Valget av Robert Sesselmann, kandidaten til ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD), til kommunestyreleder, Landrat, i Landkreis Sonneberg i Bundesland Thüringen, setter søkelys på den voksende fascistfaren i Tyskland. Nitti år etter at Hitler inntok makten, inntar en representant for et parti som bagatelliserer Det tredje rikets forbrytelser og består av åpne fascister, det utøvende forvaltningsansvaret i et kommunestyre for første gang siden 1945.

Hva skjedde? I søndagens omvalg vant Sesselmann med 52,8 prosent av stemmene, mot Robert Köppel, kandidaten til Den kristelig-demokratiske union (CDU), som fikk 47,2 prosent, og i tillegg ble støttet av Sosialdemokratene (SPD), Die Grünen (De grønne) og Die Linke (Venstrepartiet). Valgdeltakelsen var på 59,6 prosent.

Scenarioet kan gjenta seg i andre valg til kommunestyreledere og borgermestere i ukene og månedene som kommer. På Landkreis-nivå er det ytre høyre nå den sterkeste politiske kraften i det østlige Tyskland (utenom Berlin), med 32 prosent oppslutning, og den nest sterkeste i Tyskland som helhet, med rundt 20 prosent oppslutning. Åpenbart oppildnet av valgsuksessen har Björn Höcke, Bundesland Thüringens fascistleder, allerede satt seg selv i spill som AfDs mulige kandidat til forbundskansler i et framtidig valg.

De etablerte partiene reagert i deres første uttalelser med en blanding av advarsler, gjensidige beskyldninger og tildekking av deres egne spor. Georg Maier, Thüringens innenriksminister og SPD-styreleder, kalte resultatet et «demningsbrudd» og et «alarmsignal for alle demokratiske krefter». Styreleder for Die Grünen kalte resultatet «forstemmende», og likeledes «en advarsel til alle demokratiske krefter».

Mens Thüringens ministerpräsident Bodo Ramelow (Die Linke) nedtonet Sesselmanns suksess som et «demokratisk valg», skrev Die Linkes leder Martin Schirdewan på Twitter: «Usikkerheten vokser og det ytre høyre koker sin brune [fascist-] suppe på den,» men den føderale koalisjonsregjeringen har «ikke hatt mot til å legge seg ut med de rike» og «har gitt etter i kulturkrigen». Framfor alt ville Kristelig-demokratene (CDU/CSU) og Fri-demokratene (FDP) «rulle ut den røde løperen» for AfD «ved å overta deres slagord & politikk».

Schirdewan avslører dermed mer om hans eget partis høyreorienterte karakter og den rollen det selv spiller i framveksten av AfD enn hva han kanskje selv forsto. For det første støttet Die Linke i omvalget, som alle de andre partiene, den høyreorienterte CDU-kandidaten Köppel, og bidro dermed – for å bruke Die Linke lederens ord – til å «rulle ut den røde løperen» for AfD og besørge næring til partiets høyreekstreme agitasjon og politikk.

Dessuten er det nettopp i Thüringen i ferd med å bli klart at også Die Linke presser gjennom de «rikes» interesser, og dermed skaper den fortvilelsen og frustrasjonen som de høyreekstreme utnytter. Die Linkes forgjengerorganisasjon PDS [o. anm.: Partei des Demokratischen Sozialismus; som i sin tur oppsto fra SED, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, det stalinistiske regjeringspartiet i DDR] gjeninnførte for 32 år siden kapitalismen i Øst-Tyskland, og siden har Die Linke gjentatte ganger vært involvert i høyreorienterte kapitalistregjeringer. For tiden leder partiet en minoritetsregjering i Bundesland Thüringen sammen med SPD og Die Grünen, som beslutter og gjennomfører sine sosiale angrep med støtte fra Kristelig-demokratene (CDU).

Resultatet er en sosial katastrofe. Thüringen er en av Tysklands fattigste Bundesländer. Ifølge en Bertelsmann-studie er nesten ett av fire barn, og én av tre unge voksne, truet av fattigdom. I 2021 utgjorde det 76 770 barn (23,7 prosent) og 42 853 unge voksne i alder fra 18 til 25 år (34,1 prosent).

