New York Times har siden januar i år publisert dusinvis av artikler som hevder at Ukrainas «våroffensiv» ville bli et avgjørende vendepunkt i krigen med Russland. Men denne offensiven, nå seks uker gammel, har blitt en fiasko. Der ukrainske styrker ikke på noe punkt langs frontlinjene har brutt gjennom Russlands hovedforsvarslinje, har imidlertid titusenvis av deres tropper omkommet.

Dette er den konteksten der New York Times publiserte, for så raskt å redigere en artikkel som presenterer en realistisk, og derfor det reineste mareritt av en skildring av de ukrainske troppenes status, som lite mer enn kanonfôr og «tvunget inn i kamper» for å møte en så godt som sikker død.

Begravet på side A9, og ikke referert på forsiden av den trykte utgaven, står den omfattende og detaljerte rapporten om Ukrainas offensiv, med tittelen «Utarmede tropper, upålitelig ammunisjon: Kyivs hindringer i øst». Den inkluderte en undertittel som beskrev offensiven som en «gruelig stillstand».

Med tilsvarende liten framheving ble samme artikkelen publisert i nettutgaven dagen før, under tittelen «Slitne soldater, upålitelig ammunisjon: Ukrainas mange utfordringer».

Artikkelen presenterte Ukrainas offensiv som en blodig fiasko, der ukrainske styrker har lidd massive krigstap, som deretter blir erstattet med eldre rekrutter som blir «tvunget» til å slåss.

Artikkelen dokumenterte tre nye, tidligere ikke avdekkede åpenbaringer:

• Det finnes en enhet i Ukraina med en rate for krigstap på «200 prosent», som betyr at alle enhetens medlemmer ble drept eller skadet, for å erstattes med nye rekrutter, som alle i sin tur ble drept eller skadet.

• Ammunisjon levert Ukraina er ofte så gammel at den regelmessig skyter feil eller detonerer utilsiktet, og skader soldater.

• Etter at unge tropper er drept i kamp blir de typisk erstattet med langt eldre individer, et tegn på at Ukraina er i ferd med å gå tomt for tropper i kampdyktig alder.

En journalist som avdekker slike fakta basert på førstehåndsrapportering ville vanligvis proklamere hver og én av dem et «scoop», og gå til Twitter for å publisere dem.

Men New York Times’ metode er den begravde ingressen, der man tar disse potensielt eksplosive avsløringene og plasserer dem i en artikkel langt inne i avisa, og raskt fjerne dem fra forsiden av avisas nettutgave.

I dette tilfellet var bare det å begrave disse åpenbaringene imidlertid ikke tilstrekkelig. Det var nødvendig å skrubbe dem.

Det første snapshot av artikkelen ble fanget av archive.org kl. 05:32 Eastern Time. I løpet av de påfølgende 24 timene ble ei rekke vesentlige endringer implementert, uten noe offentlig varsel, der alle de tre faktaene presentert ovenfor var skrubbet.

Den initielle versjonen av artikkelen publisert på nettet inneholdt et avsnitt som fastslo at Ukraina bare oppnådde «små territorielle gevinster» til en «overdimensjonert kostnad». Den fortsatte med følgende sitat:

«Vi bytter våre folk for deres folk, og de har flere folk og mer utstyr,» sa én ukrainsk kommandant for en tropp som hadde lidd rundt 200 prosent krigstap siden Russland lanserte landets fullskala invasjon i fjor.»

Dette avsnittet ble revidert som følger:

«Vi bytter våre folk for deres folk, og de har flere folk og mer utstyr,» sa én ukrainsk kommandant for en tropp som har lidd rundt [sic] tunge krigstap siden Russland lanserte landets fullskala invasjon i fjor.»

I dette tilfellet ble «200 prosent» erstattet med «tunge» (riktignok på en så forhastet måte at det foregående ordet, «rundt», ble stående). Under slaget ved Normandie, der 156 000 soldater gjorde landgang, ble anslagsvis 10 000, eller 6 prosent av styrken, drept eller skadet, i det som typisk ville beskrives som «tunge» krigstap.

Som kontrast, originalspråket impliserte at hele enheten ble drept eller såret, deretter erstattet, og helheten av erstatningsenheten ble igjen drept eller såret.

Dette er svimlende tall, kanskje totalt uhørt siden den første verdenskrig, om engang da. Heller enn å forklare det fjernet Times det ganske enkelt fra dokumenteringen, for aldri igjen å bli sett av Times’ lesere.

Modifiseringene fortsatte. Den neste (bokstavelig talt) eksplosive avsløringen i artikkelen var uttalelsen at ammunisjon som blir sendt til Ukraina, ofte for å rydde ut imperialistmaktenes utløpende våpenlagre, regelmessig kunne eksplodere når ukrainske tropper håndterer den. Artikkelen lød opprinnelig slik:

Ammunisjon er, som alltid, en mangelvare, og det er en blanding av ammunisjonstyper sendt fra forskjellige land. Dette har tvunget ukrainske artillerienheter til å bruke mer ammunisjon for å treffe deres mål, siden nøyaktigheten varierer mye mellom de forskjellige artillerigranatene, sa ukrainske soldater. Noen av de eldre granatene og rakettene sendt fra utlandet ødelegger dessuten utstyret deres, og skader soldater. «Dette er et enormt problem», sa Alex, en ukrainsk bataljonkommandant.

