Trump framstilt i retten for fire kriminalanklager knyttet til 2020-valgkomplotter

Eks-president Donald Trump ble torsdag ettermiddag framstilt for retten i det føderale tinghuset i Washington DC, der han erkjente seg «ikke-skyldig» for fire kriminalanklagepunkter relatert hans bestrebelser for å omstøte 2020-presidentvalget, som kulminerte med det voldelige angrepet på US Capitol, 6. januar 2021.

Tidligere president Donald Trump der han ankommer lufthavna Ronald Reagan Washington National Airport i Arlington, Virginia, for å gå om bord i hans fly, torsdag 3. august 2023, etter å ha møtt for en sorenskriver for opplesing av føderale anklager om konspirasjon, som hevder han konspirerte for å undergrave 2020-valget. [AP Photo/Alex Brandon]

Trump stilte i retten for sorenskriver Moxila Upadhyaya, som fastsatte vilkårene for at han kunne forbli på frifot etter hans svorne erklæring om å overholde betingelsene, i stedet for å måtte stille kausjon eller overlevere hans pass. Justisdepartementets spesialetterforsker Jack Smith, som tok ut anklagene mot Trump, forespurte ikke om kausjon, men bare en betingelse om at Trump ikke direkte kontakter noen som er et potensielt vitne i saken. All slik kontakt, med et stort antall mennesker, må gå gjennom en av Trumps egne advokater.

Tanya Chutkan, den føderale distriktsdommeren som skal håndtere straffesaken, var ikke til stede under rettsframstillingen. Men hun satte datoen 28. august for en innledende høring av saken i hennes rettssal, som er fem dager etter Republikanernes første presidentdebatt. Dommeren indikerte at hun under den høringen forventet å sette en dato for rettssaken, og antydet med det en framskyndet tidsplan som kunne føre til en rettssak en gang neste vår.

Det ville bli under eller like etter konkluderingen av primærvalgene og partisamlingene som skal avgjøre Det republikanske partiets presidentkandidat. Trump er for tiden i front for nominasjonen, med en stor ledelse på hans erklærte rivaler i meningsmålingene.

Denne siste saken er den tredje der Trump blir siktet på anklager om forbrytelser, og det er ventet at han snart vil møte en fjerde. Fani Willis, sjef for påtalemyndigheten i Fulton County (Atlanta), som har hatt tilsyn med en mer enn to-år-lang etterforsking av Trumps forsøk på å stjele presidentvalget i delstaten Georgia, har sagt hun vil presentere anklager for storjuryen før utløpet av denne måneden. Disse anklagepunktene er forventet å fokusere på Trumps forsøk på å presse Republikaneren Brad Raffensperger, justisminister og valgansvarlig [Secretary of State] i Georgia, med forlangendet at han skulle «finne» 11 780 stemmer, antallet påkrevd for å velte Demokraten Joe Bidens knappe ledelse i delstaten.

Trump har framstilt hans rettsforfølgelse som et eksempel på at justisdepartementet gjøres til «våpen», der Demokratenes Biden-administrasjon slipper løs angivelig grunnløse anklager mot den ledende potensielle opponenten for Bidens bud på gjenvalg. Trump har ikke sagt noe om innholdet i anklagene, annet enn endeløst å gjenta påstanden at 2020-valget ble stjålet av Demokratene.

Trump har dyrket bildet av seg selv som en politisk martyr. Han avviste rettens tilbud om å møte for rettsframstillingen online, og insisterte på å fly ned fra hans countryklubb i Bedminster, New Jersey, for å reise i en karavane av svarte SUV-er fra flyplassen til tinghuset for å stille opp personlig. Bare en håndfull supportere møtte imidlertid opp for å heie på ham.

Bare timer etter at tiltalen ble avsagt hadde Trump sendt ut en pengeinnsamlings-e-post til hans supportere der han hevdet han kunne risikere 561 års fengsel – et tall tilsynelatende utledet ved å legge sammen maksimalstraffen for hver eneste av de 80 føderale anklagepunktene reist mot ham i to føderale tiltaler, én for illegal besittelse og tilbakeholdelse av hemmelige dokumenter etter at han forlot embetsvervet, den andre for forsøket i 2020 på å stjele valgdelegatstemmer.

På hans proprietære sosialmedieplattform, Truth Social, la Trump til et knapt tilslørt rasistisk angrep på [det føderale området] District of Columbia, som er tungt representert av Demokratene, og med en majoritetsbefolkning av afrikaner-amerikanere, der han formante at rettssaken ble flyttet «til et upartisk Venue som politisk ikke-forutinntatte og nærliggende [delstaten] State of West Virginia!» Han skrev at Washington DC «er over 95% antiTrump» og «er nå en høyst kriminell forlegenhet for vår Nasjon og, faktisk, for Verden».

Trump vant West Virginia over Biden i 2020-valget med 68 prosent av stemmene, mens han tapte District of Columbia [DC] med enda større margin.

