Washington Post publiserte lørdag en ytringskronikk fra USAs president Joe Biden, der han forklarer at USAs støtte til Israels genocid i Gaza er del av en integrert plan for verdensdominans gjennom militær vold.
Med tittelen «USA vil ikke trekke seg tilbake fra utfordringen fra Putin og Hamas» er Bidens ytringskronikk er en samling løsrevne, usammenhengende og tomme fraser. Men dens essensielle innhold er et megalomant argument for at ethvert forsøk på å stoppe drapene, enten i Gaza eller Ukraina, gjennom våpenhvile ville bety en overgivelse av USAs globale hegemoni.
I Ukraina står USAs proxy-regjering i Kiev overfor en militær fiasko og spredningen av antikrigdemonstrasjoner over hele landet der det forlanges at soldater returneres fra fronten. Israels genocid i Gaza – som har drept minst 11 000 palestinere og fordrevet 1,5 millioner – har ført til globale massedemonstrasjoner mot krig fra millioner av mennesker.
Bidens ytringskronikk burde legge til ro enhver påstand om at USAs unnlatelse av å oppfordre til en våpenhvile i Gaza er et feiltak eller en misforståelse. USA anser snarere det å knuse det palestinske folkets motstand som avgjørende for USAs globale strategi. Han skriver:
Så lenge Hamas holder fast ved sin ødeleggelsesideologi er ikke en våpenhvile fred. For Hamas-medlemmer er hver våpenhvile tid de utnytter for å gjenoppbygge deres lager av raketter, til å omplassere krigere og gjenoppta drepingen ved på nytt å angripe uskyldige. Et utfall som etterlater Hamas i kontroll over Gaza, vil nok en gang videreføre deres hat.
I Bidens verdensbilde er forutsetningen for «fred» palestinernes totale overgivelse. Der han refererer til Hamas er det han egentlig mener at så lenge palestinerne tror det er mulig å motsette seg en okkupasjonsstyrke som har fratatt dem deres land og ulovlig okkuperer det, vil amerikansk imperialisme fortsette sine tiltak for å bevæpne Israel og bombe palestinerne til underkastelse.
Logikken i Bidens argument er en tilstand av permanent genocidal krig, inntil den siste palestiner enten er drept eller utvist fra Gaza og Vestbredden. Bidens motto er det orwellske slagordet: «krig er fred».
Etter rett ut å ha erklært USAs totale støtte til Israel fortsetter Biden med å legge til, med fullbyrdet imperialisthykleri: «Det må ikke bli noen tvangsflytting av palestinere fra Gaza, ingen gjenokkupasjon, ingen beleiring eller blokade, og ingen reduksjon av territorium.»
Dette er, som alle vet, nøyaktig hva den israelske regjeringen gjør. Israelske embetsrepresentanter har gjort det klart at deres mål er, med Israels landbruksministers egne ord «Nakba 2023», eller som viseutenriksminister Danny Ayalon sa, å utvise den palestinske befolkningen til «teltbyer» i Sinai-ørkenen. Hva en «beleiring eller blokade» angår, det skjer allerede, med Biden-administrasjonens støtte.
Helheten av Gazas befolkning har vært gjenstand for massesult, dehydrering og den totale kollapsen av medisinsk omsorg. Befolkningen i det nordlige Gaza, instruert til å flykte eller møte død, blir gitt beskjed om å flytte lenger sørover. Og etter hver uhyrlighet begått av Israel, erklærer USA: «Israel har rett til å forsvare seg.»
Bidens argument fletter støtte for Israels genocid inn i en omstart av den kalde krig-æraens «dominoteori». Dersom USA gir etter i sine forsøk på å bombe palestinerne til underkastelse, vil amerikansk hegemoni kollapse. Presidenten erklærer: «I dag står verden overfor et vendepunkt, der valgene vi tar – inkludert i krisene i Europa og Midtøsten – vil bestemme retningen for vår framtid for kommende generasjoner.»
Han konkluderer: «Både Putin og Hamas håper å kollapse breiere regional stabilitet og integrering, og trekke nytte av den påfølgende uordenen. Amerika kan ikke, og vil ikke, la dette finne sted. For våre egne nasjonale sikkerhetsinteresser – og til beste for hele verden.»
I Bidens verdensbilde er amerikanske «nasjonale sikkerhetsinteresser» – det vil si amerikansk imperialismes dominans over planeten – synonymt med «hele verdens beste».
«USA er den essensielle nasjonen ...» skriver han. Når den amerikanske styringsklassen snakker om USAs «essensielle» karakter, betyr det at dens interesser må bestemme hele verdens politikk. Hendelsene den siste måneden har imidlertid vist at amerikansk imperialisme er «essensiell» bare for å spre død og ødeleggelse.
Det er et rasjonelt innhold i denne kombinasjonen av galskap, selvbedrag og løgner. Bidens argument er at med mindre USA hensynsløst eskalerer kriger over hele verden – i Midtøsten, mot Russland, mot Kina – vil landets globale hegemoni kollapse. Amerika konfronterer, ifølge Biden, to alternativer, som er krig eller ruin.
Denne politikken for verdenserobring er et uttrykk for et samfunn i dyp krise. I 1960 sto USAs andel av verdens BNP på nesten 40 prosent. I dag står det for bare 26 prosent. Biden gjør det klart at med mindre amerikansk kapitalisme utnytter sin militære overlegenhet vil amerikansk imperialismes globale hegemoni erodere ytterligere.
Biden erklærer: «Vil vi tillate dem som ikke deler våre verdier å dra verden til et farligere og mer oppdelt sted?» Og hva er «våre verdier?»
Hvordan kan Biden late som han kjemper for «demokrati» ved Zelenskyjs side, som nettopp avlyste det planlagte valget, og Netanyahu, som har ledet et forsøk på å forvandle Israel til et teokrati? Hvordan kan USA hevde å opprettholde «folkeretten» når ledende menneskerettighetsgrupper har fordømt Israel for å begå et genocid?
Biden har faktisk bare én «verdi», og det er dollarens verdi. Ved å støtte genocidet i Gaza, gjør USA klart for hele verden at landet er villig til å gripe til ethvert virkemiddel, inkludert massemord, for å sikre sin globale dominans.
Den mest faretruende implikasjonen av Bidens tale er imidlertid hva den innebærer for den innenrikspolitiske opposisjonen.
Hva betyr det å si at «hver våpenhvile er tid de [Hamas] utnytter for å gjenoppbygge deres lager av raketter, omplassere krigere og gjenoppta drepingen ved på nytt å angripe uskyldige.» Betyr ikke det at alle dem som går inn for en fredelig løsning av krigen faktisk er supportere av terrorisme?
Om USA vil gå til ethvert virkemiddel, uansett hvor kriminellt, for å sikre sitt globale hegemoni i utlandet, vil det respondere med lik hensynsløshet overfor amerikansk militarismes interne fiender.
Denne realitet gjør det klart at kampen mot imperialistkrig faktisk er kampen mot finansoligarkiet som dominerer det amerikanske samfunnet. De globale masseprotestene som har brutt ut rundt om i verden må utvides, utdypes og vendes til arbeiderklassen, på grunnlag av det sosialistiske perspektivet å få slutt på kapitalistsystemet.