For oppdateringer og for å diskutere om å bli med i grunnplankomitéen Mack Workers Rank-and-File Committee, send en SMS med teksten MACK på tlf. nr.: (877) 861-4428.
UAW rapporterte søndag kveld at arbeidere avviste den UAW-støttede kontrakten. Se liveoppdateringer om bilarbeiderkampen [engelsk tekst].
Raseri brøyt ut blant Mack Trucks-arbeidere på et «informasjonsmøte» avholdt lørdag ettermiddag i Bethlehem, Pennsylvania, arrangert av fagforeningavdelingen UAW Local 677, i et forsøk på å banke gjennom en tentativ kontrakt byråkratiet framsatte for å få blokkert en streik for ei uke siden ved Mack Trucks.
Rundt 400 arbeidere fra Macks flaggskipfabrikk i Macungie deltok på møtet, der UAW håpet at de velpakkede «snakkepunktene» de presenterte arbeiderne som en «rekord» skulle overbevise dem til å stemme for den tentative kontrakten.
Arbeidere fortalte WSWS etterpå at kommentarer fra salen var universelt fiendtlige til kontrakten. På et tidspunkt spurte en fra publikum hvor mange av de frammøtte som var for kontrakten. Ei enkelt hånd gikk i været – det vil si 1 av 400.
Mange arbeidere kom inn på møtet iført selvlagde svarte T-skjorter påført «Vote No» [‹Stem Nei›]. Arbeidere på vei ut fra arrangementet fortalte World Socialist Web Site-reportere at UAW-representanter ble kjeftet ut, buet og hånet av publikum, som var hørbart selv utenfor arenaen.
Will Lehman, en sosialist og grunnplanarbeider på Macungie-fabrikken, som i fjor utfordret Fain og andre byråkrater til UAW-presidentskapet, talte fra salen. Lehman fordømte kontrakten og oppfordret til utvidelse av kampen.
«Dette er den typen kontrakt som blir forhandlet fram bak lukkede dører,» sa Lehman. «Det må bli full åpenhet for alle arbeiderne, og hva angår opptelling av stemmene, den må også gjøres transparent for arbeiderne.»
Han la til at UAW-apparatet bestreber seg for å sette «arbeidere i ett land opp mot et annet, mens arbeidere i hovedsak ikke har noen forskjeller med hverandre, uansett om vi er i USA eller om vi er i Sverige. Vi prøver alle å få mat på våre familiers tallerkener, og tak over våre hoder.»
«Vi forteller dere at vi ikke liker disse beslutningene dere tok for oss», sa en annen arbeider under møtet. «Hvorfor kan dere ikke fikse det? Hvorfor kan dere ikke gå tilbake til dem og si:
‹Medlemskapet vårt liker ikke dette?› Og dere burde ha visst det, dere har vært ved det bordet. Dere satt der med oss før dere ble vår næværende representant, og da likte dere ikke det folk før dere gjorde. Så hvorfor kan dere ikke si: ‘Medlemskapet vårt liker ikke dette?’»
Den nye UAW-presidenten Shawn Fain, som vant sitt embete i et tvilsomt valg der bare en liten prosentdel av bilarbeiderne stemte, hyllet avtalen i et brev til Mack-arbeiderne, som inkluderte UAWs «høydepunkter».
UAW la fredag ut mer enn 120 sider fagforeningen sa var hele kontrakten, som gjorde arbeidernes fullstendig gjennomgang av den før deres avstemming umulig. Men selv UAWs kirsebærplukkede «høydepunkter» avslører at det ville være katastrofalt for arbeiderne om den ble ratifisert.
Kontraktens lønnsøkning på 19 prosent, fordelt over fem år, oppveier ikke engang for de tre siste årenes inflasjon. For arbeiderne fra fabrikken i Macungie, Pennsylvania, vil avtalen forlenge arbeidsdagen til 8,5 timer, uten overtidsbetaling. Arbeiderne ville lenkes til kontrakten for fem år – i stedet for de vanlige fire – for å forhindre en 2027-konklusjon som ville samsvare med utløpet av en kontrakt ved Mack Volvos søsterfabrikk i Virginia, New River Volvo – der bilarbeiderne også raser mot UAW-forræderi.
UAW ble vippet ut av balanse av arbeidernes raseri mot den tentative avtalen. I dusinvis av utvekslingser World Socialist Web Site har hatt med arbeidere på grunnplanet, og i innlegg på sosiale medier, har motstanden mot den framlagte avtalen vært enstemmig.
Skulle UAW hevde seier for deres kontrakt i søndagens avstemminger vil arbeiderne vite det er en svindel. Byråkratiet frykter mest at utilfredse Mack-arbeidere skal besørge utløseren for en kamp som brer seg til en industridekkende arbeidsnedleggelse som omfatter Big Three-bilfabrikkene.
Fain og [fagforeningshovedkvarteret] Solidarity House forsøker å forhindre et slikt resultat ved å gjennomføre uredelige «stand up-streiker» som rammer noen få ikke-essensielle Big Three-anlegg, og etterlater mer enn 8 av 10 arbeidere hos GM-, Ford- og Stellantis-fabrikker i arbeid – og sikrer bare en ubetydelig innvirkning på selskapenes profitter. At Fain på fredag ikke utvidet den begrensede Big Three-streiken, med henvisning til «framgang» i forhandlingene, indikerer at et utsalg er nært forestående.
Flere arbeidere på lørdagens møte i Pennsylvania tok opp den ekstra halvtimen hver dag den nye kontrakten ville utvide deres arbeidsuke med. Én nevnte et funksjonshemmet familiemedlem med omsorgsbehov. «Vil loven om familie- og medisinsk permisjon bli forholdsmessig utvidet til å inkludere disse ekstra to-og-en-halv-timene i uka?» spurte han. «Jeg kan ikke jobbe en halvtime ekstra om dagen. Jeg må være der for henne. Hun har legeavtaler som jeg bringe henne til.»
En annen arbeider påpekte at kontrakten vil tildele selskapet 130 arbeidstimer fra hver i året. Hun sa: «Jeg innser at noen mener dette ikke er noen stor sak, men vi har brødre og søstre som strever for å overleve... Folk her som slåss med kroniske sykdommer trenger absolutt den tiden med familie og venner, men Volvo bryr seg ikke engang om å fikse parkeringsplassen så vi kommer oss hjem.»
Arbeideren fortsatte: «Jeg tror de fleste av oss bare ønsket en vinning. Okay? Jeg tror ikke noen av oss føler at dette er en vinning.» Med henvisning til de utilstrekkelige lønnsøkningene, de høye husleiekostnadene og den «helt forferdelige kulturen» selskapet har skapt på fabrikkanlegget, sa hun: «Vi fortjener bedre.»
«Hvor godtroende og latterlig vrangforestilte tror dere vi er?» spurte en arbeider. Hun fortsatte med å si at arbeiderne var beredt til å streike da den tentative avtalen i siste liten ble kunngjort. «Dere forteller oss: ‹Vi forstår og vi er enige.› Men dere gjør ikke det, for det er oss det, som er her. Vi er ikke utenfor. Representert av dere slåss vi ikke for våre rettigheter.»
Hun henvendte seg til UAW-representantene på gulvet i møtesalen, og sa: «Hva tror dere egentlig vi argumenterer for? Tror dere vi bare er dumme idioter som ikke forsto kontrakten som ble presentert oss? Eller tror dere vi er godtroende nok til å falle for den dritten dere har prøvd å selge oss? Skam dere!»