Stormaktene fortsetter fullt ut å støtte Netanyahu-regimet og dets morderiske krig mot palestinerne i Gaza. Millioner av mennesker over hele verden har nå protestert mot dette i mer enn en måned.

Også i Tyskland trosser mange tusen den pro-israelske holdningen til den sosialdemokratisk-ledede føderale regjeringen og Forbundsdagen (parlamentet), for å delta i pro-Palestina-demonstrasjoner.

I Berlin gikk en demonstrasjon med mer enn 5 000 deltakere, inkludert hele barnefamilier, fra sentralbanestasjonen til Großer Stern sist lørdag ettermiddag. Slagordene inkluderte «Frihet for Gaza», «Frihet for Palestina» og «Tysklands finanser, Israels bomber». Et annet utrop var: «Tyske media lyver, ikke la dem lure deg!» Hele demonstrasjonen ble klokken 16:00, av respekt for Gazas ofre, forvandlet til en imponerende stille marsj i 15 minutter.

En stor politistyrke var til stede. Hovedarrangøren av demonstrasjonen uttalte i begynnelsen av marsjen, til applaus: «Vi er ikke her for å vise hat, men fred. Vi er ikke her fordi vi hater jøder – vi er her fordi vi står opp mot urettferdighet i Palestina. Vi har levd fredelig sammen med jødene i Midtøsten i århundrer.» Protester har funnet sted hver uke i den tyske hovedstaden.

Folk tok også til gatene i mange andre byer forrige helg. Det var rundt 1 000 i Leipzig, over 2 000 i Stuttgart og mer enn 1 500 i Düsseldorf. I Hamburg er alle protester mot Israels etniske rensking forbudt i fem uker. «Pro-palestinske» møter er forbudt etter generell ordre fra politiet. Dette ediktet, først utstedt 16. oktober for tre dager, har siden blitt forlenget ni ganger.

I Nordrhein-Westfalen fant det i tillegg til Düsseldorf sted protester mot genocidet i Köln, Bielefeld, Paderborn, Herne og Münster. I Köln svarte rundt 3 000 deltakere på appellen fra initiativet Palestinere og Jøder for Fred og deltok i en fredsmarsj søndag ettermiddag. Protesten ble registrert for 1 000, men tre ganger så mange kom.

I Münster ble en opprinnelig tillatt pro-Palestina-demonstrasjon forbudt 45 minutter før oppstart, og ble begrenset til en mindre samling i sentrum, uten flagg og under de strengeste restriksjoner. Et tidligere politiforbud hadde forvaltningsdomstolen i Münster opphevet dagen før.

De ulike rettsavgjørelsene gjaldt vurderingen av et slagord som Münster-politiet og Münster Administrative domstol vurderer ulikt. Politisjefen i Münster, Alexandra Dorndorf, anså slagordet «Fra elva til havet, Palestina skal bli fritt» for å være en straffbar handling. Hun hevdet at uttalelsen ikke bare stilte spørsmål ved staten Israels rett til å eksistere, men også oppfordret til ødeleggelsen av det israelske folket. På den annen side mente Forvaltningsdomstolen i Münster med rette at slagordet også kunne bety lik sameksistens for alle mennesker på Israels territorium, på Vestbredden og Gaza-stripa.

En av de største demonstrasjonene i Nordrhein-Westfalen fant sted sist lørdag i Düsseldorf, med over 1 500 deltakere. Demonstrantene måtte ikke bare trosse det pøsende regnet, men også forbud og polititrakassering. Politiet ville opprinnelig innføre vilkår som forbyr to tyske ord for «genocid» i Düsseldorf – som tidligere i Berlin og andre byer. Men søkerne fikk medhold i retten, og dermed kunne også Sozialistische Gleichheitsparteis (SGP) plakater vises, som krever en umiddelbar stans av genocidet.

Hovedsloganet var «For frihet, rettferdighet, menneskeverd og fred i Palestina». I talene ble rollen til den tyske regjeringen – særlig Scholz, Habeck og Baerbock – skarpt kritisert. Det oftest ropte slagordet var: «Skam dere!» Mange håndmalte plakater hadde også en lignende orientering og uttrykte forargelse over at for eksempel tyske palestinere blir fratatt grunnleggende demokratiske rettigheter. «Like menneskerettigheter for alle» var ett krav.

I Göttingen (Niedersachsen) ble det lørdag ettermiddag gjennomført en demonstrasjon med sterk deltakelse av studenter. En plakat som refererte til genocidet ble forbudt av politiet. Den sa: «Om du noen gang har lurt på hva du ville ha gjort under slaveri og europeisk kolonialisme, Holocaust og Canadas genocid mot urfolk, se på hva du nå gjør for Gaza, Palestina.»

