Løgn og hykleri er del av den borgerlige politikkens virksomhet. Men det er ei grense over hvilken de blir uutholdelige. Denne grensen ble nådd med stevnet «Aldri mer er nå. Tyskland står opp», som fant sted i Berlin sist søndag, og klart og tydelig krysset den linja.

Dette var det andre stevnet foran Brandenburger Tor der topprepresentanter for staten, etablissementspartiene og kirkene, så vel som kulturpersonligheter, deltok for å rettferdiggjøre genocidet på palestinerne i Gaza under det løgnaktig dekket av «kampen mot antisemittisme».

Demonstrasjonen ble organisert av Berlins eiendomsgründer Nicolai Schwarzer, med Forbundsdagens (parlamentets) president Bärbel Bas som beskytter. «Partnerene» inkluderte Deutsche Bank og Commerzbank, Mercedes Group, Bosch, Bayer og BASF, Det tyske fotballforbundet, Den protestantiske kirka, de katolske biskopene, Rotaryklubben og forskjellige minnelokaliseringer.

Statsoverhodet Frank-Walter Steinmeier holdt den 22. oktober [engelsk tekst] hovedtalen; denne gangen overtok Forbundsdagens president Bas oppgaven, statens nest høyeste representant hva protokoll angår. Kansler Olaf Scholz oppfordret til deltakelsen. Alle tre er medlemmer av Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD).

Andre prominente talere inkluderte Kai Wegner (Kristelig-demokrat, CDU), Berlins borgermester, den israelske ambassadøren Ron Prosor, presidenten for Jødenes sentralråd Josef Schuster, og sangerne Roland Kaiser og Herbert Grönemeyer. Die Linke (Venstrepartiet) oppfordret også til deltakelse på stevnet, og partilederen for Die Grünen, Ricarda Lang, og den føderale arbeidsministeren Hubertus Heil (SPD) marsjerte i første rekke.

Alle disse partiene er opp til nakken i israelske krigsforbrytelser, som selv konforme tyske media ikke lenger kan skjule.

Siden Hamas-oppstanden 7. oktober har den israelske hæren (IDF) drept godt over 20 000 palestinere, de aller fleste av dem kvinner og barn. IDF har sluppet titusenvis av bomber på et tett befolket område mindre enn Berlin, ødelagt nesten alle sykehusene og de fleste boligene og infrastrukturen, og drevet flertallet av de 2,3 millioner innbyggerne inn på et lite område i sør, hvor de ikke verken har tak over hodet, mat eller medisinsk behandling. Selv FNs generalsekretær António Guterres har advart for at hele befolkningen er truet av massesult, dehydrering og utbredt sykdom.

På Vestbredden har den israelske regjeringen sluppet løs gjenger av fascistnybyggere, som ustraffet terroriserer den palestinske befolkningen med hærens støtte. Siden 7. oktober er der 275 palestinere, deriblant 63 barn, blitt myrdet og 3 365 såret.

Den tyske regjeringen støtter dette genocidet med den falske begrunnelsen at Israel utøver sin «rett til selvforsvar». Den forsyner Israel med våpen, motsetter seg det internasjonale kravet om våpenhvile og forfølger alle i Tyskland som protesterer mot dette med demonstrasjonsforbud, polititrakassering og arrestasjoner. Søndagens demonstrasjon tjente til å støtte denne reaksjonære politikken.

Beskyldningen om «antisemittisme» har for lengst blitt ei klubbe som brukes til å banke enhver progressiv og antiimperialismebevegelse. Mens reelle antisemitter, som dem fra det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD), er beskyttet av den tyske staten og med åpne armer ønsket velkommen av den israelske regjeringen, anses kritikere av Netanyahu-regjeringen – som inkluderer erklærte rasister og fascister – å være antisemitter.

Holocaust er fullstendig løsrevet fra sin historiske og sosiale kontekst og tilskrives en ahistorisk antisemittisme, som i dag forplikter folk til ukritisk å støtte det israelske regimets forbrytelser. Hitlers antisemittisme, som han kopierte fra borgerlige politikere som den kristelig-sosiale Adolf Stoecker og borgermesteren Karl Lueger i Wien, var imidlertid primært rettet mot den sosialistiske arbeiderbevegelsen. Den tjente til å oppildne de småborgerlige klassene og nådde sitt morderiske klimaks under utslettingskrigen mot Sovjetunionen.

