USAs utenriksminister Antony Blinken besøkte mandag i forrige uke Tyrkia som del av hans Midtøsten-turné, midt under Israels pågående genocid på palestinere i Gaza og forberedelsene til krig mot Iran.

Tyrkia er bekymret, som et NATO-medlem og en alliert av Israel, for at krigen over Gaza og muligheten for en regional konflikt rettet mot Iran, skal skade landets interesser. I tillegg til dette kommer det tyrkiske folkets overveldende sympati for palestinerne, mot sionistregimets støtte av USA og landets NATO-allierte.

Blinkens besøk var preget av Ankaras bekymringer over Washingtons og deres europeiske alliertes utvetydige støtte til Israels genocid, og av deres bestrebelser for å skjule deres medvirkning til denne forbrytelsen, konfrontert med voksende folkelig opposisjon.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan valgte å reise til hans hjemby Rize, i stedet for å møte Blinken. Der Blinken kom ut av flyet ble han hilst velkommen, med det laveste nivå av diplomatisk protokoll, av Ankaras viseguvernør. Til tross for et 2,5 timer langt møte med den tyrkiske utenriksministeren Hakan Fidan, ble det ikke utstedt noen felles presseuttalelse.

Blinken kom med en kort uttalelse før han fløy videre til Tokyo for å delta på G7-toppmøtet. Der han hevdet de arbeidet for å «minimere sivile tap», ved å normalisere sivile massakrer, sa han: «Hvert et land jeg snakker med ser etter at vi skal spille en ledende rolle med vårt diplomati, for å prøve å gjøre framskritt på alle av disse forskjellige kriseaspektene.»

Den pensjonerte amerikanske obersten Douglas MacGregor, som taler for en fraksjon av den amerikanske militærkommandoen, kommenterte Blinkens besøk i Ankara, med å uttale: «Det er ingen felles pressekonferanse. Etterpå kommer han ut og gir hans side av det som ble diskutert. Vi hører ingenting fra tyrkerne. Han ble aldri invitert til å snakke med Mr. Erdoğan, landets president.»

MacGregor argumenterte for at USAs diplomati har mislyktes, og at denne politikken truer å isolere USA militært i regionen. Der han sammenlignet Blinkens besøk i Tyrkia med den iranske utenriksministeren Hossein Amir-Abdollahians besøk, påpekte MacGregor at den iranske toppdiplomatens besøk inkluderte et møte med Erdoğan, og en felles pressekonferanse.

MacGregor spekulerte tirsdag på Twitter at konflikter mellom Ankara og Washington og Tel Aviv kan eskalere til en væpnet konflikt. Han skrev: «Tyrkiske soldater vil til slutt slåss i Gaza. Erdoğan er følsom for timing, han mobiliserer landet. Det kommer til å finne sted. Det er en feiltakelse å avvise ham. Erdoğan er den ene mannen i Midtøsten med kapasitet og evne til å ødelegge Israel.»

NATO-imperialistmaktenes støtte for genocid i Gaza, og deres trussel om å angripe Iran stiller det tyrkiske borgerskapet overfor et umulig dilemma. Det har på den ene siden de tetteste tilknytninger til imperialismen, og har i flere tiår hevdet deres utenrikspolitiske interesser gjennom NATO. På den andre siden er det praktisk talt umulig for den tyrkiske regjeringen å tilslutte seg de andre NATO-maktene i deres støtte for et genocid i Gaza, og til å føre en USA-ledet krig mot Iran.

Under disse omstendighetene bestreber Erdoğan-regjeringen seg for å forhindre at deres sterke kommersielle tilknytninger til Israel blir avslørt eller angrepet, ved å organisere symbolske boikotter. Statsinstitusjoner og mange lokalmyndigheter har lansert en kampanje for «boikott av israelske produkter», mens proregjeringsgrupper har arrangert demonstrasjoner ved noen kjedebutikker som angivelig støtter Israel. Tyrkias parlament, lokalmyndigheter og skoler skal angivelig ikke lenger selge produkter fra selskaper som støtter Israels krig mot Gaza.

Regjeringens oppmuntring av slike symbolske boikottprotester reflekterer hovedsakelig frykten for et utbrudd av offentlig raseri mot Israels pågående genocid og en massiv streikebevegelse fra arbeiderklassen. Som World Socialist Web Site forklarte, «Til tross for alle deres krokodilletårer felt for palestinerne, frykter de at en massebevegelse utvikler seg i deres egne land, langt større enn deres egen opposisjon mot forbrytelsene begått av det israelske regimet.»