Ingen av de fire anklagepunktene Smith har reist er direkte knyttet til Trumps rolle i planleggingen, oppildningen til og gjennomføringen av kuppforsøket den 6. januar 2021, der formålet var å blokkere sertifiseringen av hans nederlag i valgdelegatkollegiet [Electoral College], og holde ham i Det hvite hus i fornektelse av valgresultatet og Den amerikanske konstitusjonen.

Anklagene gjelder bare ett aspekt av hans kriminelle konspirasjon for å holde seg ved makten – rekka av uredelige manøvrer klekket ut av hans advokater og rådgivere for å lage falske lister over Trump-valgdelegater fra syv delstater der Demokraten Joe Biden vant knepent, og forlede delstateres lovgivere, det føderale justisdepartementet og visepresident Mike Pence til å bistå ham med å erstatte Biden-valgdelegatene, som velgerne faktisk valgte, med disse falske valgdelegatene.

Den 45-sider-lange tiltalen innmeldt av spesialetterforsker Smith anklager ikke Trump for å forsøke å omvelte regjeringen, og for å mobilisere fascistsupportere til å gjennomføre det ved å angripe Capitol. Tiltalen antyder i stedet at Trump brakte tusenvis av voldelige kjeltringer til Washington bare for å legge mer press på Pence, som i kraft av hans rolle som president i Senatet presiderte over Kongressens fellessesjon med oppgaven offisielt å sertifisere valgdelegatkollegiets avstemming for Biden, for å få Pence til å blokkere sertifiseringen av Biden-valgdelegater i de omstridte delstatene og i stedet installere Trumps kårne.

Som bemerket av mange juridiske analytikere er Pence navngitt i tiltaleteksten mer enn 100 ganger, og hans datidige notater og edsvorne vitnesbyrd utgjør mye av bevismaterialet. Pence nektet å gjøre disse tilgjengelige for Husets spesialkomité som etterforsket 6. januar-begivenhetene, men har gjort det for spesialetterforskeren.

Dette har utløst ei rekke bitre meningsutvekslinger mellom eks-presidenten og hans eks-visepresident, uten parallell i amerikansk historie. Etter at tiltalen ble utstedt offentliggjorde Pence en uttalelse som erklærte: «Dagens tiltale tjener som en viktig påminnelse: Enhver som setter seg selv over Konstitusjonen må aldri bli president i USA.»

Trump repliserte dagen etter, der han hånet Pences presidentkampanje. «Jeg synes synd på Mike Pence, som ikke tiltrekker seg noen folkemengder, noe entusiasme eller lojalitet fra folk som, i kraft av at han var medlem av Trump-administrasjonen, burde elske ham,» skrev han på Truth Social.

Trump-apologeter, først og fremst hans advokater, har respondert på tiltalen ved å hevde at spesialetterforskeren bestreber seg for å kriminalisere ytringer, som er i strid med rettigheter fastlagt av Det første endringstillegget [The First Amendment]. Dette ble tilbakevist av Trumps tidligere justisminister, William Barr, i et intervju onsdag på CNN.

«Som tiltalen sier angriper de ikke hans rettigheter i henholdt til Det første endringstillegget. Han kan si hva enn han vil. Han kan til og med lyve,» sa Barr. «Han kan til og med fortelle folk at valget ble stjålet, selv om han visste bedre. Men det beskytter deg ikke fra å gå inn i en konspirasjon. Alle konspirasjoner involverer ytringer, og all svindel involverer ytringer.»

Kommentarene fra Pence og Barr var uten tvil mer kritiske av Trump enn uttalelsene utstedt av kongressdemokrater.

Senatets majoritetsleder Charles Schumer og Husets minoritetsleder Hakeem Jeffries utstedte en fellesuttalelse der de sa den siste tiltalen «illustrerte i sjokkerende detalj at den dagens vold var kulmineringen av en flere-måneder-lang kriminell konspirasjon ledet av den tidligere presidenten for å trosse demokrati og omstøte det amerikanske folkets vilje.»

De var tause om det faktum at tiltalen ikke holder Trump ansvarlig for 6. januar-hendelsene, og at den ikke med ett ord nevner hans mange erklæringer, gjennom hele året fram til valget, om at han ikke ville akseptere valgresultatet dersom han tapte. Tiltalen, som selv om den truer Trump med betydelig fengslingstid dersom han blir dømt skyldig, unngår hans mest alvorlige og politisk betydningsfulle forbrytelser, framfor alt hans bestrebelser for å etablere et presidentdiktatur.

Det hvite hus sa, for deres del, ingenting om tiltalen.

Uansett utfallet av den juridiske prosessen vil det ikke bli noen seriøs kamp fra Demokratene mot Trump og det stadig mer fascistiske Republikanske partiet. Praktisk talt hver eneste leder av Republikanere i Representantenes hus fordømte tiltalen i de mest heftige ordelag, og antydet sågar at spesialetterforsker Smith selv burde tiltales, for å ha tatt ut anklager mot Trump.

Men likevel er dette det partiet Biden sedvanlig tiltaler som hans venner og kolleger, og søker å få involvert i to-parti-kollaborering for å fremme amerikansk imperialismes og det styrende finansaristokratiets interesser.

Loading