Landkreis Sonneberg er spesielt berørt av dette. Ifølge data som Zeit Online «eksklusivt har innhentet fra den føderale arbeidsetaten, Bundesagentur für Arbeit, og analysert» er Sonneberg rangert som 621 av alle 636 mellomstore byer i landsdekkende lønnsrangeringer. De nåværende lønningene til personer som bor i Sonneberg og er heltidsansatte og underlagt innbetaling av trygdeavgift, er € 795 [NOK 9 412] under den gjennomsnittlige tyske månedslønna. Samtidig har gapet mellom topp- og lavtlønnede de to siste tiårene fortsatt å øke.

I kontrast til på 1930-tallet er ikke AfDs valgsuksesser resultatet av en fascistisk massebevegelse. Ifølge de aktuelle Deutschlandtrend-målingene gjennomført av kringkasteren ARD er bare i underkant av en tredjedel av de potensielle AfD-velgerne «overbeviste» av partiet; 67 prosent av de spurte stemte på AfD «fordi de er skuffet over de andre partiene». Det sier ganske mye om den høyreorienterte karakteren til de etablerte partiene at AfD, som er militaristisk inn til beinet, og til og med mottar antikrig-stemmer fordi de kritiserer NATO-krigen mot Russland.

Det faktum at AfD vant valget i Landkreis Sonneberg hovedsakelig på grunnlag av proteststemmer, endrer ingenting ved det dramatiske i situasjonen. Foruten forskjellene med 1930-tallet – da styringsklassen brakte Hitler til makten for å forberede for verdenskrig, og for brutalt å undertrykke arbeiderbevegelsen – finnes det også farlige paralleller.

«Om de regjerende elitenes konspirasjon i 1933 var basert på en eksisterende fascistisk bevegelse, er det i dag omvendt. AfDs framvekst er resultatet av en slik konspirasjon. Fenomenet kan ikke forstås uten å undersøke rollen til regjeringen, statsapparatet, partiene, media og ideologene ved universitetene, som baner vei for partiet», skrev Christoph Vandreier, styreleder for Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, i hans bok fra 2018 Warum sind sie wieder da?   [Hvorfor er de tilbake? Historisk forfalskning, politisk konspirasjon og fascismens retur i Tyskland – boka er også å få kjøpt på engelsk med tittelen Why are they back?] 

Boka, som også har fått internasjonal oppmerksomhet, viser i detalj hvordan alle de etablerte partiene, fra CDU/CSU til Die Linke, systematisk har skapt de sosiale, ideologiske og politiske forutsetningene for AfDs framvekst de siste årene, og har integrert det høyreekstreme partiet inn i det politiske systemet, og selv har tatt i bruk store deler av partiets program.

Og den forklarer at gjenopplivingen av tysk militarisme og fascisme i siste instans har de samme objektive årsakene som i forrige århundre. «Den globale kapitalismen har ikke løst noen av problemene som på 1930-tallet førte til katastrofe. Alle de sosiale, økonomiske og geopolitiske motsetningene bryter ut igjen, med makt», skrev Vandreier.

Med dannelsen av den første Landes-regjeringen med deltakelse av Hitlers NSDAP (Nazi-partiet) spilte Bundesland Thüringen allerede i 1930 en sentral rolle i nazistenes framvekst. I dag er den føderal delstaten igjen et sentrum for høyrekonspirasjonen på innsiden av statsapparatet. Her er bare noen av de viktigste faktaene.

CDU og FDP valgte 5. februar 2020 Thomas Kemmerich til ministerpresident i Thüringen, med det høyreekstreme AfDs stemmer. Som resultat av ei internasjonal bølge av forargelse ble Kemmerich tvunget til å trekke seg, og Ramelow ble gjenvalgt. Men den bevisste styrkingen av AfD fortsatte under mindretallsregjeringen sammensatt av SPD-Die Linke-Die Grünen.

