Polen mottar Zelenskyj og forbereder direkte intervensjon i Ukraina-krigen

Ukrainas president Volodymyr Zelenskys besøk i Warszawa forleden uke gjorde framfor alt annet én ting klart: NATOs krig mot Russland i Ukraina fortsetter å eskalere – både hva angår geografisk omfang og intensitet. Polen spiller en nøkkelrolle i dette, og forbereder seg i tett koordinering med de ledende NATO-maktene på å gripe direkte inn i konflikten.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki, nummer to fra høyre, der han går sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under sistnevntes besøk i Warszawa, Polen, onsdag 5. april 2023. [AP Photo/Michal Dyjuk]

I en felles opptreden med den polske statsministeren Mateusz Morawiecki på gårdsplassen foran Warszawas kongelige slott, berømmet Zelenskyj Polens rolle som en av de største støttespillerne for krigen og ba om ytterligere våpenleveranser.

«Er det fortsatt langt til seier? Nei!» erklærte han. Han la til at man «ikke skulle stoppe ved bare solidariteten. Om kampen krever artilleri, må det besørges. Dersom seier krever stridsvogner, må deres torden høres på frontlinja, og dersom uavhengighet krever et luftvåpen, da må man ikke gruble over hvordan Russland vil reagere på fly.»

Polen er blant de første landene som leverer jagerfly til Ukraina og planlegger nå å overlevere hele landets lager av MiG-29 jagerfly til Kiev. Polens president Andrzej Duda kunngjorde dette etter et møte med Zelenskyj. Han sa hans land allerede hadde levert Ukraina åtte jagerfly og forbereder seks nye MiG-29 for overlevering. Han sa Warszawa vil være «i en posisjon i framtiden til å overlate hele MiG-flåten» på rundt 30 fly til det ukrainske luftvåpenet, «forutsatt at NATO-allierte er enige».

Berlin godkjente torsdag den polske regjeringens anmodning om å eksportere MiG-29 jagerfly til Kiev fra det tidligere Øst-Tysklands beholdning. Den daværende koalisjonsregjeringen av Sosialdemokratene (SPD) og De grønne solgte i 2002 Polen 23 jagerfly, som (Tysklands væpnede styrker) Bundeswehr hadde overtatt fra det tidligere Øst-Tysklands Nasjonale folkearmé, Nationale Volksarmé (NVA). Det polske luftforsvaret har fortsatt rundt et dusin av dem i dag, ifølge Warszawa, og de skal nå til den ukrainske hæren.

De planlagte polske våpenleveransene er ikke begrenset til jagerfly. I Warszawa signerte den ukrainske delegasjonen ytterligere kontrakter for polske haubitsere, luftvernmissiler, troppefartøy og stridsvogner på hjul. Våpenkjøpene skal finansieres av støttefond fra EU og USA. Det ble også avtalt å sette opp felles produksjonslinjer for å produsere 125 mm stridsvognammunisjon for den ukrainske hæren.

Besøket var I sin helhet utformet for å feire den nære alliansen mellom Warszawa og Kiev. Etter at Duda hadde mottatt Zelenskyj med Polens høyeste militærdekorasjon, snakket Zelenskyj om et «vennskap for århundrer» mellom Ukraina og Polen. Men historiske konflikter ulmer likevel fortsatt under overflata.

Denne sommeren er 80-årsmarkeringen for ukrainske nasjonalisters og fascisters massakre av det som er estimert å ha vært fra 70 000 til 100 000 polakker i Volhynia og det østlige Galicia. Lederne og pådriverne for massemyrderiet glorifiseres av dagens ledelse i Kiev. Det ukrainske parlamentet og landets militærledelsen feiret den 1. januar 2023 i nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada 114-årsfødselsdagen til den notoriske fascisten, antisemitten og nazi-kollaboratøren Stepan Bandera, som med hans Organisasjon av ukrainske nasjonalister (OUN-B) og den paramilitære fløyen, Den ukrainske opprørshæren (UPA), spilte en sentral rolle i Holocaust og utryddingskrigen mot Sovjetunionen.

