Hele Canadas parlament – i en samlet sesjon, anført av statsminister Justin Trudeau og hans ærede gjest, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj – reiste seg fredag i forrige uke til stående applaus for Yaroslav Hunka, en 98-år-gammel ukrainsk veteran fra Adolf Hitlers Waffen SS. Waffen SS spilte en ledende rolle i utryddelsen av Europas jøder fra 1941 til 1945.

Canadas politiske etablissement samlet seg raskt rundt en dekkhistorie, som respons på utbruddet av offentlige fordømmelser dette frambrakte. Vi blir nå fortalt at hedringen av Hunka var et tilgivelig feiltrinn som Underhusets Speaker Anthony Rota helt aleine var ansvarlig for.

«Jeg har seinere blitt gjort oppmerksom på mer informasjon, som nå får meg til å angre på min beslutning,» sa Rota.

Han la til: «Ingen, verken andre parlamentarikere eller Ukrainas besøkenede delegasjon, var på forhånd klar over min intensjon, eller mine kommentarer» – der han hyllet Hunka som en ukrainsk og canadisk «helt» – «før jeg avleverte dem».

Påstanden om at Rota og Trudeau ikke var informert om Hunkas fortid er absurd. Innkallingen av parlamentets begge kamre til en samlet sesjon for å høre Zelenskyj tale var en stor politisk begivenhet, som nødvendigvis ble nøye forberedt. De som var inviterte for å høre Zelenskyj tale, enn si æret i prosedyrene rundt begivenheten, må alle ha blitt grundig vurdert for godkjenning.

Det canadiske parlamentets stående applaus for en nazist og krigsforbryter var en bevisst provokasjon. Dette kom som konkluderingen av ei uke med krigskonspirering, der Zelenskyj konfererte med USAs president Biden og andre av USAs øverste embetsrepresentanter, og med krigshissende taler holdt fra FN-podiet av Biden, Zelenskyj og Tysklands kansler Olaf Scholz.

Fredagens hendelser var det forvorpne resultatet av beslutningene som nå tas av Washington og USAs NATO-allierte for å eskalere krigen som respons på den åpenbare fiaskoen for Ukrainas mye hyllede vår/sommeroffensiv.

Biden, Trudeau og lederne av de andre NATO-imperialistmaktene snakker nå offentlig om en «langvarig krig», som de vil føre så lenge det måtte ta. Det å få påført Russland det de kaller et «strategisk nederlag» – det vil si et regimeskifte i Moskva, og landets semikoloniale underkastelse – vil kreve at de går raskt til verks for å introdusere NATO-tropper i Ukraina, og igangsette direkte konflikt med Russland.

Den stående applausen for den ukrainske SS-veteranen Hunka var ment å sende den russiske regjeringen beskjeden at det «ingen grenser» NATO-maktene ikke er beredt til å krysse.

Denne begivenheten er kulmineringen av en allianse mellom den canadiske staten og det ukrainske ytre høyre, som ble sementert i de umiddelbare etterdønningen av den andre verdenskrig, da Canada åpnet dørene for titusenvis av ukrainske nazi-kollaboratører. Dette inkluderte 2 000 veteraner, Hunka blant dem, fra den spesialopprettede Waffen SS 14. Galicja-divisjonen, som utelukkende besto av ukrainere (unntatt de øverste offiserene), og av tilhengere av begge fløyer av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN).

Ottawa – i samarbeid med Den ukrainsk-canadiske kongressen (UCC), som ble grunnlagt på regjeringens befaling allerede i begynnelsen av den andre verdenskrigen – anvendte de ukrainske fascistene som redskaper for sin politikk under den kalde krigen.

I de siste tiårene, der Canadas regjering, sammen med Washington og deres NATO-partnere, har arbeidet stadig mer aggressivt for å påsele Ukraina til NATO og EU, har alliansen med UCC og Ukrainas ytre høyre blitt stadig viktigere for Canadas utenrikspolitikk. Dette er legemliggjort i personen Chrystia Freeland, Canadas nåværende visestatsminister og finansminister. Freeland, regjeringens ledende krigshauk, har vært tilknyttet UCC siden hennes ungdom. Hennes morfar var redaktør for avisa Krakivski Visti, den eneste ukrainske avisa tillatt publisert under nazistenes okkupasjon. Den forfektet opprettelsen av Waffen SS 14. Galicja-divisjon.

Det canadiske parlamentets applaudering av Hunka er bare det mest grelle eksemplet på at opptrappingen av krigen har blitt ledsaget av en systematisk bestrebelse for å rehabilitere den ukrainske fascismen.

Stanford University, det private forskningsuniversitetet i California, besørget 29. juni den nynazistiske ukrainske Azov-bataljonen en plattform, i et arrangement sponset av Instituttet for slaviske språk og litteratur og Den ukrainske studentforeningen. Insignier assosiert med fascisme, som Azov-bataljonens offisielle logo, som bevisst er modellert etter nazistenes Wolfsangel-symbol, ble brukt til å promotere arrangementet på Stanford-campus.

Ledende medlemmer av begge den amerikanske imperialismens hovedpartier mottok i fjor høytstående soldater fra Azov-bataljonen på besøk i US Capitol i Washington D.C.

Rehabiliteringen av fascisme i forbindelse med utbruddet av imperialistisk militarisme er spesielt langt framskredent i Tyskland. Ledende akademikere, med støtte fra landets politiske elite og medieetablissement, lanserte fra og med 2014 en kampanje for å hvitvaske de uhyrlige forbrytelsene tysk imperialisme begikk i de to verdenskrigene, som inkluderte utryddelsen av seks millioner jøder og «utslettingskrigen» mot Sovjetunionen.

Relativiseringen av den tyske imperialismens forbrytelser var helt fra begynnelsen av animert av pådriveren for å gjenopplive en tysk «Weltpolitik» – en rovgrisk imperialistisk verdenspolitikk. Med Ukraina-krigen har Berlin nok en gang blottet sine hoggtenner. Militærutgiftene har eksplodert der tysk imperialisme hevder en ledende rolle i arbeidet for å underlegge seg Russland og plyndre landets naturressurser – oppgaver Berlin prøvde og mislyktes i ved to tidligere anledninger, på litt over et århundre.

De samme kapitalismens motsetninger som fører styringselitene i imperialistmaktene til å omfavne fascister og massemordere som Hunka i jakten på deres rovdyrambisjoner, driver også den eneste sosiale kraften i stand til å sette en stopper for denne galskapen: Den internasjonale arbeiderklassen, ut i revolusjonær kamp.

Arbeidere i alle land gjør opprør mot styringselitenes besluttsomhet for å få dem til å betale for krigen og finansoligarkiets berikelse, som nå resulterer i det største antallet store streiker og masseprotester på flere tiår. Den presserende viktige oppgaven er å smelte disse sosiale kampene sammen med kampen for å bygge en global antikrig-bevegelse på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalistisk program, for å sette en stopper for imperialistkrig og fascismens trussel, og for kapitalistsystemet som produserer dem.