Hvert eneste medlem av begge Canadas palamentskamre, anført av statsminister Justin Trudeau, deltok i forrige uke i en stående applaus for nazikrigsforbryteren Yaroslav Hunka, der det canadiske parlamentets president erklærte ham som en helt.
Det har siden kommet for en dag at også Sabine Sparwasser, Tysklands ambassadør til Canada, var blant de applauderende for nazisten.
En talsmann for Tysklands utenriksdepartement bekreftet onsdag på en pressekonferanse Sparwassers deltakelse i den stående applausen for nazisten, sammen med ambassadører og diplomater fra de andre G7-landene.
Sytti-åtte-år etter Das dritte Reichs fall har en toppdiplomat, som en offisiell representant for den tyske regjeringen, applaudert et medlem av en kriminell organisasjon som spilte hovedrollen i Holocaust og i Hitlers utryddingskrig mot Sovjetunionen. Denne handlingen er resultat av en systematisk kampanje for å rehabilitere nazismen, som har pågått i mange år, som del av promoteringen av tysk militarisme på de høyeste nivå i den tyske staten.
En talsperson for det tyske utenriksdepartementet hevdet, i en bestrebelse for å nedtone betydningen av Sparwassers applaus for Hunka, at «Mr. Hunkas sanne identitet, nemlig at han var et frivillig medlem av Waffen-SS, ikke var kjent for de tilstedeværende da hans deltakelse ikke på forhånd var annonsert.»
Dette er slett ikke overbevisende. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs opptreden foran det canadiske parlamentet var en viktig politisk begivenhet som var nøye forberedt. De inviterte gjestene må bare av sikkerhetsgrunner ha blitt grundig undersøkt. Det gjelder spesielt for en «æresgjest» som Hunka, som ble utkalt ved navn og offisielt hyllet.
Selv om den tyske ambassadøren ikke på forhånd hadde blitt informert, må hun ha visst hvem Hunka var da han ble introdusert av Anthony Rota, den nå avgåtte canadiske parlamentspresidenten.
«Vi har her i kammeret i dag en ukrainsk veteran fra den andre verdenskrig, som kjempet for ukrainsk uavhengighet mot russerne, og som i dag fortsetter å støtte troppene, selv i den framskredne alder av 98 år,» sa Rota. «Han heter Yaroslav Hunka, og jeg er veldig stolt over å fortelle at han er fra North Bay og mitt valgdistrikt i området Nipissing-Timiskaming. Han er en ukrainsk helt, en canadisk helt, og vi takker ham for all hans tjeneste.»
Sparwasser visste meget vel hvem hun applauderte. Hun er en høyt utdannet toppdiplomat, og har arbeidet i ledende stillinger i Tysklands føderale utensiksdepartement i mer enn 35 år, og er velkjent med politiske og historiske anliggender – spesielt hva angår nyere europeisk og tysk historie. Før hennes diplomatkarriere var hun blant annet Forskningsassistent for europeisk integrasjon.
I en bestrebelse for å forsvare Sparwasser uttalte utenriksdepartementets talsmann at det var «et breit spekter av grupper» som under den andre verdenskrigen «motsatt seg både Wehrmacht og Den røde armé», og han refererte som et eksempel til Den polske hjemmehæren.
Alle som er kjent med den andre verdenskrigens historie vet at Den polske hjemmehæren sloss mot naziokkupasjonen og ble så godt som fullstendig utradert i Warszawa under den brutale undertrykkingen av Warszawa-oppstanden. Først etter Den røde armés seier over Wehrmacht tok individuelle krigere, referert til som «utstøtte soldater» til væpnet motstand mot Polens nye regjering, og ble støttet av Moskva.
I Hunkas tilfelle var det også fra første stund av klart at han ikke var en kriger for Den polske hjemmehæren eller noen som helst annen motstandsorganisasjon, men var en ukrainsk nazist. Ukrainerne som sloss «mot russerne» under den andre verdenskrigen (faktisk mot Sovjetunionens hær, som også inkluderte flertallet av alle ukrainere) var faktisk fascister som glorifiserte naziregimet og fortsetter å gjøre det i dag.
Hunka har beskrevet hans siste skoleår under den tyske okkupasjonen som de lykkeligste i hans liv. Han sluttet seg i 1943, sammen med 80 000 andre ukrainere, deriblant mange studenter, til SS’ Frivillige Galicja-division.
WSWS har allerede i tidligere artikler forklart at den stående applausen for et medlem av Hitlers Waffen-SS ikke var noen tilfeldighet. Dette avslører karakteren av krigen NATO-maktene fører i Ukraina mot Russland, og som de fortsetter å eskalere, støttet av de mest reaksjonære politiske krefter. Tyskland spiller i denne sammenhengen en ledende rolle.
