Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kunngjorde søndag at han bytter ut forsvarsminister Oleksii Reznikov, midt under Kievs mislykkede NATO-støttede sommeroffensiv.

Kievs styrker har i løpet av de 89 dagene siden offensiven startet bare rykket fram noen få kilometer, til tross for titusenvis av ukrainske troppers død.

Washington Post rapporterte forrige måned at amerikanske etterretningsbyråer har konkludert at Kievs offensiv ikke vil nå sine hovedmål om å skyve seg igjennom russiske forsvarslinjer fram til Azov-havet, for å avskjære «landbrua» til Krim-halvøya.

Der Zelenskyj kunngjorde Reznikovs fratredelse oppfordret han til «nye tilnærminger» i gjennomføringen av krigen.

New York Times meldte, der avisa refererte til ukrainske embetsrepresentanter som uttalte seg off the record: «Ukraina vil trenge nytt lederskap der krigen nå trekker ut.»

Rustem Umerov, utnevnt til Reznikovs erstatter, er medstyreleder for Krim-plattformen, et diplomatisk initiativ grunnlagt i 2021 for å sikre internasjonal støtte til Ukrainas bestrebelser for å gjenerobre Krimhalvøya, som i 2014 ble annektert av Russland.

Utnevnelsen av Umerov, som er født på Krim, sender et signal om at Kiev, i møte med en militær fiasko, forskanser seg på målsettingen å gjenerobre halvøya. Umerov har, ikke overraskende, tette bånd til den amerikanske staten, etter å ha gått hans videregåendeskolegang på programmet Future Leaders Exchange, finansiert av det amerikanske utenriksdepartementet.

Umerov er dessuten en investeringsbankmann, et faktum som vil gi anledning til en enda mer lukrativ tilpassing mellom krigen og de internasjonale og nasjonale finansinteressene satt til å tjene på konflikten.

Reznikovs avgang fant sted mot bakteppet av ei langtrukken regjeringskrise som har vært forbundet med ei rekke korrupsjonsskandaler, som helt spesielt har implisert forsvarsdepartementet. En viseforsvarsminister og departementets innkjøpssjef ble i januar avskjediget etter avsløringer at departementet hadde betalte for mye for matforsyninger levert hærens tropper. På den tiden ble det også breit rapportert at Reznikov ville avskjediges, men han forble likevel i stillingen. Zelenskyj-regjeringen iverksatte den gangen den til da mest vidtrekkende utrenskingen siden krigen begynte i februar 2022. Nå er nok en utrensking i statsapparatet på gang.

Forsvarsdepartementet kommenterte Reznikovs avsettelse i en uttalelse til Washington Post, der det ble sagt: «Flere høytstående embetsrepresentanter i forsvarsdepartementet ble fjernet fra deres stillinger, og ble dermed gjenstand for etterforsking».

Dagen før Reznikov fikk sparken arresterte Ukrainas innenlandske sikkerhetstjeneste den ukrainske oligarken Ihor Kolomoiskyj, på mistanker om bedrageri og hvitvasking av penger. Kolomoiskyj har vært nært tilknyttet Zelenskyj under sistnevntes tidligere fjernsynskarriere, og var hans tidlige politiske støttespiller. Styrelederen av Ukrainas høyesterett ble i mai arrestert på anklager om bestikkelser. En tidligere viseminister for økonomi fikk sist fredag hans kausjon satt til $ 25 000, etter å ha blitt beskyldt for å ha feilforvaltet humanitære pengemidler.

Med mer enn $ 100 milliarder i amerikanske og internasjonale finansmidler som har strømmer inn i Ukraina har korrupsjonen vært utbredt. New York Times rapporterte at nærmere én milliard dollar i våpenleveranser hadde blitt betalt for, men ikke levert. Dette er uten tvil bare et glimt inn i krigsprofiteringen og plyndringen det ukrainske oligarkiet er involvert i, der hundretusener av ukrainske ungdommer og arbeidere blir sendt til deres så godt som sikre død i krigen. Korrupsjon er et kjennetegn for en styringsklasse og statsapparat oppstått fra den stalinistiske ødeleggelsen av Sovjetunionen i 1991, og plyndringsorgien under den kapitalistiske restaureringen som fulgte.

Rystelsene i det ukrainske forsvarsdepartementet kommer samtidig med utbredte kommentarer i amerikanske medier som forbereder den amerikanske offentligheten for at krigen vil pågå i årevis.

Max Boot skrev i en ytringskronikk i Washington Post: «Ukraina kan ha en bedre sjanse til å vinne i 2024.» Dette er samme Max Boot som mindre enn tre måneder tidligere intervjuet general David Petraeus, der generalen sa han forventet at «ukrainerne vil oppnå betydelige gjennombrudd, og vil oppnå langt mer enn de fleste analytikere forutser».

Denne gangen refererer Boot til en annen pensjonert general, US Army-brigadegeneral Mark Arnold, som erklærer at han er «mer optimistisk om utsiktene for avgjørende operasjoner neste år». Boot siterer Arnold for å si: «Jeg er fortsatt veldig skeptisk til at det vil finne sted en avgjørende kamp inneværende år, som har noen materiell effekt i retning av en ukrainsk seier. Det kan skje neste sommer, når mesteparten av manøverutstyret fra NATO ankommer Ukraina.»

I en annen spalte langs de samme linjene, i Wall Street Journal, under overskriften «Hvordan hjelpe Ukraina til å vinne utmattelseskrigen», erklærer Walter Russell Mead: «For det andre, den nåværende amerikanske strategien fungerer ikke så bra.» Han skriver videre at en «seier» vil kreve en amerikansk forpliktelse til nok en endeløs krig, og erklærer: «Om det er en utmattelseskrig, da er USA og våre partnere godt posisjonerte til å vinne. Vi trenger bare å bestemme oss, og brette opp skjortermene.»

Tidligere britisk hærgeneral Richard Barrons skriver i Financial Times, i nok en variant av dette temaet: «Ukraina kan ikke vinne mot Russland nå, men seier innen 2025 er mulig». Han fortsetter: «Ukrainas nåværende motoffensiv vil ikke kaste ut Russland – ikke at noen forventet det. Det er heller ikke sannsynlig å halvere okkupasjonsområdet før vinteren, som kan ha vært en av de mer optimistiske målsettingene. Offensiven har imidlertid vist hvordan den russiske hæren kan bli slått. Ikke i 2023, men i 2024 eller 2025.»

Generalen fortsetter: «Det vil ta Ukraina til midten av 2024 å rekonstruere et tilstrekkelig slagkraftig luftvåpen, og landet har stor mangel på det sentrale utstyret nødvendig for å rydde miner. Det å få fikset alt dette vil i det minste føre krigen inn i det neste året.»

Mark Milley, styreleder for US Army’s fellesstab, proklamerte i januar at den amerikanske planen var å «gå på offensiven for å frigjøre det russiskokkuperte Ukraina» og «å frigjøre de okkuperte områdene». Der offisielle embetsrepresentanter lovet deres støtte til det vidtrekkende målet å gjenerobre Krim og Donbass, gikk amerikanske medier til verks med proklameringen at Ukrainas våroffensiv skulle føre til russiske troppers kollaps, tilsvarende D-dag-landgangen i Normandie.

Nå, der offensiven har skapt en blodig katastrofe, forbereder amerikanske embetsrepresentanter opinionen på en flere-år-lang konflikt, der de nåværende dødstallene, i hundretusener, godt kan bli strukket ut til millioner.