Den nåværende ukrainske regjeringen ser på seg selv som del av denne tradisjonen. Det ukrainske parlamentet Verkhovna Rada publiserte blant annet en tweet som viste et bilde av Valerii Zaluzhnyi, de ukrainske væpnede styrkers øverstkommanderende, under et portrett av Banderas likhet, og siterte ham for å si: «Den ukrainske nasjonalismens fullstendige og endelige seier vil først vinnes når det russiske imperiet ikke lenger eksisterer.»

Etter et offentlig ramaskrik i Polen ble det ukrainske Verkhovna Rada (parlamentet) tvunget til å slette innlegget. Men dette reduserer ikke glorifiseringen av Bandera og andre fascister i Ukraina. Zelenskyj-regimet bruker millioner på monumenter og ombenevning av gater til heder og ære for nazikollaboratører og nyfascister.

Polens høyreekstreme regjeringsparti Lov og Rettferdighet (PiS) forfølger også en ekstrem antiRussland kurs, og inngår åpent pakter med fascistiske og antisemittiske krefter. PiS’protest mot tweeten var i all hovedsak fordi den ukrainske regjeringens glorifisering av Bandera avslører krigens virkelige natur.

Ukraina fører ikke en «kamp for frihet», som Zelenskyj hevdet i Warszawa. Russlands reaksjonære invasjonen endrer ikke på det faktum at NATO fører en imperialistisk stedfortrederkrig i Ukraina mot nukleærmakten Russland. Ved deres systematiske militære omringing av Russland og bevæpning av Ukraina, provoserte det til slutt fram Putin-regimets militære respons. Nå eskalerer NATO systematisk konflikten for å underlegge seg det ressursrike landet. I prosessen er de ledende NATO-maktene også opptatt av kontrollen over selve Ukraina.

Den polske ledelsen la ikke for Zelensky på noen måte skjul på at de forventer deres del av av krigsbyttet. Duda oppfordret til at Warszawa måtte fortsette å være Ukrainas viktigste handelspartner i gjenoppbyggingsprosessen. Dagen før besøkte den tyske økonomiministeren Robert Habeck med en stor næringslivsdelegasjon Ukraina for å hevde Tysklands forlangender om en ledende rolle i gjenoppbyggingen.

Men NATO-maktene forfølger ikke bare deres økonomiske interesser. Bak kulissene har knivene lenge blitt slipt for den revansjistiske oppdelingen av Ukraina og hele Øst-Europa.

«Blant de lite diskuterte konsekvensene av krigen er gjenoppblomstringen av de territorielle konfliktene som ble resultatet av oppgjøret etter andre verdenskrig,» heter det i en nylig uttalelse fra World Socialist Web Site.

Tysklands styringsklasse har «ikke glemt at den polske byen Wroclaw en gang het Breslau og på begynnelsen av 1900-tallet var Det tyske rikets sjette største by.» Den polske regjeringen har heller ikke «glemt at byen Lviv i det vestlige Ukraina var kjent som Lwów, Polens tredje største by, før andre verdenskrig brøyt ut».

Slike vidtrekkende mål står på spill når imperialistmaktene ruster opp og forbereder seg på direkte intervensjon i krigen. Også her haster den polske regjeringen fram.

Jan Emeryk Rościszewski, den polske ambassadøren til Paris, truet i slutten av mars åpent med militær intervensjon, i et intervju med den franske fjernsynsstasjonen LCI. «Om Ukraina ikke forsvarer sin uavhengighet, da vil vi ikke ha noe annet valg, vi vil bli tvunget til å gå inn i konflikten,» sa han.

Rościszewskis trussel var som respons på den forverrede krisa i Ukraina. Militært, politisk, men også økonomisk er Zelenskyj-regimet under et enormt press ett år etter at krigen startet. NATO forfølger det erklærte målet å beseire Russland militært i Ukraina. Og det er åpenbart at de siste våpenleveransene ikke er nok for å få til det.

Den åpne kunngjøringen om direkte militær intervensjon er alarmerende, men ikke ny. Ungarns statsminister Viktor Orbán advarte ved slutten av mars om at europeiske stormakter var i ferd med å innlede samtaler om utplassering av «fredsbevarere».

