Dette essayet fikk WSWS tilsendt fra Maxim Goldarb, styreleder for partiet Unionen av venstrekrefter (For en ny sosialisme), som har blitt forbudt av Zelenskyj-regjeringen fordi det opponerer mot USA-NATO-stedfortrederkrigen i Ukraina mot Russland.
Et uavhengig rettsvesen er et av de fundamentale karaktertrekkene og prinsippene i det borgerlige demokratiet. Så langt tilbake som på 1700-tallet skisserte Charles Montesquieu klart og tydelig separasjonen av statens tre maktgreiner: Den lovgivende, den utøvende og den juridiske, og argumenterte for at hver enkelt av dem måtte være uavhengig av de to andre.
Ethvert regime som bestreber seg for å bli diktatorisk gjør på sin side først og fremst forsøk på å ødelegge rettsvesenets uavhengighet.
Rettsvesenet i Ukraina har i løpet av de 10 siste årene gjennomgått fire kardinalreformer, utallige endringer, og dommere har blitt gjort til gjenstand for endeløse attester og resertifiseringer, oppsigelser, rotasjoner og til og med forfølgelse. Myndighetenes forsøk på å ødelegge restene av juridisk uavhengighet, og fullstendig få underlagt seg rettsvesenet, har nådd sitt klimaks under Volodymyr Zelenskyjs presidentskap.
Zelenskyj forsøkte tilbake i 2021 å ta kontroll over Ukrainas forfatningsdomstol (CCU), et rettsorgan som evaluerer presidentens og parlamentets beslutningers konstitusjonalitet. Forfatningsdomstolen erklærte i 2020 den juridiske reformen som ble initiert av Zelenskyj og deretter vedtatt av Ukrainas parlament Verkhovna Rada, for å være delvis forfatningsstridig. CCU erklærte også flere artikler i loven «Om forebygging av korrupsjon» for å være forfatningsstridige. Alt dette provoserte fram harme fra Zelenskyjs side, og trusler fra hans presidentkontor mot forfatningsdomstolens dommere.
Presidenten har ikke myndighet til å avskjedige dommere fra forfatningsdomstolen (CCU). De skal angivelig være uavhengige, og beslutninger om tidlig terminering av dommernes fullmakter fattes kun av forfatningsdomstolen selv, i de få tilfellene som er uttrykkelig fastsatt i Konstitusjonen.
For å få fjernet dommere fra forfatningsdomstolen, som ikke var under hans kontroll, utstedte imidlertid presidenten i mars 2021 et dekret der han bestrebet seg for å avskjedige Alexander Tupitskyj, forfatningsdomstolens styreleder, og dommer Alexander Kasminin. Samtidig utstedte Zelenskyj et dekret som kansellerte presidentdekretene fra 2013, hvorved disse dommerne i samsvar med Konstitusjonen ble utnevnt til dommere i forfatningsdomstolen. Dette overskred kriminelt hans fullmakter, og overtrådte på det groveste landets lov.
Illegaliteten av slike handlinger fra Zelenskyjs side var så åpenbar og blatant at Høyesterett erkjente dem som illegale og kansellerte de relevante dekretene.
Som gjengjeldelse for dette ble Tupitskyj, forfatningsdomstolens styreleder, på forespørsel fra aktorer fra riksadvokatens kontor den 27. mai 2022 satt på den internasjonale lista for ettersøkte, på anklager om – tenk det! – en angivelig ulovlig utreise fra Ukraina i mars 2022, selv om det overhodet ikke er noe legalt grunnlag for en slik siktelse.
Selve ordlyden i de grunnløse anklagene mot forfatningsdomstolens styreleder vitner om myndighetenes åpenbare involvering i denne saken om dommerens illegale forfølgelse. Det er klart at Zelenskyj-regjeringen forsøkte å skape en presedens for å intimidere enhver annen ukrainsk dommer som skulle prøve å gå imot presidenten.
Forfatningsdomstolens arbeidet ble i 2022 faktisk blokkert. Og ingen, verken Ukrainas innbyggere eller dem som ville anlegge konstitusjonelle ankesøksmål, kan nå faktisk anvende deres rett til å forespørre forfatningsdomstolen om å kontrollere presidentdekreters og de parlamentariske lovenes konstitusjonalitet.
I et enda mer ekstremt tilfelle angrep myndighetene Kievs administrative distriktsdomstol (OASK), der dommerne motsatte seg å skulle opptre som tjenere for presidentens kontor. OASK var domstolen ansvarlig for å vurdere lovligheten av handlingene til statens høyeste embetsrepresentanter, inkludert presidenten.
Følgelig opphevet den administrative distriktsdomstolen (OASK) i sin tid vedtaket om å øke strømprisene; erklærte det ulovlig å øke prisen på gass for befolkningen; kansellerte beslutningen om å ombenevne Kievs hovedgater Moskovsky Prospect og General Vatutin Aveny til henholdsvis Stepan Bandera Aveny og Roman Sjukhevytsj Aveny, til ære for lederne av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN), som under den andre verdenskrig kollaborerte med nazistene; utpekte SS «Galicia»-divisjonens symboler og insignier som nazi-symboler; og traff mange andre beslutninger som for myndighetene var kritikkverdige.
Deretter stemte det ukrainske parlamentet, Verkhovna Rada, 13. desember 2022 for presidentens kontors to framlagte lovforslag: Nr. 5 369, om avviklingen av Kievs administrative distriktsdomstol (OASK), og Nr. 5370, om etableringen i stedet av Kiev bys administrative distriktsdomstol. På denne måten eliminerte presidenten og parlamentet rett og slett en uavhengig, åpenbart brysom, domstol.
