Fellestildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin til Katalin Karikó og Drew Weissman er berettiget og velfortjent. Karikó og Weissman utførte banebrytende forskning gjennom et årelangt samarbeid som startet i 1997 på University of Pennsylvania, og som i 2020 muliggjorde rask utvikling av mRNA-vaksiner mot Covid, som globalt reddet millioner av menneskers liv.
Tildelingen av Nobelprisen i medisin til disse forskerne har desto større betydning ved at den finner sted under betingelser av en omfattende høyreorientert antivitenskapelig kampanje, spesielt målrettet mot mRNA-vaksiner.
Karikó og Weissmans store gjennombrudd var deres oppdagelse av nukleosidmodifikasjonene i mRNA som er nødvendige for å produsere en trygg immunrespons. Deres funn, opprinnelig publisert i 2005, endret fundamentalt den vitenskapelige forståelsen av hvordan celler gjenkjenner og responderer på forskjellige typer mRNA.
Karikó og Weissman holdt stand mot ei rekke utfordringer gjennom i deres tiår med forskning, som blant annet innebar uttalt skepsis fra deres fagfeller. Karikó ble født i Ungarn i 1955, og emigrerte i 1985 til USA sammen med hennes ektemann og to-år-gamle datter. Hun utviklet snart en lidenskap for mRNA-forskning, som hun arbeidet intenst med gjennom lange kvelder og helger, der hun måtte slite i flere tiår for å oppnå tilstrekkelige finansieringsstipendier eller en stilling som fast tilsatt med selvstedig forskningsstatus [‹tenure›]. Weissman, velkjent innen hans felt som en briljant vitenskapsmann, forsto mRNA-teknologiens potensial sammenstilt med hans egen innsikt i immunologi og dendrittiske cellers rolle.
Som med alle menneskehetens vitenskapelige og kulturelle oppnåelser er arbeidet utført av Karikó og Weissman resultat av forskeres omfattende kollektive arbeid [engelsk tekst] over hele kloden.
De store milepælene i denne prosessen inkluderer blant andre Charles Darwins banebrytende arbeid med evolusjon og Gregor Johann Mendels arbeid med arvelige karaktertrekk på midten av 1800-tallet, den sveitsiske kjemikeren Friedrich Mieschers isolering av nukleinsyre i 1869, den tyske biokjemikeren Albrecht Kossels beskrivelse av nukleinsyrens organiske forbindelser i 1910, Oswald Avery og Erwin Chargaffs utvikling av biokjemi på 1940-tallet, James Watson, Francis Crick og Rosalind Franklins gjennombrudd for vitenskapens innsikter i DNA på 1950-tallet, flere grupper av forskeres oppdagelse av mRNA i 1961, og siden 1970-tallet den stadig raskere utviklingen innen genetikk og biologiske felt, som involverer det kollektive arbeidet til tusenvis av forskere.
Karikó og Weissmans 2005-studie, samt ytterligere betydningsfulle oppdagelser de publiserte i 2008 og 2010, ble møtt av nesten total taushet i det vitenskapelige samfunn. Karikó var medgrunnlegger av selskapet BioNTech etter å ha opplevd avvising av hennes søknad om forskningsmidler av UPenn i 2013. Selskapet begynte i 2019 utviklingen av en mRNA-vaksine mot influensa, som raskt ble erstattet etter utbruddet av Covid-19-pandemien i Kina desember samme år.
Som med mange andre eksempler på kriser som akselererte medisinsk, teknologisk og vitenskapelig utvikling, skapte pandemiens nødssituasjonen impulsen til å handle på forskning som lenge hadde pågått. Det gamle ordtaket «Nødvendighet er oppfinnelsens mor», ble nok en gang bevist.
Kort etter den initielle spillover-spredningen av SARS-CoV-2-viruset [o.anm.: fra dyr til menneske] på et våtmarked [o. anm.: med salg av levende dyr] i Wuhan, Kina, ble viruset sekvensert og dets genom gjort offentlig tilgjengelig 11. januar 2020. Både Pfizer-BioNTech og Moderna hadde i løpet av få dager utviklet prototyper av mRNA-vaksiner, som snart gikk inn i kliniske studier. Disse uforlignelige utviklingshastighetene ble muliggjort av den tidligere forskning til Karikó, Weissman og andre forskere.