Bare få dager etter hans gjenvalg slo Ramelow seg selv sammen [engelsk tekst] med høyrefløy ekstremistene. Med sin egen stemme hjalp han AfD-kandidaten Michael Kaufmann inn i embetet som visepresident for Thüringens delstatsparlament, der Landtag, og skrøyt offentlig av det. Han hadde «veldig fundamentalt bestemt seg, også med min stemme, å rydde vei for den parlamentariske deltakelsen som må billiges hver parlamentariske gruppe», skrev han på Twitter.

Siden den gang har Die Linke, SPD, Die Grünen, CDU og FDP samarbeidet tett med fascistene, som et blikk på parlamentskomitéene viser. For eksempel ledes Komitéen for økonomi, vitenskap og digitalt samfunn av AfD-mannen Dieter Laudenbach (hans stedfortreder er Kemmerich). Andre organer ledet av AfD er Komitéene for migrasjon, justis og forbrukervern, og for miljø, energi og naturvern. De respektive komiténestlederne rekrutteres fra SPD og Die Grünen. AfD stiller på sin side med nestlederen i Fengselskommisjonen (en underkomité av begjæringskomitéen) som ledes av Die Linke.

Omvalget i Landkreis Sonneberg som gjorde Sesselmann til Landrat var selv del av denne høyrekonspirasjonen. Programmet til CDU-kandidaten Köppel, som ble støttet av Die Linke, SPD, Die Grünen og FDP, skilte seg knapt i innhold fra AfD-representantens. Betegnende nok ble Köppel også støttet av Hans Georg-Maaßen, den høyreekstreme tidligere sjefen for den innenlandske hemmelige etterretningstjenesten Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV), Det føderale kontoret for forfatningens beskyttelse, en figur som ved de siste Bundestag-valgene selv var CDU-kandidat for Thüringens Kreisverbände Schmalkalden-Meiningen, Hildburghausen, Suhl og Sonneberg (!).

Maaßen står som ingen andre for de høyreekstreme konspirasjonene inne i statsapparatet. Som sjef for Verfassungsschutz fra 2012 til 2018 spilte han en nøkkelrolle i å beskytte høyreekstreme terroristnettverk innen politiet, militæret og etterretningstjenesten, og i å slå ned på venstreorienterte. Han var blant annet direkte ansvarlig for at SGP ble inkludert i den hemmelige etterretningstjenesten årsrapport som et «venstreekstremistisk parti» og et «overvåkingsobjekt» fordi det agiterer mot «påstått nasjonalisme, imperialisme og militarisme» og fører kampanje for et «demokratisk, egalitært og sosialistisk samfunn».

Valget av AfD vil ytterligere framskynde samarbeidet mellom de etablerte partiene og det ytre høyre. Reaksjonen til Dominik Sauerteig, SPD-overborgermester i den nærliggende Kreisstadt Coburg, er betegnende. Han var «av den oppfatning» at det «ikke var for ham, i hans stilling, å kommentere flertallsbeslutningen til de suverene innbyggerne i Landkreis Sonneberg, eller sågar å skjelle ut velgerne der», skrev han på Facebook. Hva angår de felles anliggender til byen Coburg og Landkreis Sonneberg, sa han han ville «orientere Sesselmann på en veldig konkret måte om hans ansvar for regionens innbyggere».

Arbeidere og unge som blir frastøtt av AfDs framvekst og styringselitens feige og servile samspill med fascistene, må de siste årenes erfaringer trekke de nødvendige politiske konklusjonene. Det eneste partiet som konsekvent slåss mot framveksten av den ekstreme høyresiden og gjenkomsten av fascisme og militarisme i Tyskland og internasjonalt, er Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party.

Byggingen av SGP og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) som et nytt revolusjonært masseparti for den internasjonale arbeiderklassen er på dagens orden. Historiens viktigste lærdom er at kampen mot fascisme og krig krever kamp mot deres årsak, kapitalismen, og mot alle partier som forsvarer dette bankerotte systemet. Det krever den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk program.