Erdoğan har i årevis kalt Israel en «terroriststat», men Tyrkia har alltid opprettholdt sine handels- og militærtilknytninger til Tel Aviv, som del av landets omfattende militær-strategiske allianse med amerikansk imperialisme.

Ifølge Den tyrkiske eksportørforsamlingens 2023-rapport var Israel nummer 10 på lista over land som i 2022 var mottakere av tyrkiske eksporter, for en verdi av $ 7,03 milliarder. Volumet av eksporter og importer mellom Tyrkia og Israel har kontinuerlig økt i rundt 10 år.

Ifølge en BBC-rapport: «En analyse fra Bank of Israel, publisert i slutten av april, sier Israel i flere tiår har utviklet seg som en ‹øy-økonomi› avskåret fra sine naboland i Midtøsten. Rapporten beskriver Tyrkia som ‹det eneste unntaket i regionen.›»

En frihandelsavtale (FTA) mellom Tyrkia og Israel ble undertegnet i 1996. Begge lands importer av industriprodukter er gjensidig fritatt for tolltariffer. Tyrkias viktigste eksport til Israel er stålpodukter, en kritisk viktig råvare for landets våpen- og forsvarsindustri. Adnan Arslan, president for Tyrkias Steel Exporters’ Association, kunngjorde i 2022 at 65 prosent av stålet Israel anvender er importert fra tyrkiske produsenter.

Utover importen av stål er også maskiner, plast- og sementprodukter, tekstiler og motorkjøretøy blant hovedproduktene Tyrkia eksporterer til Israel. Tyrkiske havner fortsetter angivelig også å skipe ut olje fra Aserbajdsjan til Israel.

Tyrkia er fortsatt vertskap for mer enn 10 amerikanske militærbaser, som besørger Israel omfattende militærstøtte. Kürecik-radarbasen i Malatya rapporteres å levere Israel militær etterretning.

Det er den internasjonale arbeiderklassen, og ikke et hvilket som helst borgerlig regime som manøvrerer for å fremme sine egne interesser, som kan stoppe genocidet i Gaza, som nå framstår som Midtøsten-fronten av en tredje verdenskrig, som også omfatter NATOs krig med Russland i Ukraina.

Nå har i mer enn en måned millioner av mennesker over hele verden protestert mot Israels USA- og NATO-støttede genocid. Forøvrig, som WSWS har forfektet, inkluderer denne opposisjonen i tiltakende grad arbeidernes arbeidslivshandlinger for å avskjære militær støtte til Israel, som det har blitt sett i USA, Belgia, Spania og videre utover.

I Tyrkia, som over hele verden og i Midtøsten forøvrig, er det et stort folkelig raseri mot Israels genocid i Gaza, og imperialistmaktenes ubegrensede støtte for det. Hele det politiske kapitalistetablissementet, medregnet pseudo-venstre-partiene og fagforeningsbyråkratiets lederskap gjør imidlertid deres beste for å forhindre at denne opposisjonen kommer til uttrykk i form av massedemonstrasjoner og arbeidslivshandling.

Tyrkias diverse fagforbund har alle fullstendig ignorert den internasjonale appellen lansert av Det palestinske fagforbundet i midten av oktober, med oppfordringen om å kutte alle militæreksporter til Israel.

Denne tausheten ble brutt sist onsdag av en fellesuttalelse fra en koalisjon av flere transportfagforeninger i Italia, Hellas og Tyrkia. USB Transport i Italia, ENEDEP-COSCO Havnearbeidernes fagforening (Piraeus havn) og de maritime fagforeningene STEFENSON, PEMEN, PEEMAGEΝ i Hellas, og den DİSK-tilknyttede Nakliyat-İş i Tyrkia, som oppfordret til arbeidslivshandling mot det pågående genocidet i Gaza.

I fellesuttalelsen erklærte de: «Vi bekrefter på nytt vår felles beslutning om å stoppe og forhindre all lasting og lossing av våpen, krigsmateriell eller noen andre virkemidler som kan fortsette å besørge næring til massakren av det palestinske folket.»

WSWS og Sosyalist Eşitlik Grubu i  Tyrkia - Socialist Equality Group - støtter disse oppfordringene og oppfordrer til at de utvides. Det er den internasjonale arbeiderklassen som må mobiliseres, på grunnlag av et sosialistisk program, for å stoppe genocidet i Gaza og få slutt på imperialistkrigen.