Pfizer-BioNTechs mRNA-vaksine ble 11. desember 2020 innvilget autorisering for anvendelse i en nødssituasjon, Emergency Use Authorization, av US Food and Drug Administration (FDA), etterfulgt av Modernas mRNA-vaksine ei uke seinere. I løpet av de nesten tre årene siden disse og andre vaksiners godkjenninger har mer enn 13,4 milliarder doser blitt trygt administrert i verden.
Vaksinenes livreddende effekter er ubestridelige, og understreker denne vår moderne vitenskaps historiske oppnåelse. En studie publisert juni 2022 i den medsinske fagjournalen Lancet fant at Covid-19-vaksiner fra 8. desember 2020 til 8. desember 2021 forhindret ytterligere 14,4 til 19,8 millioner dødsofre i verden. Ytterligere millioner liv har i løpet av de to påfølgende årene blitt reddet, mens titalls millioner globalt har unngått sykehusinnleggelser på grunn av Covid-19.
Utrullingen av vaksiner mot Covid ble imidlertid umiddelbart begrenset av det profittdrevne kapitalistmarkedets anarkiske karakter. I stedet for den raske utbyggingen av produksjons- og distribusjonsnettverk på hvert et kontinent, ble nasjoner satt opp mot hverandre i budkriger om tilgangen til begrensede vaksineleveranser, mens de farmasøytiske monopolene involverte seg i den mest ekstreme profiteringen på pandemien. Modernas aksjekurs på NASDAQ-børsen steg fra $ 20 i januar 2020 til et toppnivå på $ 484 i august 2021, en 24-dobling, der sentralt plasserte aksjonærer ansamlet milliarder.
Vaksineulikheten vedvarer til i dag, med milliarder av mennesker i mindre utviklede land, og selv i rikere land som Australia, fratatt tilgangen til de sist oppdaterte boosterdosene. Fortsatt er rundt 2,4 milliarder mennesker helt uvaksinerte, først og fremst i verdens fattigste land. Mens 66,4 prosent av befolkningen i høyinntektsland har fått minst én boosterdose har bare 4 prosent av befolkningene i lavinntektsland fått noen booster.
Utrullingen av vaksinene ble videre ledsaget av falske påstander om at vaksinene var «a magic bullet» som med et trylleslag egenhendig skulle få slutt på pandemien. Disse påstandene ble raskt avkreftet, først av Delta-varianten, deretter av påfølgende bølger av Omikron-varianter. Adskilt fra en breiere strategi med anvendelse av alle tilgjengelige folkehelsetiltak for raskt å eliminere SARS-CoV-2 globalt, ble vaksinene snart langt mindre effektive i møte med en voldsom viral overføring og evolusjon.
«Bare vaksine»-strategien, siden 2021 den offisielle politikken over hele verden, har mislyktes fundamentalt. Det er nå anslagsvis 28 millioner overtallige dødsfall som kan tilskrives pandemien, samtidig som hundretalls millioner lider av Long Covid over hele verden.
De primære fordelene med mRNA-vaksinene er at de er skalerbare, raske å produsere og fleksible, men dette potensialet for å matche nye varianter av SARS-CoV-2 har på ingen måte blitt realisert. Nesten tre år etter at de initielle vaksinene ble designet, over en periode der de fleste land har opplevd masseinfeksjoner med åtte eller flere forskjellige varianter som har blitt dominerende, har mRNA-vaksinene bare blitt oppdatert to ganger, som forøvrig har blitt tilgjengeliggjort lenge etter at variantene de ble designet for har blitt borte fra det virale landskapet.
Den treige utrullingen av oppdaterte boostervaksiner er utelukkende resultat av kapitalistmarkedet, der produsentene har kalkulert at det ikke er noen ekstra profitter å oppnå.
Betydelige deler av styringsklassen har samtidig utnyttet den sosiale og økonomiske krisa trigget av pandemien til å utløse brutale desinformasjonskampanjer mot vaksiner, med siktemål å dyrke det ytre høyre og fascistkrefter. Disse vrangforestillingene har blitt utbredt en masse gjennom sosiale medier, med støtte fra milliardærer som Elon Musk.
Mye av denne propagandaen har vært konsentrert om mRNA-vaksiner, som har blitt fikseringen for høyreorienterte populister og en antivitenskapelig opphausing av frykt. Millioner av mennesker har blitt villedet til å tro det eksisterer en vidtrekkende konspirasjon for å drepe dem og deres barn med mRNA-vaksiner, som angivelig involverer «genterapi», og at kvakksalverkurer med medikamenter som hydroksyklorokin og ivermectin er alt de trenger.
