonomiske og geopolitiske drivkreftene bak genocidet i Gaza, og de virkelige motivasjonene til USA og NATO-maktene for å støtte det.

Opposisjonen fra unge mennesker og arbeidere er næret av spredningen av objektiv informasjon på nettet og sosiale media, utenfor de offisielle kanalene til statskontrollerte selskapsmedia. Journalister i Gaza har vist hundrevis av millioner mennesker rundt om i verden den grufulle virkeligheten av Israels krig mot en forsvarsløs befolkning. Av den grunn har de systematisk blitt målrettet av Israels militære styrker (IDF), og minst 64 har blitt drept siden krigen startet 7. oktober.

Den utbredte opposisjonen blant arbeidere og unge mennesker i USA og over hele verden er av enorm objektiv betydning. Denne masseforargelsen må transformeres til en bevegelse i stand til å avslutte slaktingen, og det krever utviklingen av en forståelse av de dypere politiske, teoretiske og historiske anliggendene som ligger til grunn for Israels og USA-NATO-imperialismens forbrytelser.

Et vesentlig bidrag til dette arbeidet er foredraget publisert forleden, «Den israelske statens fascistiske ideologi og genocidet i Gaza», holdt av David North, styreleder for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, på Berlins Humboldt Universität i forrige uke. Dette og to tidligere foredrag («Genocid i Gaza: Imperialismen stiger ned i avgrunnen», og «Sosialistisk internasjonalisme og kampen mot sionisme og imperialisme») besørger en omfattende undersøkelse av sionismens opprinnelser og dens relasjon til imperialismen.

Foredragene knuser det North omtalte i hans Humboldt-bemerkninger som «kynismen, hykleriet, demagogien og den hemningsløse lyvingen som er pådriver for kampanjen for å diskreditere opposisjonen mot Israels angrep mot Gaza som ‹antisemittisk›». Han bemerker at «bruken av denne svertingen har blitt et kritisk våpen i Israels og landets imperialistmedskyldiges bestrebelser for å intimidere og isolere alle dem som protesterer mot genocidet av palestinere.»

Blant dem som retter anklagen om antisemittisme for å delegitimere og kriminalisere opposisjon mot Israels handlinger er høyreekstreme og fascistiske organisasjoner og enkeltpersoner, som den republikanske kongresskvinna Elise Stefanik, en forfekter av den antisemittiske «Great Replacement Theory». I mellomtiden allierer USA seg i sin stedfortrederkrig mot Russland med Ukrainas fascistiske Azov-bataljon, der mange av medlemmene tatoverer seg med nazisymboler.

Bestrebelsen for å redefinere antisemittisme til å bety enhver motstand mot Israels kolonialistiske apartheidpolitikk overfor palestinerne er et eksempel på det David North omtaler som «semantisk inversjon», der «et ord blir brukt på en måte og innen en kontekst som er det stikk motsatte av ordets virkelige og lenge aksepterte betydning.» Dermed blir «et fenomen [antisemittisme] historisk knyttet til den politiske høyresiden forvandlet til en sentral egenskap ved den politiske venstresiden.»

Denne prosessen med «semantisk inversjon» finner et spesielt ondsinnet uttrykk i fordømmelsen av jødiske arbeidere og ungdom som motsetter seg Israels handlinger som «selvhatende jøder». Som North bemerker:

Denne diagnosen stammer fra den fullstendige oppløsingen av jødedommen som en spesifikk religiøs identitet inn i den israelske staten og sionismens nasjonalistiske ideologi. Et individs religiøse tilhørighet – som i den ene eller den andre jødiske personens liv kan være av begrenset eller til og med ingen spesiell betydning – blir utstyrt med en enorm metafysisk betydning.

Foredraget gjennomgår i detalj den dagsaktuelle sionismens historiske opprinnelser, som, forklarer North, «representerer den ekstreme kontrarevolusjonære antitesen og forkastelsen av den progressive, demokratiske og sosialistiske tradisjonen som stammer fra spinozistisk og seinere marxistisk tenkning blant generasjoner av jødiske arbeidere og intellektuelle.»

North avslutter foredraget med å bemerke:

Den pågående krigen har, til tross for all dens skrekk og gru, gitt ett betydelig politisk bidrag. Den har vekket ungdommen. Den har åpnet verdens øyne. Den har avslørt sionistregimet og dets imperialistmedskyldige for de kriminelle de er. Den har igangsatt ei flodbølge av forargelse som skyller over hele verden, og vil skylle over de ansvarlige for dette genocidet.

Men, som North forklarer, er bare raseri ikke nok. Han konkluderer:

Den store utfordringen som konfronterer vår bevegelse er å fylle raseriet med et revolusjonært sosialistisk program som kan forene den globale arbeiderklassen i en felles kamp mot imperialistisk barbari.

Genocidet i Gaza er en begivenhet som vil definere det politiske livet til en hel generasjon arbeidere og ungdom. De som leter etter et svar på barbariet produsert av imperialisme må vende seg til et studium av historien, og spesielt trotskistbevegelsens historie, Den fjerde internasjonale. På dette grunnlaget vil det bygges et politisk lederskap i den internasjonale arbeiderklassen som vil vise seg verdig oppgaven med å omvelte kapitalismen og etablere sosialisme på en verdensskala.

Vi oppfordrer innstendig alle våre lesere til nøye å studere essayene publisert på World Socialist Web Site som er lenket ovenfor, og sirkulere dem så breit som mulig.