Ved SGPs litteraturbord ble IYSSE-løpesedler som opponerer mot sensur av deres arrangement ved Humboldt-universitetet i Berlin mottatt med stor interesse av studenter. Flere besøkende til informasjonsstanden takket uttrykkelig WSWS for åpent å motarbeide den utålelige regjeringspropagandaen.

I Stuttgart var hundrevis av politifolk til stede i sentrum på søndag. De kunne ikke forhindre et høylytt oppmøte med over 2 000 deltakere på Schillerplatz og en demonstrasjon gjennom sentrum. Likevel møtte her, som andre steder, demonstranter trakassering, konfiskeringer og kriminaletterforskning. Ei 32-år-gammel kvinne er under etterforskning for angivelig å ha inkludert «forbudt innhold» i hennes tale.

Et WSWS-team distribuerte et WSWS-perspektiv som en løpeseddel, som beskrev hendelsene i Gaza som en «advarsel»: «Imperialismens styringsklasser, desperate og tvunget opp i et hjørne, vil ikke stoppe for noe for å sikre deres globale interesser, medregnet massemord.» Den nødvendige responsen ble tydelig angitt i uttalelsen: «Menneskehetens framtid krever at finansoligarkiets kvelertak på samfunnet brytes, som krever byggingen av en sosialistisk massebevegelse av arbeiderklassen.»

Teamet var i stand til å diskutere dette perspektivet med mange deltakere. De protesterte sterkt mot den offisielle beskyldningen at demonstrantene er «antisemitter». Ei ung kvinne forklarte: «Vi er ikke her fordi vi er antisemittiske, men vi er her fordi vi ønsker å stoppe drapet og utdrivingen. Det er ikke noe mer i det enn det. De som sier noe annet, er løgnere eller folk som ønsker å hetse folk mot oss.»

En annen sa: «Beskyldningen om at vi er antisemittiske er ei stor løgn. Folket her står for rettferdighet og mot undertrykkelse og drap av så mange mennesker i Gaza. Vi har kommet hit for å stå opp for palestinerne, som har forsøkt å leve i et åpent fengsel i 75 år. … Det som blir gjort mot dem er en enorm urettferdighet.»

En deltaker uttalte: «Vi blir kalt antisemitter bare fordi vi protesterer mot Israels krigsforbrytelser og genocid. Vi er ikke mot jøder. Tvert imot, det er jøder blant oss. Vi er ikke antisemitter, men vi er mot dette genocidet, vi er imot at barn dør og mot ideen om at et helt folk skal utryddes.»

Flere uttalte seg tydelig mot den tyske regjeringens utvetydige støtte til Israel. En deltaker sa: «Jeg synes ikke det er bra i det hele tatt at Tyskland støtter Israel, at de sender våpen, for eksempel, eller at de generelt bare støtter Israel offentlig.» Ei kvinne sa: «Vi ønsker også å vise regjeringen i Tyskland at deres støtte til Israel er helt feil akkurat nå.»

En deltaker ved navn Erna protesterte mot den generelle krigsutviklingen og regjeringens massive utgifter til våpen. Hun sa: «Jeg er absolutt imot krigen. Vi må investere mye mer i fred, men ikke i [tyske våpenprodusenter] Heckler & Koch eller Rheinmetall eller Mauser.» Hun beskrev sparetiltak rettet mot utdanning og sosiale utgifter som et «rot», og la til: «Utdanning er det essensielle som kan redde oss fra krig og sosial ulikhet.»

Reportere hadde gjentatte ganger livlige diskusjoner med demonstranter om hva løsningen kunne være og om det var mulig for palestinere og jøder å leve fredelig sammen i Midtøsten. I denne sammenhengen vakte programmet til Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) som oppfordrer til De forente sosialistiske stater av Midtøsten stor interesse, og mange tok imot SGP-manifestet for Europa-valgene for å studere det.

Muhammad forklarte: «For meg er kravet om likestilling mellom mennesker et logisk krav som jeg støtter.» Ei ung palestinsk kvinne, spurt om hva hun synes om kravet om at israelske og palestinske arbeidere skal slå seg sammen, svarte: «Jeg mener det er riktig, det er riktig.»

Mustafa, som holdt en plakat hvor det sto: «Stopp krigen!» erklærte at han ønsket å varsle folk om hva som skjer, for å stoppe krigen. «Folk, barn, familier som ikke har noe med politikk å gjøre, de dør», sa han. «Man må ta stilling. Vi lever alle i samme verden, vi har alle et hjerte, og nesten alle av oss har de samme problemene. Uansett hva som skjer, man må stoppe krigen.»