Denne pseudovitenskapelige antivaksinekampanjen har blitt ført inn i mainstream-politikken fra det tåkefulle terrenget den først oppsto i. Robert F. Kennedy jr., lenge hånet som en utkantens konspirasjonsteoretiker som har pushet løgner om at vaksiner forårsaker autisme, er nå kandidat i USAs 2024-presidentvalg. Finansieringen av hans antivaksineorganisasjon, Children’s Health Defense, skøyt opp fra $ 1,1 millioner i 2018 til $ 15,7 millioner i 2021, samtidig som tilsvarende antivaksinegrupper også har sett massive tilførsler av kontanter.
I USA, Tyskland og land over hele verden har dette vært nært forbundet med en gjenoppblomstring av antisemittisme og andre former for reaksjonær politikk. Disse fascistkreftene har blitt pisket opp til et febrilt vanvidd, og har målrettet prinsipielle vitenskapsrepresentanter som dr. Peter Hotez, Peter Daszak og mange andre, alltid med en ondsinnet antisemittisk og antisosialistisk undertekst.
Covid-benektelsen og antivaksinebevegelsen spiller faktisk en like stor rolle i moderne fascistpolitikk som antisemittismen gjorde på 1920- og 1930-tallet, med slående likheter med nazikampanjen mot «jødisk fysikk».
Leo Trotskij, den store medlederen av Den russiske revolusjonen, rettet i juni 1933, bare måneder etter Hitlers maktovertakelse i Tyskland, oppmerksomhet på det faktum at selv i en tid med rask teknologisk utvikling kan samtidig de mest tilbakestående forestillinger blomstre. I en kommentar til denne motsetningen mellom vitenskapelige framskritt og sosial tilbakeståenhet midt under kapitalismens dødspine, skrev Trotskij:
I dag, ikke bare i småbønders mørke hjem, men også i byenes opplyste skyskrapere, lever ved siden av det tjuende århundre også det tiende eller det trettende. Hundre millioner mennesker bruker elektrisitet og tror fortsatt på tegns magiske kraft og åndeutdrivelser. Paven i Roma kringkaster over radio om den mirakuløse forvandlingen av vann til vin. Filmstjerner oppsøker medier. Piloter som styrer luftas mirakuløse maskiner, skapt av menneskets geni, bærer amuletter på deres gensere. Hvilke uuttømmelige reserver de besitter av mørke, ignoranse og villskap!
Et av de særegne elementer i denne nåværende epoken er at menneskehetens enorme teknologiske framskritt ikke blir forstått av en vesentlig del av befolkningen, som har blitt fratatt en elementær forståelse av den vitenskapelige metoden. Kapitalismens styringseliter forgriper seg på og dyrker denne frykten og ignoransen.
Kraften for menneskelige framskritt er likevel langt større, i den grad vitenskapen blir forankret i arbeiderklassen. Menneskehetens vitenskapelige prestasjoner er uuttømmelige, og alle problemene vi står overfor kan overvinnes. Den store barrieren er de eksisterende sosiale relasjonene, basert på det private eierskap av produksjonsmidlene, og verdens oppdeling i rivaliserende nasjon-stater.
Konflikten med antivaksineelementer er ikke en debatt innen det vitenskapelige samfunn. Det er en kamp ført av de genuine representanter for vitenskapen og alle representanter for progressiv tenkning mot ignoranse, frykt, kulturell tilbakeståenhet og de farligste formene for vår samtids politiske reaksjon.
Den marxistiske holdningen til vitenskapenes framskritt og innovasjon er fylt med tillit til menneskelig framgang. Det enorme potensialet for mRNA-teknologien selv begynner bare å anes. En rapport publisert i mai 2022 i den medisinske fagjournalen Nature bemerket: «mRNA-baserte terapier forventes å bli en kraftfull terapi for ei rekke gjenstridige sykdommer, deriblant infeksjonssykdommer, metabolske genetiske sykdommer, kreft, kardiovaskulære og cerebrovaskulære sykdommer, og flere andre.»
For at dette potensialet fullt ut kan blomstre, i parallell med blomstringen av enhver annen vitenskapelig disiplin, fordres den sosialistiske omorganiseringen av den globale økonomien, og samfunnet som helhet. Pfizer, Moderna og alle andre farmasøytiske giganter må internasjonaliseres og ombygges for å besørge gratis behandlinger for alle. Billionene som sløses vekk på krig og finansoligarkiet må beslaglegges og omfordeles for å imøtekomme sosiale behov, framfor alt folkehelsen, for å reversere klimaendringene og garantere en høy kvalitet for hele menneskehetens utdanning og levestandarder.