Jaroslaw Kaczynski, lederen for regjeringspartiet PiS, hadde allerede for et år siden bedt om et «fredsbevarende oppdrag» fra NATOs side for å bistå Ukraina. Den pensjonerte amerikanske general Jack Keane tok i mai i fjor opp spørsmålet om en «internasjonal koalisjon» for å sikre kontrollen over Svartehavet mot Russland.

NATO-maktene har siden den gang vært stadig mer aggressive i deres krigsforberedelser. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kunngjorde i juni i fjor at militæralliansens hurtigreaksjonsstyrke på NATOs østflanke ville økes fra 40 000 opp til 300 000 tropper. NATO har de siste månedene utplassert titusenvis av tropper i Øst-Europa og jobber med å bygge opp en veritabel invasjonsstyrke. Polen spiller i dette arbeidet en sentral rolle.

Den amerikanske hærens første permanente garnisonen ble 22. mars offisielt åpnet i Poznan, som Det hvite hus allerede hadde bestemt seg for i fjor sommer. Dette er et åpent brudd på stiftelsesdokumentet fra 1997 av avtalen mellom NATO og Russland, NATO-Russia Founding Act, som forbyr «permanent stasjonering av betydelige kampstyrker» i medlemsland fra den tidligere Warszawa-pakten.

Polens forsvarsminister Mariusz Błaszczak jublet under åpningsseremonien: «Vi har slitt i årevis med dette ordet ‘permanent’, og nå har det blitt en realitet». Han refererte også til det nærliggende «Abrams Academy» i Biedrusko. Der trener og opplærer den amerikanske hæren polske soldater på de amerikanske Abrams M1A2 hovedstridsvognene. Polen kjøpte i fjor 250 av disse for kostnaden $ 4,75 milliarder.

Den høyreekstreme PiS-regjeringen har satt seg som mål å bygge opp Europas sterkeste landhær, og har for dette I år økt forsvarsbudsjettet til 4 prosent av BNP. Forsvarsminister Błaszczak kunngjorde nylig ankomsten av de første nyinnkjøpte amerikanske K2 og Abrams hovedstridsvogner. Polen har totalt bestilt over 1 000 stridsvogner. Polens hærs troppestyrker skal også økes massivt – fra dagens 164 000 opp til 300 000 soldater. I tillegg skal det bli ytterligere titusener til Nasjonalgarden.

Det ble i februar også kunngjort at en polsk frivillig legion (Polski Korpus Ochotniczy, PDK) ville bli dannet. Ifølge rapporter fant dannelsen sted i Kiev den 15. februar – med tilstedeværelse en representant for det ukrainske forsvarsdepartementet, flere polske frivillige, den polske arrangøren av legionen og sjefen for Det russiske korpset av frivillige.

De sistnevnte er en enhet av russiskfødte frivillige som ble dannet i august 2022 og siden 2014 har deltatt i krigen på Ukrainas side. Enhetens leder er den notoriske nynazisten Denis Nikitin. Han har nyligst skrytt av å ha angrepet russiske landsbyer med hans enhet, bak frontlinjene, nært den russiske byen Bryansk.

Utplasseringen av kommandoenheter som PDK, rekruttert fra NATO-land, kan bare anses som en forløper for utplasseringen av NATOs bakkestyrker. Mer enn 150 spesialstyrker fra Storbritannia, USA, Frankrike og andre NATO-land opererer allerede inne i Ukraina.

De massive NATO-manøvrene som de kommende ukene og månedene skal finne sted – deriblant Defender Europe 23, Baltops 23, Sea Breaze 23 og Air Defender 23 – involverer titusenvis av NATO-tropper, og tar i stigende grad form av et springbrett for direkte militær intervensjon.

I Polen er forberedelsene til den storstilte NATO-manøveren Anakonda 23 i full sving. Rundt 10 000 polske soldater og nesten 3 000 soldater fra allierte NATO-land skal mobiliseres fra 17. april til 16. mai. Øvelsene skal foregå på Polens hovedtreningsområde og på treningsområder i Estland, Latvia, Litauen og Sverige.

Loading