En av de største massedemonstrasjonene mot den polske regjeringen siden stalinismens sammenbrudd og kapitalismens restaurering i 1989 fant sted i Warszawa søndag 4. juni. Observatører snakket om opptil en halv million demonstranter i Warszawa, en by med en befolkning på 1,76 millioner. Mange kom tilreisende fra hele Polen til hovedstaden, for å delta i demonstrasjonen.
Hovedårsaken til protestene var det regjerende høyreekstreme Lov og rettferdighetspartiets (PiS) nylig vedtatte lov, som opprettet en Spesialkommisjon mot russisk innflytelse. Denne «kvasidomstolen», helt utenfor parlamentarisk kontroll, skal etterforske landets politikere med tilbakevirkende kraft fra 2007 til 2022. Helt i stil med de antikommunistiske og antisovjetiske McCarthyist-høringene i Washington på begynnelsen av 1950-tallet, skal «Spesialkommisjonen mot russisk innflytelse» holde offentlige høringer. Dersom det blir fastslått «innflytelse» kan tiltalte bli bøtelagt og utestengt fra å inneha politiske verv i opptil 10 år.
Loven kommer i hakk i hæl på de facto avskaffelsen av et uavhengig rettsvesen, skrotingen av parlamentets fullmakter og et storstilt angrep på demokratiske rettigheter som tilgangen til abort og en reell ytringsfrihet, og representerer en ytterligere eskalering av PiS’ bestrebelser for å etablere et diktatorisk styre.
Det kommer samtidig med framskredne diskusjoner om at Polen åpent kan intervenere i NATO-krigen med Russland i Ukraina. PiS har rettferdiggjort loven som essensielt nødvendig for å ivareta landets «nasjonale sikkerhet».
Protesten ble framfor alt organisert av det største opposisjonspartiet «Platforma Obywatelska» (PO, Borgerlig Platform) under partileder Donald Tusk. Partiet anser loven som et angrep på partiet PO og Tusk helt spesielt, og forut for de nasjonale valgene kommende høst.
De protesterende kom hovedsakelig fra urbane middelklassesjikt, og videoopptak av demonstrasjonen viste et hav av polske nasjonalflagg, så vel som EU-flagg og ukrainske flagg. Protestene inkluderte imidlertid også mange unge mennesker, og noen bar plakater som tok opp sosiale anliggender, eksempelvis den høye inflasjonen, som er på over 18 prosent. Andre forlangte retten til selvbestemt abort.
Det er utvilsomt en voksende sosial misnøye i den polske befolkningen, og harme mot den høyreorienterte Lov og rettferdighetsparti (PiS)-regjeringen og dens angrep på demokratiske rettigheter. Denne sosiale og politiske misnøyen avledes imidlertid av PO-opposisjonen inn i høyreorienterte, militaristiske kanaler.
PO tidsbestemte protesten til å sammenfalle med 34-årsmarkeringen for 1989-valget. Lech Wałęsa, tidligere leder av Solidarność-bevegelsen, og Polens første president etter 1989, talte på stevnet.
1989-valget ble umiddelbart etterfulgt av knusingen av den staliniststyrte Polens folkerepublikk og restureringen av kapitalisme, som førte til en sosial katastrofe for arbeiderklassen i Polen og hele Europa. Både PO og det høyreekstreme regjeringspartiet PiS var resultater av restaureringen. De støtter begge fullt ut NATOs krigsoffensiv mot Russland i Ukraina, og overgår hverandre i deres antikommunistiske og antirussiske agitasjon.
Polen, sammen med de baltiske statene, er NATOs viktigste frontlinjestater mot Russland. Tidligere NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen erklærte tidligere denne måneden at alliansen kunne intervenere direkte inn i konflikten militært, der han nevnte Polen og de baltiske statene spesielt. Jan Emeryk Rościszewski, Polens ambassadør til Frankrike, truet i mars med at Polen «ikke ville ha annet valg enn å gå inn i konflikten» dersom Ukraina aleine ikke med hell kunne føre krig mot Russland.
Warszawa forbereder også en massiv utvidelse av den polske hæren, til 250 000 soldater, hvilket vil gjøre den til en av Europas største hærer. Den polske hæren ønsker i tillegg å anskaffe 1 500 stridsvogner, som ville gjøre Polens hær til den tredje største stridsvognshæren i NATO. Begge det polske borgerskapets fraksjoner banker gjennom disse opprustings- og krigsplanene bak arbeiderklassens rygg.