Bare to dager før Sparwassers applaudering av Hunka lanserte Tysklands kansler Olaf Scholz en antirussisk tirade i FN, som Hitler ville vært stolt av. Kansleren understreket aggressivt at Berlin avviser fredsforhandlinger, og i Ukraina forfølger målet om å beseire Russland militært. Den tyske styringsklassen følger dermed direkte i fotsporene til sine krigs- og stormaktsmål fra den første og den andre verdenskrigen, da den også var besatt av militært å underlegge seg og bryte opp det ressursrike og geostrategisk viktige landet.
Realiseringen av disse revansjistiske målsettingene fordrer ideologisk sett en rehabilitering av nazismen. Imperialistmaktene er i Ukraina avhengige av de samme fascistkreftene som Hitlers Tyskland inngikk en pakt med under invasjonen av Sovjetunionen. Allerede i begynnelsen av 2014 orkestrerte Washington og Berlin et antirussisk kupp i Kiev, der fascistkrefter som partiet Svoboda og paraplyorganisasjonen Pravii Sektor [‹Høyre Sektor›] spilte avgjørende roller. Siden den gang har imperialistmaktene støttet og bevæpnet til tennene et regime som ærer nazikollaboratører som Stepan Bandera og Roman Zhukhovitsj, og mobiliserer hærenheter som Azov-bataljonen, som åpenlyst foreviser deres fascistsynspunkter.
Waffen-SS’ Galicja-divisjon, som Hunka tilhørte, feires også offentlig. I Lviv, som under nazistenes okkupasjon under den andre verdenskrigen var et sentrum for ukrainsk fascisme, har det årlig den 28. april siden 2010 blitt arrangert en parade til ære for SS-divisjonen. I flere ukrainske byer har gater blitt oppkalt etter Galicja-divisjonen. Ukrainas høyesterett besluttet 23. september 2020 at SS’ Galicja-divisjons symboler ikke er å assosiere med nazisme, og derfor ikke skulle forbys.
Berlin selv er også, i tillegg til Kiev, et sentrum for denne åpne rehabiliteringen av fascisme. Tysklands føderale parlament, Forbundsdagen [‹Bundestag›], hadde allerede den 27. februar 2022 sitt eget «Hunka-øyeblikk». Da Scholz den dagen, og bare tre dager etter Russlands NATO-provoserte invasjon av Ukraina, annonserte hans spesialfond – das Sondervermögen – på € 100 milliarder for Tysklands væpnede styrker, Wehrmacht, og bekjentgjorde de første tunge våpenleveransene til Kiev, var Andrij Melnyk, Ukrainas daværende ambassadør til Tyskland, en spesielt innbuden æresgjest i Forbundsdagen. Selv om Melnyk er en erklært Bandera-tilhenger, og offentlig hedrer og forsvarer Banderes morderiske arv, ble han høylytt applaudert av alle partiene representerte i Bundestag.
Den tyske regjeringens offisielle holdninger til de ukrainske nazikollaboratørene er ikke til å skille fra den Ukrainas høyesteretts posisjoner. Som respons på et parlamentarisk spørsmål fra Die Linke (Venstrepartiet) om «høyreekstremistiske manifesteringer av ukrainsk historisk politikk» uttalte den tyske regjeringen nylig at den «utrykkelig ikke aksepterer den generelle klassifiseringen av visse (historiske) grupper eller personer som høyreorienterte ekstremister, som antisemittiske, antisigøynere eller på noen annen måte rasistiske.»
«Gruppene» og «personene» nevnt i svaret på det parlamentariske spørsmålet er blant andre Bandera, Sjutsjkevytsj og Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) og Den ukrainske opprørshæren (UPA) som var under deres kommando. Begge individene var beviselig involverte i Holocaust og i massakrene av russere, polakker og ungarere. OUN-M besørget også de frivillige til Waffen-SS’ Galicja-divisjon, som Hunka var medlem av.
Denne avskyelige hvitvaskingen av naziorganisasjoner og deres uhyrlige forbrytelser, har blitt forberedt i årevis. Den høyreekstreme professoren Jörg Baberowski fra Humboldt Universität beskrev allerede i 2014 Hitler i et intervju i Der Spiegel som «ikke ondskapsfull», der han hevdet: «Hitler ville ikke at folk skulle snakke om jødeutryddelsen ved hans bord». I det samme intervjuet uttrykte Baberowski hans solidaritet med den nå avdøde naziapologeten Ernst Nolte, som på 1980-tallet offentlig hevdet at Hitlers utryddingskrig var en berettiget reaksjon på Sovjetunionen.
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, og International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), fordømte allerede den gangen offentlig denne bevisste bestrebelsen for å hvitvaske nasjonalsosialismen, og advarte for at relativiseringen av nazistenes krigsforbrytelser var innrettet for å forberede nye kriger og nye forbrytelser.
Disse advarslene har blitt dramatisk bekreftet. Styringsklassen feirer nå åpenlyst fascistkrefter, og signaliserer at den ikke vil stoppe noe for å sikre Russlands nederlag og underkastelse. Et fornyet tilbakefall til verdenskrig og barbari må forhindres. Det fordrer byggingen av en antikrigbevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, basert på et program for sosialisme.