Den siste setningen ble modifisert til å lyde som følger:

Noen av de eldre granatene og rakettene sendt fra utlandet ødelegger dessuten utstyret deres, og skader soldater. «Dette er et veldig stort problem nå», sa Alex, en ukrainsk bataljonkommandant.

Moderne artilleriammunisjon har vanligvis en holdbarhet på fra 10 til 15 år. Etter den tiden blir det farlig å operere med ammunisjonen, som har tilbøyelighet for å skyte feil, og utilsiktet detonere.

Raten for «eldre» og muligens utgått ammunisjon som skyter feil og utilsiktet detonerer, er tilsynelatende et «enormt» problem for ukrainske tropper. I det minste var det sånn, inntil problemet ble nedgradert til å være «veldig stort» av Times-redaktørene, igjen uten noen forklaring.

Artikkelen fortsatte:

Men andre ukrainske formasjoner andre steder på fronten har hatt problemer med å fylle deres rekker med soldater av den kaliber som er i stand til å gjennomføre vellykkede skyttergravsangrep, gitt at månedsvis med kamper har utmattet dere rekker. Nye erstattere er ofte eldre rekrutter som ble tvunget inn i kamper.

Denne artikkelen erstatter denne linja med følgende:

Men andre ukrainske formasjoner andre steder på fronten har hatt problemer med å fylle deres rekker med soldater av den kaliber som er i stand til å gjennomføre vellykkede skyttergravsangrep, gitt at månedsvis med kamper har utmattet dere rekker. Nye erstattere er noen ganger eldre rekrutter som ble mobilisert.

I stedet for at erstattere for troppene som ble drept «ofte» er eldre rekrutter, er de nå «noen ganger» eldre rekrutter. Forøvrig, i stedet for å bli «tvunget inn i kamper», er troppene nå «mobilisert».

Det følgende avsnittet besørger kontekst til det som beskrives:

«Hvordan kan man forvente at en 40-åring skal være en god infanterisoldat eller maskingeværskytter?» spurte den ukrainske kommandanten for en tropp som hadde tatt dusinvis av krigstap. Ungdom betyr ikke bare bedre fysisk dyktighet, men yngre soldater har mindre tilbøyelighet til å stille spørsmål ved ordrer.

Med andre ord er det «ofte» slik at soldatene «tvunget inn i kamp» nærmer seg de middelaldedes rekker, og forøvrig «stiller spørsmål ved ordrer» når de blir fortalt å utføre selvmordsangrep.

Endringene i denne artikkelen er et mikrokosmos av amerikanske media som rapporterer om krigen. Ukraina-krigens grufulle, blodige fiasko blir systematisk renset, der visse tema klart er tabu, og i mange tilfeller fullstendig fjernet fra media.

For bare å referere ett eksempel, et søk med begrepet «Ukrainas verneplikt» i den offentlig tilgjengelige databasen over AP-nyhetsbilder gir bare fem resultater, og alle av dem omhandler verneplikt i Russland.

Selv om Ukraina har hele sin befolkning i kampdyktig alder [‹prime-age›] under våpen, ser det ut til at amerikanske medier har en intern kode som ikke tillater disse bildene av rekruttering og mobilisering å formidles til befolkningen.

Times-spaltisten Bret Stephens funderte for bare en måned siden om offensiven brakte Russland et «knusende og umiskjennelig nederlag», mens Washington Post-spaltisten Max Boot siterte general David Petraeus som uttalte at han forventer at «ukrainerne vil oppnå signifikante gjennombrudd og få utrettet langt mer enn de fleste analytikere nå forutsier».

Offensiven har resultert i noe ganske annet: Et mareritt i en størrelsesorden av den første verdenskrig, der hele enheter blir utslettet, erstattet med vernepliktige, som utslettes igjen, for at de påfølgende deretter blir fortalt å angripe godt forsvarte forskansede skyttergraver.

World Socialist Web Site karakteriserte i september i fjor de tiltakende oppfordringene i amerikanske media og det politiske etablissementet om at de ukrainske styrkene måtte gå på offensiven mot godt forsvarte forskansede russiske skyttergraver, med følgende ord:

Menneskeliv betyr ingenting for krigshisserne i Washington eller deres marionetter i Kiev. ... Ukrainske ungdommers liv, mange av dem innrullerte vernepliktige, blir sløst vekk, bare som kanonfôr, eller for å bruke uttrykket foretrukket av Leo Tolstoj, «kanonkjøtt».

Disse advarslene er bekreftet i all deres skrekk og gru.