Søndagens demonstrasjon var karakterisert av denne propagandaen. Den føderale arbeidsministeren Hubertus Heil (SPD) erklærte at Shoah-massemordet mot de europeiske jødene aldri måtte gjentas. Israel har rett til å forsvare seg, og Tyskland står ved Israels side.

Josef Schuster, styrelederen for Jødenes sentralråd, sa situasjonen til de jødiske lokalsamfunnene i Tyskland var dramatisk «med tanke på det antisemittiske opprøret på tyske gater». Med «antisemittisk opprør» mente han åpenbart de tallrike pro-palestinske demonstrasjonene, der mer enn 10 000 mennesker i Tyskland og hundretusener internasjonalt, deriblant mange jøder, deltar og som til tross for polititrakassering nesten alltid er fredelige.

Selv det offisielle mottoet for søndagens demonstrasjon, «Aldri mer er nå», er basert på en historisk forfalskning. Hamas-oppstanden, en reaksjon på 75 år med utvisninger og undertrykkelse som gjorde Gaza-stripa til et stort fengsel, som ble verre og verre under Netanyahu-regimet, kan ikke sidestilles med Holocaust – utryddelsen av 6 millioner forsvarsløse jøder av en imperialiststat som var bevæpnet til tennene.

Den andre delen av slagordet, «Tyskland står opp», kommer direkte fra de høyreorienterte ekstremistenes midte. Jens-Christian Wagner, direktør for stiftelsen Gedenkstätten Buchenwald und Mittelbau-Dora, to tidligere nazikonsentrasjonsleirer, nektet derfor å delta i demonstrasjonen.

I en personlig uttalelse forklarte han hans fravær med at under dette mottoet «har Querdenker [likt med QAnon] og det ekstreme høyre, deriblant dem fra AfD, spredt antisemittiske konspirasjonslegender, historisk revisjonisme og antidemokratisk hets». «Man bekjemper ikke antisemittisme ved å ta i bruk antisemitters slagord.»

Wagner skriver videre at slagordet «Tyskland står opp» innebærer «en lesning som hevder at Tyskland er undertrykt og bøyd (av hvem det nå enn er), og nå må reise seg igjen. Egentlig kan slagordet bare leses som nasjonalistisk. Det er derfor det også brukes av gruppene nevnt ovenfor, nettopp for deres antisemittiske propaganda.»

Og derfor – må man tillegge, selv om Wagner ikke selv trekker denne konklusjonen – tjente det også som stevnets motto. Den tyske regjeringen støtter ikke genocidet i Gaza fordi den er bekymret for israelske jøders skjebne, men fordi den, i likhet med USA, forfølger sine egne nasjonale imperialistinteresser i det energirike og strategisk viktige Midtøsten, og støtter seg på Israel som et militært brohode. Undertrykkelsen av palestinsk motstand tjener til å gå til verks mot Hizbollah i Libanon, Iran og andre av regionens motstandere og presse tilbake Russlands og Kinas innflytelse.

I lys av den økende forargelsen over Israels handlinger følte arrangørene av demonstrasjonen åpenbart at de sto på vaklende grunn. Både appellen til stevnet og mange av talerne understreket at samlingen ikke bare var rettet mot antisemittisme og jødehat, men også mot alle former for rasisme og fremmedfrykt. De tok til orde for «fredelig og respektfull sameksistens». Det muslimske Alhambra-samfunnet ble også invitert til ei felles tverrkonfesjonell bønn som åpnet stevnet.

Men dette var kyniske unnskyldninger. Partiene som organiserte demonstrasjonen pisker daglig opp fremmedfrykt, strammer inn asyl- og deportasjonslover, forfølger muslimske innvandrere, sensurerer kunstnere og stenger ned kulturinstitusjoner som Berlins Oyoun [engelsk tekst] som tilbyr dem en plattform. De pumper titalls milliarder inn i militæropprusting og krigen mot Russland i Ukraina.

Samtidig blir de stadig mer isolerte. Ifølge politiet møtte bare 3 000 personer opp til søndagens arrangement, til tross for prominent støtte og generøse finansieringsmidler fra banker og selskaper. De rådende makter holdt seg for seg selv. På regjeringsdemonstrasjonen i oktober hadde politiet telt 10 000 deltakere.