Det høyreekstreme regjeringspartiet PiS beskylder Tusk, som var polsk statsminister fra 2007 til 2014, og var EUs rådspresident fra 2014 til 2019, for å føre «Russland-vennlig» og «Tyskland-vennlig» politikk. I virkelighetens verden jobbet Tusk som statsoverhode, som alle polske regjeringer, tett med Washington. Tusk-regjeringen spilte også en sentral rolle da USA og EU finansierte og i fellesskap organiserte det høyreorienterte kuppet i Kiev i februar 2014 mot den pro-russiske regjeringen til Viktor Janukovitsj.
Det er langvarige konflikter innen det polske borgerskapet om dets utenrikspolitikk, og spesielt om Polens relasjon til Tyskland. Begge partiene er sterkt antirussiske og arbeider tett med Washington. I motsetning til PiS, som ofte er sterkt antitysk, favoriserer imidlertid PO et tett samarbeid med EU – og framfor alt med Tyskland, som Polens økonomi er tett sammenvevd med. Tusk ble ansett som en nær alliert av den tyske kansleren Angela Merkel, spesielt under hans periode som EU-rådspresident, og ble av PiS fordømt som en «tysk kandidat».
Mens de to partene har bitre konflikter om Polens allierte og om metodene for å føre krig, er begge på krigsfot mot Russland. Faktisk er det liten forskjell mellom PO og PiS, både i valg av virkemidler og i den høyrenasjonalistiske og antirussiske retorikken.
Så seint som høsten 2022 foreslo PO selv en parlamentarisk granskningskommisjon av PiS’ energipolitikk, og hevdet den hadde vært «Russland-vennlig». PO klandrer også sitt valgnederlag i 2015, som var på grunn av partiets antisosiale politikk, på en avlyttingskandale der PiS angivelig hadde alliert seg med den russiske hemmelige etterretningen. Under parlamentsavstemmingen om spesialkommisjonen kom det rasende antirussiske utbrudd mot PiS fra opposisjonens rekker, deriblant beskyldninger som «denne loven er i Putins ånd».
Fraksjonskampene innen det polske borgerskapet og den hysteriske agitasjonen mot Russland reflekterer dype sosiale spenninger og langt framskredne forberedelser for direkte polsk intervensjon mot Russland.
Mens den nylig vedtatte loven er del av en tilspissende fraksjonskamp innen det polske borgerskapet vil dens primære målskiver være motstandere av krigen mot Russland og arbeiderklassens opposisjon. En sentral motiverende faktor for antiRussland-hysteriet, og begge partienes krighissing, er faktisk bestrebelsene for å avlede oppmerksomheten vekk fra de eksplosive klassespenningene i Polen.
Polen grenser direkte til Ukraina og har vært spesielt hardt rammet av krigens sosiale og økonomiske konsekvenser. Millioner av ukrainere flyktet til Polen da krigen begynte, hvor de ble tatt inn og huset av hundretusenvis av polske familier, for det meste for egen regning. I noen byer økte befolkningen med en fjerdedel, en tredjedel eller til og med det halve, praktisk talt over natta. Inflasjonsraten i landet er blant de høyeste i Europa, og er fortsatt over 13 prosent.
Krigen har allerede dypt destabilisert et av de mest sosialt ulike samfunn i Europa. Som et resultat av restaureringen av kapitalisme har den øverste 1 prosenten siden 1989 mer enn firedoblet deres inntekter, og ny statistikk viser en ytterligere økning av antallet euromillionærer under pandemien.
Som kontrast levde i 2020 nesten 2 millioner polakker under nivået for livsopphold, som er på 640 zloty i måneden (ca. NOK 1 652), der 1,7 millioner av dem var i arbeid. Mer enn 400 000 barn levde i dyp fattigdom. Ifølge offisielle tall levde det året totalt mer enn 41 prosent av befolkningen (15,5 millioner) i fattigdom. Under disse betingelsene forverret av koronaviruspandemiens innvirkninger, har inflasjonen forødet millioner av polske arbeidere og deres familier.
De massive militærutleggene som nå forberedes av det polske borgerskapet vil bli ledsaget av ytterligere angrep på arbeidernes levestandarder.
Den overhengende faren for en utvidelse av NATO-krigen mot Russland fra Ukraina til Polen, og over hele Øst-Europa, konfronterer arbeiderklassen i Polen og i hele regionen med oppgaven å intervenere i de politiske hendelsene, uavhengig av alle av av borgerskapets fraksjoner. Dette fordrer at det bygges en sosialistisk antikrigbevegelse av arbeidere og ungdommen i hele Europa, og internasjonalt. Vi oppfordrer våre polske lesere som er beredt til å delta i denne kampen om å kontakte WSWS.