Kiev bys administrative distriktsdomstol, opprettet av den nye loven, har enda ikke begynt sitt arbeid. Som resultat blir borgerne i praksis benektet anledningen til å anke beslutninger fattet av presidenten og andre høyere myndigheter, som begrenser deres rettigheter.
Forøvrig fungerer ikke lenger i det hele tatt to sentrale organer som tar beslutninger om utnevnelsen av dommere. Helt spesielt hadde Kommisjonen for dommeres høye kvalifikasjoner (HQJC) per 24. februar 2022 ikke arbeidet på 26 måneder, på grunn av endringer i lovgivningen vedtatt i november 2019.
I tillegg ble det svært viktige konstitusjonelle organet Det høye justisråd (HJC) lammet, fordi 10 av dets medlemmer trakk seg 22. februar 2022, to dager før krigens begynnelse. Rundt 60 statsfunksjoner, som HJC til sammen utførte, ble stanset. HJC er organet som er ansvarlig for utnevnelsen av dommere, og kan straffe og avskjedige dommere. Nesten hele rettsvesenet er i dette organets hender.
Årsaken til den kollektive oppsigelsen av 10 medlemmer fra Det høye justisråd (HJC) var Zelenskyj-regjeringens opprettelse av et organ kalt Etikkrådet. Dette var visstnok utformet for å fastslå at en kandidat til stillingen som medlem av Det høye justisråd (HJC) er i samsvar med «kriteriene for profesjonell etikk». Men halvparten av dette nyopprettede Etikkrådet består av utenlandske statsborgere, fra vestlige land. Dette ble åpent forlangt av myndighetene i USA og andre vestlige land, i et blatant forsøk på å kontrollere Ukrainas rettsvesen gjennom deres representanter i Etikkrådet.
Det høye justisråd (HJC) insisterte helt berettiget at Etikkrådets fullmakter ikke har noe konstitusjonelt grunnlag. I henhold til Konstitusjonen har andre lands statsborgere generelt sett ikke rett til å delta i dannelsen av Ukrainas offentlige myndigheter.
Myndighetene har siden krigen startet også aktivt begynt å stenge for borgernes tilgang til registeret over domstolavgjørelser, der de har gjemte seg bak konseptet «militære hemmeligheter». Statens justisforvaltning (SCA), organet ansvarlig for driften av registeret og gjenspeilingen av domstolsavgjørelsene dokumentert der, stengte 24. februar 2022 fullstendig tilgangen til registeret. Den ble gjenåpnet i juni 2022, men menneskerettighetsaktivister fant da at nesten alle de tre siste årenes straffedommer var slettet fra offentlighetens innsyn. I Kharkiv-regionen gjensto eksempelvis i rettsregisteret bare 30 avsagte dommer for 2022, og for hele 2021 bare 19 dommer. Om man skulle tro rettsregisteret utstedte alle domstolene i regionen Kharkiv (med en befolkning på mer enn 2 millioner mennesker) for hele 2020 bare fire dommer, hvilket helt åpenbart er umulig.
Menneskerettighetsorganisasjoner innmeldte 21. desember 2022 et åpent ankesøksmål til Statens justisforvaltning (SCA), der de forlangte at SCA skulle oppheve praksisen med å begrense tilgangen til dokumenter i Det forente statsregisteret over domstolsavgjørelser, og gjenopprette tilgangen til rettsregisteret over domstolsavgjørelser, og sikre rettidig innsending av saksbehandlingsdokumenter til det statlige rettsregisteret.
SCA hadde ikke myndighet til å treffe beslutninger om den åpne tilgangen til rettsregisteret bare fordi de hadde data om lokaliseringen av landets juridiske enheter – de offentlige myndighetene, så vel som landets kritisk infrastruktur. Dette er et direkte brudd på Ukrainas lov «Om tilgang til domstolsavgjørelser». Det forente statsregisteret over domstolsavgjørelser er en viktig kilde for journalister som etterforsker korrupsjonslovbrudd og maktmisbruk, som blir dobbelt farlig for landet under krigen. I tillegg er tilgangen til domstolsavgjørelser en daglig nødvendighet i virksomheten utøvd av advokater, håndhevere av lov og rett, offentlige aktivister og menneskerettighetsforkjempere.
Som resultat av dette sterke presset fra myndighetene på rettsvesenet blir det truffet mange absurde og ærlig talt illegale avgjørelser av domstolene. Folk blir for eksempel dømt for «upatriotiske og statsfiendtlige» mobiltelefonsamtaler, og alle opposisjonspartier i Ukraina ble forbudt på grunnlag av oppdiktede, likelydende domspremisser.
Domstolene har på denne måten blitt forvandlet til redskaper for undertrykkingen av demokratiske rettigheter, og av alle former for dissens. Antikrigaktivister blir helt spesielt gjenstand for å bli idømt strenge straffer. En av de mest beryktede av slike saker er historien om pasifisten Ruslan Kotsaba. Han oppfordret for flere år siden (2015) offentlig om en slutt på krigen i Donbas, og til å nekte å la seg mobilisere. Kotsaba ble dermed anklaget for forræderi og forhindring av fiendtligheter, og ble arrestert.
Han tilbrakte 524 dager i varetektsfensel. Ved byrettens avgjørelse i Ivano-Frankivsk ble han dømt til 3,5 års fengsel, og først løslatt etter påtrykk fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.
Denne systematiske ødeleggelsen av et uavhengig rettsvesen i Ukraina, støttet av NATO-maktene, er nok en klar tilbakevisning av løgna om at krigen i Ukraina mot Russland føres «til forsvar for demokratiet».